English version of this page

Ny innsikt i brystkreft

Forskere har funnet ut hva som skjer når normale celler utvikler seg til brystkreft. Funnet kan føre til mer skreddersydd behandling, med riktig behandling i riktig dose til riktig pasient.

Over 3400 personer ble diagnostisert med brystkreft i 2016, ifølge tall fra Kreftforeningen. Å forstå mer av hvordan brystkreft utvikler seg kan gi mer skreddersydd behandling, med riktig behandling i riktig dose til riktig pasient. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Brystkreft kan arte seg forskjellig fra pasient til pasient, og svulster hos én kan være svært ulike fra svulster hos en annen. Vi vet at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen spiller en viktig rolle i utviklingen av sykdommen. Derfor deles også brystkreftsvulster i to hovedgrupper ved diagnostisering; østrogenreseptor-positive svulster (ER-positiv) og østrogenreseptor-negative svulster (ER-negativ).

– Med dette mener vi at vi skiller mellom svulster som har reseptoren for hormonet østrogen og de som ikke har den. Denne inndelingen av svulstene har betydning for hvordan sykdommen kan behandles, forteller forsker Thomas Fleischer.

Fleischer og kolleger ved UiO, OUS og Ahus har nå funnet en del av forklaringen på hvorfor en svulst er ER-positiv eller ER-negativ.

– Vi har funnet epigenetiske forandringer (DNA-metylering) som er spesifikke for ER-positive brysttumorer. Funnet bekrefter at dette faktisk er to helt forskjellige brystkrefttyper som skal behandles forskjellig, sier han

Fra venstre Vessela Kristensen, Thomas Fleischer og Xavier Tekpli. Foto: Daniel Nebdal, OUS.

Over 3400 personer ble diagnostisert med brystkreft i 2016, ifølge tall fra Kreftforeningen. Å forstå mer av hvordan brystkreft utvikler seg kan gi mer skreddersydd behandling, med riktig behandling i riktig dose til riktig pasient.

– Resultatene fra denne studien bidrar først og fremt med ny innsikt i de biologiske mekanismene som forårsaker ER-positiv brystkreft. Men slik innsikt vil også kunne føre til bedre behandling på sikt, sier forskeren.

Svulstenes egenskaper

ER-positive er den største undergruppen av brystkreft med omtrent 70% av tilfellene, og denne grupperingen avgjør hvilke behandlinger som er tilgjengelig for pasientene.

– Det å forstå den grunnleggende biologien i ER-positiv brystkreft er svært viktig for å komme til bunns i hvordan svulstene i denne undergruppen oppfører seg, hva som driver dem, og hva vi kan gjøre for å behandle dem bedre, forklarer Fleischer.

Disse analysene kan gi også si noe om hvor aggressive svulstene er, med andre ord hvor rask celledelingen foregår og hvor raskt spredning svulstene har.

– Selv innenfor undergrupper så har vi veldig store forskjeller på hvor lenge pasientene overlever. Noen hadde kanskje ikke trengt å få behandling i det hele tatt og overlevd 20 år, mens andre pasienter dør innen 2-3 år etter diagnosen, sier han.

– Dermed er den klinisk nytten i å forstå ER-positiv sykdom bedre, veldig stor.

Hormonell blokkering av østrogen

I svulster som er ER-positive vil østrogen binde seg til østrogenreseptorene.

– Det betyr at vi kan behandle disse svulstene hormonelt. Fordi hvis reseptorene først er der, så kan de blokkeres. Denne behandlingen virker heldigvis veldig bra for mange, forklarer professor Vessela Kristensen.

Utfordringen er med svulster som ikke har østrogenreseptoren på overflaten.

– Da kan vi ikke blokkere den fordi det ikke er noe å blokkere, og svulsten vokser uansett. Her må vi gjøre noe annet for å behandle pasienten, sier hun.

DNA-metylering – kontroll på genenes uttrykk

DNA-metylering er en mekanisme som påvirker og kontrollerer hvordan genene våre uttrykker seg.

– Vi har funnet at unormalt lav metylering i ER-positiv brystkreft aktiverer celledeling og svulster, sier Fleischer.

Kristensen forklarer det slik:

– Vi har på en måte funnet feil i kontrollelementer som gjør at svulstceller eller kreftceller ser ut som de ser ut, sier hun.

Assosiasjonstester

For å forstå hva som driver disse brystkrefttypene bruker forskergruppen avanserte modeller hvor de analyserer store mengder data.

– Vi utfører milliarder av assosiasjonstester mellom DNA metylering og genuttrykk, sier Fleischer.

– Metoden her kan også anvendes ved andre sykdomstilfeller, og er derfor et verdifullt verktøy for andre forskere.

 

Referanse

Thomas Fleischer og Xavier Tekpli m.fl. DNA methylation at enhancers identifies distinct breast cancer lineages. Nature Communications, 2017, 8 (1379); DOI: 10.1038/s41467-017-00510-x

Artikkelen er et resultat av arbeidet til Thomas Fleischer og Xavier Tekpli, i forskningsgruppen til professor Vessela Kristensen.


Kontakt

Forskergruppe

Vi forsker på

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 6. juli 2018 16:25 - Sist endret 30. juli 2018 10:20