English version of this page

Forenklet diagnostisering av cøliaki

Diagnostisering av cøliaki krever vevsprøve fra tarmen og kan være veldig ubehagelig. Forskere ved fakultetet har utviklet en blodprøvetest som gir deg svaret raskt og smertefritt.

Bilde av tarmtotter ødelagt av cøliaki

Til venstre: Frisk tolvfingertarm. Til høyre: Tolvfingertarm med tarmtotter ødelagt av cøliaki. Foto: UiO.

Så mange som 100 000 nordmenn kan lide av cøliaki. Ved cøliaki tror immunforsvaret at gluten er et virus eller en bakterie. Dette gjør at kroppen setter i gang en unødvendig betennelsesreaksjon i tarmen, en såkalt autoimmun reaksjon. Vev og enzymer blir angrepet. Tarmtottene blir ødelagt og pasienten kan bli utsatt for vekttap, redusert opptak av næring og magesmerter.

Ubehagelig diagnostisering

Hvis du mistenker at du har cøliaki må du i dag gjennom en omfattende utredning. Mens du spiser gluten må du ta en blodprøve etterfulgt av en vevsprøve av tarmen. Hvis du har gått på en diett uten gluten må du begynne å spise gluten igjen. Har du cøliaki kan det gi smerter og mye ubehag.

Vevsprøvene blir tatt med gastroskopi, som betyr at du får ført en slange ned gjennom halsen og helt ned i tolvfingertarmen. Vevsprøven må til for å være helt sikker på diagnosen. Dette kan være veldig ubehagelig og barn blir lagt i narkose under en slik undersøkelse. 

Forskere ved fakultetet har nå utviklet en ny blodprøvetest som gjør det mye enklere å stille diagnosen cøliaki.

Les sak om blodprøvetesten på nrk.no.

Kroppens immunforsvar misforstår

Bilde av postdoktor Asbjørn Christophersen
Postdoktor Asbjørn Christophersen, UiO. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Postdoktor Asbjørn Christophersen forklarer:

– Når maten du spiser blir tatt opp i tarmen blir den kuttet opp i bittesmå biter og vist frem til T-cellene på såkalte HLA-molekyler.

HLA-molekylene viser frem ulike biter av det du får i deg utenfra, samt det som er inni cellene. 

T-cellene har så som oppgave å overvåke celler for å se om de er infisert av virus eller bakterier.  

Ved cøliaki tror T-cellene at gluten er et virus eller en bakterie.

– T-cellene gir andre immunceller beskjed om å angripe både selve glutenproteinet, men også celler og et enzym som binder til seg gluten, utdyper Christophersen.

På den måten får du en betennelse i tarmen. 

Holder med fastlege

Så fort prøven blir godkjent og kommer på markedet kan du i prinsippet ta en blodprøve hos fastlegen. Blodprøven blir så sendt til et laboratorium som utfører testen.

Et reagens sammensatt av HLA-molekyler og biter av gluten blir tilsatt. Et reagens er et stoff som blir tilsatt noe for å påvise innholdet av et annet stoff. Reagenset i dette tilfellet binder seg til T-cellene som er i blodprøven. I tillegg blir det tilsatt magnetiserte antistoffer som igjen binder seg til reagenset. 

– Når vi lar blodcellene renne gjennom en magnetisert søyle blir cellene som reagerer på gluten hengende igjen i søylen mens alle de andre cellene renner igjennom. Vi ser at cøliakere har et mye høyere antall glutenreaktive T-celler i blodet enn hos de som ikke har cøliaki. Nivået er mer eller mindre uavhengig av hvor mye gluten de spiser, sier Christophersen.

Dette betyr at vi kan diagnostisere cøliaki helt uavhengig av om du spiser gluten eller ikke. Du slipper dermed også ubehaget som inntak av gluten kan føre til. For ikke å snakke om at du slipper gastroskopien. Diagnostiseringen blir både mer effektiv og mer behagelig for pasienten.

Bygger på eksisterende forskning

Metoden for å påvise celler som reagerer på gluten i blod bygger på en metode utviklet av Mark Jenkins sin gruppe i mus. De klarte å studere sjeldne T-celler med svært lav frekvens. Mark Jenkins er professor og leder immunologisenteret ved University of Minnesota.

– Vi har forandret metoden noe og bruker den i mennesker. Vi er de første som ser potensialet for å bruke den til å påvise en sykdom, forklarer Asbjørn Christophersen.

Stor klinisk studie

Forskerne kjører nå en stor klinisk studie med tre grupper. Cøliakere, helt friske og personer med cøliakiliknende symptomer. 

Det er viktig å ha med gruppen med cøliakilignende symptomer fordi mange av disse pasientene kommer til å ta samme test. Dette vil også være med på å vise om disse sistnevnte pasientene har tegn til en T-cellereaksjon mot gluten slik vi ser ved cøliaki.

Christophersen håper å få testen ut på markedet i løpet av få år:

– Vi er nå i kontakt med flere ledende internasjonale selskaper som er interesserte i å bruke teknikken for diagnostisering av cøliaki, sier han.

Teknikken kan også hjelpe til med å utvikle en vaksine for cøliaki. Målet med en vaksine er at personen som har fått vaksinen utvikler såkalte regulatoriske T-celler. Dette er T-celler som kan dempe immunforsvarets uønskede respons på gluten. 

– Samtidig jobber vi med å optimalisere metoden ytterligere, sier Asbjørn Christophersen.

Bilde av professor Knut Lundin
Professor Knut Lundin med et endoskop som blir brukt til å ta vevsprøver. Foto: UiO.

Se innslag sendt på Dagsrevyen 21.09.2015.

Resultatet av mangeårig arbeid

Christophersen påpeker at arbeidet har utgangspunkt i arbeidet til veilederne hans, professor Ludvig M. Sollid og førsteamanuensis Shuo-Wang Qiao.

Forskningen til Sollids gruppe, Senter for immunregulering (CIR), er verdensledende innen cøliaki. Et tidligere medlem av Sollids gruppe, Hanne Quarsten, utviklet reagenset med HLA-molekyler og glutenrester.

– Det er et resultat av mangeårig basalforskning. Forskning som tilsynelatende ikke har hjulpet pasientene direkte. Men nå har vi på grunnlag av forskningen kommet dithen at vi kan gi noe tilbake til pasientene. Det er de som har gitt oss blod og vevsprøver i en årrekke. Dette er helt avgjørende materiale for forskningen.

En forutsetning for denne og mange andre studier i Sollids forskningsruppe er det tette samarbeidet med professor Knut E. A. Lundin, UiO.

– Uten god kontakt og tilgang til pasientene er det også vanskelig å drive basalforskningen. Lundin har også stått sentralt i utviklingen av den diagnostiske testen, avslutter Asbjørn Christophersen.

Knut E. A. Lundin er også overlege ved Seksjon for Gastromedisin, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, OUS, Rikshospitalet.

Forskningen er en del av UiOs satsning på Livsvitenskap.

 

Av Thomas Olafsen
Publisert 20. sep. 2015 19:17 - Sist endret 23. apr. 2019 13:18