Hvorfor får noen mer alvorlig MS enn andre?

Multippel sklerose (MS) er en sykdom hvor immunsystemet feilaktig angriper hjernen og ryggmargen. Dette gir både akutte sykdomsutbrudd, såkalte attakker som lammelser i bena. Det fører også til mer langsiktig nedbryting av vev i nervene, kalt gradvis forverring. Det er ca. 13.000 personer med MS i Norge i dag.

Noen pasienter opplever kun noen få slike attakker og kan leve stort sett som normalt, til og med løpe maraton med MS. Andre kan bli sterkt handicappet av sykdommen, havne i rullestol og bli uføre.

– De siste årene har vi tatt i bruk svært gode behandlinger som slår ned de akutte utbruddene i sykdommen. Disse er effektive og fungerer godt, sier professor Hanne Flinstad Harbo.

– Men til tross for denne behandlingen har vi ingen behandling som kan bremse den gradvise forverringen som mange personer med alvorlig MS opplever, sier hun.

Nå har forskere i MS-forskergruppen i Oslo bidratt til å finne en genetisk variant som øker sykdomsutviklingen ved MS. Funnet gir håp om behandling for pasienter med den mest alvorlige typen MS.

Gruppen ledes av professor Hanne Flinstad Harbo, og i tillegg har også professor Elisabeth G. Celius, professor Tone Berge, forsker Steffan Bos-Haugen, bidratt. Studien er et resultat av et stort internasjonalt forskningssamarbeid hvor MS-forskergruppen i Oslo deltar, publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Funnet gir en forklaring til pasienter som blir mye dårligere enn andre

– Den genetiske varianten har noe å si for hvordan MS utvikler seg. Vi ser at personer med denne varianten blir mye raskere dårligere av sykdommen, og oftere uføre over tid, sier professor Elisabeth G. Celius.

Det er det første virkelige gjennombruddet i forståelsen av alvorlighetsgraden av MS. Dette er første gangen forskere klarer å finne en forklaring hvorfor noen pasienter med MS blir så mye dårligere og får en mer alvorlig type MS, enn andre.

– Dette funnet gir en del pasienter forklaring på hvorfor de blir så dårlige til tross for behandlingen vi kan tilby, sier hun.

Målet er å utvikle behandling for den mest alvorlige typen av MS

Funnet gir også muligheter for å utvikle medisiner mot den alvorlige typen MS. Målet er å bekjempe denne gradvis forverringen av sykdommen hos pasientene.

– Denne genvarianten åpner opp for nye mål for behandling, sier Celius, og forklarer:

– Ved å forstå hvordan genvarianten påvirker utviklingen av MS, kan vi kunne utvikle nye medisiner som kan forhindre denne påvirkningen. Da kan vi bremse sykdomsforverringen.

For forskerne har det vært fortvilende å ikke kunne tilby behandling til pasientgruppen med den mest alvorlige typen MS.

– Så dette er svært gode nyheter både for pasientene, men også for oss som har jobbet med dette i mange år. Dette gir oss et nytt verktøy for å utvikle god behandling også for disse MS-pasienten, sier Flinstad Harbo.

Både et nevro-gen og et virus-gen involvert

Genvarianten som forskerne har identifisert er lokalisert mellom to gener. Ingen av disse har tidligere vært koblet til sykdommen MS.

Det første er et nevro-gen som er involvert i reparasjon av skadede celler i nervesystemet. Det andre er et virus-gen som bidrar til å kontrollere og gi motstand mot virusinfeksjoner i kroppen.

– Våre funn tyder på at kroppens evne til reparasjon i nervesystemet, og kroppens motstandskraft mot virus, bestemmer hvordan sykdommen utvikler seg, sier Celius.

Fremover vil forskerne se på om det er nevro-genet eller virus-genet som har størst betydning for utviklingen av MS.

Genvarianten svekker evnen til å lære noe nytt og ta til seg kunnskap

– Vi vet at personer som har denne genvarianten har svekket evne til å lære noe nytt og ta til seg kunnskap. Så vi tror at dette er grunnen til at de raskt blir så mye dårligere når de har MS, sier hun.

Professoren forklarer at pasienter med denne genvarianten for eksempel trenger hjelpemidler for å bevege seg, nesten fire år tidligere enn andre pasienter.

Muligheter for å angripe og behandle MS fra to fronter

Tidligere studier har vist at en persons risiko for å utvikle MS henger sammen med feil i immunforsvaret, som er kroppens forsvarslinje. Noe av dette kan behandles med de medisinene vi har i dag. Disse påvirker immunforsvaret og slik slår de ned sykdomsutbrudd.

– Men dette er ulike mekanismer. Betennelser og akutte sykdomsutbrudd kan vi behandle, men nervesystemets evne til å reparere seg selv kan vi i dag påvirke i liten grad, sier Celius.

Studien viser at det er andre mekanismer som er involvert i sykdommen ved den alvorlige formen for MS enn den atakkvise formen.

– Nå må vi rette fokus mot andre mekanismer i nervesystemet som er involvert i MS, for å utvikle bedre behandlinger for alle pasientene, sier hun.

– Kanskje kan vi etter hvert kunne angripe sykdommen fra to fronter, med kombinasjoner av medisiner, legger hun til.

Nordiske data på MS-pasienter sentrale i internasjonal forskning

Det er forskere i to store internasjonale forskningskonsortier som har slått seg sammen for å undersøke de genetiske faktorene som påvirker utviklingen av MS, The International Multiple Sclerosis Genetics Consortium (IMSGC) og The MultipleMS Consortium.

Studien har undersøkt data fra mer enn 22.000 personer med MS. MS-forskergruppen i Oslo og kolleger fra Sverige og Danmark har bidratt vesentlig med prøver og gode kliniske langtidsdata.

– Vi er veldig stolte av det norske og nordiske bidraget. Vi har så gode data på våre pasienter fordi vi kan følge dem over mange år med blodprøver og måle hvor raskt de blir verre. Pasienter jeg tok blodprøver av for 30 år siden har vi gode data på utviklingen av funksjonshemming, sier hun.

– Langtidsdata på pasienter fra de nordiske landene er den store styrken i dette samarbeidet, mener Celius.

Brukt avansert statistikk for å knytte gener til egenskaper ved sykdommen

Forskerne utførte en såkalt genomvid assosiasjonsstudie (GWAS). Det er en metode som bruker avansert statistikk for å knytte genetiske varianter til bestemte egenskaper til en sykdom.

I denne studien undersøkte de egenskaper knyttet til alvorlighetsgraden i MS. Dette inkluderte tiden det tok for hver enkelt pasient å gå fra en diagnose til et gitt nivå av funksjonshemming. Her kombinerte de data fra over 12.000 personer med MS.

Etter å ha først identifisert genvarianten, utførte forskerne en ny studie med 10.000 personer med MS. Dette gjorde de for å kunne bekrefte de første funnene.

Kan også ha betydning for andre sykdommer

Celius påpeke at dette funnet også kan ha betydning for andre nevrodegenerative sykdommer hvor pasientene opplever en gradvis forverring.

– Dette kan være sykdommer som demens eller hjerneslag, hvor evnen til å reparere etter slag blir dårligere. Dette vet vi foreløpig ikke, men det vil være veldig interessant å undersøke videre, sier hun.

Referanse

The International Multiple Sclerosis Genetics Consortium & The MultipleMS Consortium: Locus for severity implicates CNS resilience in progression of multiple sclerosis. Nature 2023. https://www.nature.com/articles/s41586-023-06250-x

Kontakt

• Hanne F. Harbo
• Elisabeth G. Celius
• Tone Berge (epost)
• Steffan D. Bos-Haugen (epost)

Les mer

• Nytt genkart for Multippel Sklerose

• Forstår mer av MS-pasienters immunsystem ved hjelp av kunstig intelligens