I Norge får alle 55-åringer tilbud om tarmscreening. Tarmscreening er et viktig forebyggende tiltak som gjør det mulig å oppdage sykdommen tidlig.
– Tarmkreft er samtidig nært knyttet til levevanene våre, og det er anslått at om lag halvparten av alle tilfeller kunne vært unngått gjennom sunne levevaner. Til tross for dette gis det i dag ingen råd eller veiledning om hva man selv kan gjøre for å forebygge kreft som en del av det organiserte screeningtilbudet, sier Anette Hjartåker. Hun er leder av studien og er professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo.
I den nye studien vil forskerne undersøke om screeningarenaen kan brukes mer aktivt, og støtte opp under levevaner som er forbundet med redusert risiko for tarmkreft og andre kroniske sykdommer.
Undersøker effekten av persontilpassede råd i Tarmscreeningprogrammet
I samarbeid med Folkehelseinstituttet har forskere ved UiO nå startet et større forskningsprosjekt som skal avdekke om persontilpassede kost- og livsstilsråd, gitt parallelt med tarmscreening, kan gi bedre helse. Prosjektet er en del av det større KoloPrev-prosjektet med fokus på hvordan kosthold og livsstil bedre kan integreres i tarmscreeningtjenesten.
– Planen er å rekruttere 32 000 deltakere fra det nasjonale tarmscreeningprogrammet. Nylig fikk de første 55-åringene invitasjon til studien i sine Helsenorge-innbokser, forteller Ane Sørlie Kværner, postdoktor i forskergruppen.
Kjernen i studien er et digitalt kost- og livsstilsspørrekjema hvor deltakerne umiddelbart etter utfylling får persontilpassede tilbakemeldinger på sine kost- og levevaner. Hvor ofte deltakerne får slike tilbakemeldinger varierer mellom de ulike gruppene i studien. Noen deltakere får også tilbud om kostholdsveiledning over telefon og inviteres til halvårlige digitale foredrag.
– Hvorvidt denne typen lavterskeltilbud er tilstrekkelig til å endre levevaner – og om endringene er av et omfang som gjør at de vil ha betydning for helsa, gjenstår å se, fortsetter Kværner.
Deltakerne vil følges aktivt over en periode på to år.
Fra observasjonsstudier til kontrollert forsøk
Det finnes allerede indikasjoner på at det å kombinere screening og livsstilsendringer kan ha god effekt. I en nylig publisert studie, gjennomført i samarbeid med forskere fra Harvard, fant forskergruppen at personer som deltok på screening og samtidig gjorde positive endringer i livsstilen, hadde redusert risiko for tarmkreft og andre kroniske sykdommer. Motsatt var en forverring av livsstilen forbundet med økt risiko. Disse funnene bygger på observasjonelle studier.
– Den nye norske studien er designet som et kontrollert forsøk som skal undersøke om persontilpassede råd, gitt som en integrert del av screeningtilbudet, faktisk fører til livsstilsendringer. Vi vil også finne ut om dette på sikt også gir redusert sykdomsrisiko – slik som vi observerte i de amerikanske kohortstudiene, sier Hjartåker.
Det endelige svaret på dette får forskerne først i 2040 når de innhenter registerdata om kreftforekomst og dødelighet på samtlige deltakere.
Bred deltakelse er avgjørende
En kjent utfordring med kliniske studier, særlig livsstilsstudier, er at deltakerne ofte skiller seg fra befolkningen for øvrig. For å oppnå størst mulig forebyggende effekt er det viktig å nå bredt og sikre at ulike sosiodemografiske grupper er godt representert.
– Et særtrekk ved denne studien er at vi, gjennom tilgang til sosiodemografiske opplysninger fra Statistisk sentralbyrå, kan undersøke hva som kjennetegner dem som takker ja til å delta, sammenlignet med dem som ikke ønsker å delta. Dette vil gi oss svar på om vi når tilstrekkelig bredt, og eventuelt hvem vi ikke når, forklarer Monica Linnea Dahlgren, ph.d.-stipendiat i forskergruppen.
Må ikke svekke deltakelsen i Tarmscreeningprogrammet
Alle kliniske studier krever enn viss innsats fra deltakerne, og denne studien er ikke et unntak. Det er derfor viktig å følge nøye med på om den ekstra belastningen studien medfører har noen uheldige konsekvenser for oppslutningen om Tarmscreeningprogrammet, som allerede er lavere enn ønskelig, på rundt 50%.
– Vi håper imidlertid at muligheten for å få persontilpassede tilbakemeldinger på kostholdet og levevanene kan appellere og potensielt bidra til å nå grupper vi ikke ellers ville nådd i Tarmscreeningprogrammet, forteller Dahlgren.
Hvordan oppleves det å få råd i en screeningsituasjon?
Like viktig som deltakeroppslutning og bredde er deltakernes egne erfaringer med intervensjonen: Hvordan opplever de det å få personlige råd som en del av et screeningtilbud – en setting der de kanskje ikke forventer tilbakemeldinger på kosthold og levevaner?
Kunnskap om deltakernes erfaringer og perspektiver vil være viktig for hvordan man utformer et eventuelt fremtidig helsetilbud.
Vi håper studien kan være ett skritt på veien mot en mer helhetlig tilnærming til kreftforebygging, med potensielle ringvirkninger utover kreftomsorgen, avslutter Hjartåker.
Mer om prosjektet og forskningen bak
Vil du vite mer om hvordan kosthold og livsstil kan forebygge kreft? Her finner du lenker til forskergruppen og prosjektsidene ved Universitetet i Oslo: