Plateepitelkreft er en form for hudkreft som oppstår i det ytterste hudlaget på kroppen. Det er en den nest vanligste formen for hudkreft i verden.
Som med andre former for hudkreft er soling en hovedårsak til plateepitelkreft. Risikoen øker også drastisk hvis du står på immundempende medisiner.
Immundempende medisiner demper immunforsvarets evne til å stå imot kreft
En pasientgruppe som må gå på slike medisiner er personer som har fått et nytt organ ved transplantasjon.
Immunforsvaret beskytter kroppen mot det den anser som fremmed. For å unngå at immunforsvaret angriper der nye organet får derfor pasientene sterke immundempende medikamenter. Disse må de bruke resten av livet.
Men medisinene demper også immunforsvarets mulighet til å gjøre jobben sin mot andre inntrengere, også de farlige.
– Immundempende medisiner demper immunforsvarets evne til å stå imot kreft. Så i tillegg til å beskytte er de også kreftfremkallende og kreftforsterkende, sier Petter Gjersvik.
Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og lege ved Seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus.
– Vi vet at organtransplanterte har en betydelig økt risiko for å utvikle plateepitelkreft i hud. Det har vi visst lenge, forteller Gjersvik.
– Det som er mer uklart er om det går dårligere med denne pasientgruppen enn personer med samme krefttype som ikke har fått et transplantert organ, sier han.
Hvordan utvikler hudkreft seg hos organtransplanterte?
Gjersvik og kolleger ønsket å få mer kunnskap om hvordan plateepitelkreft utvikler seg. I en ny studie har de sett på hvordan det går med pasienter med denne formen for hudkreft.
De sammenlignet sykdomsutviklingen hos to grupper: hudkreftpasienter som går på immundempende medisiner etter en transplantasjon, og hudkreftpasienter som ikke står på disse medisinene.
Resultatene viser at organtransplanterte pasienter får mange flere svulster av denne typen hudkreft enn de ikke-transplanterte.
Resultatene viste også at kreften sprer seg oftere hos denne pasientgruppen. De dør også oftere av plateepitelkreft enn andre pasienter med samme krefttype.
Pasientene bør beskytte seg mot sol og sjekke huden regelmessig
– Studien er en påminnelse om at organtransplanterte må gjøre det de kan for å redusere risikoen for å utvikle hudkreft, sier Gjersvik.
– Dette kan de gjøre ved å beskytte seg mot unødvendig soleksponering. De må sjekke huden sin regelmessig, og hvis de finner klumper eller flekker i huden de lurer på, må de søke lege, sier han.
Organtransplanterte får flere kreftsvulster i huden og mer spredning
Professoren forklarer at plateepitelkreft vanligvis oppstår som flekker eller svulster i huden. I denne studien var det en klar forskjell mellom de to gruppene.
– Når organtransplanterte først får én svulst, får de ofte veldig mange. Over halvparten av pasientene som har fått krefttypen får minst én svulst til. Det er ikke bra, sier professoren.
Forskerne så også at de organtransplanterte pasientene oftere hadde spredning av kreften til lymfeknuter og andre organer.
– Vi fant at kreften sprer seg ofte hos disse pasientene. De har en 1,5 ganger større risiko for å få spredning, sier han.
Organtransplanterte fikk hudkreften tidligere i livet
Pasientenes alder utgjorde en stor forskjell. Organtransplanterte får hudkreften tidligere i livet.
– Plateepitelkreft er vanligvis en «gammelmannssykdom» her i landet. Gjennomsnittsalderen for de ikke-transplanterte pasientene i denne studien var rundt 79 år, sier Gjersvik.
– Gjennomsnittsalderen for de transplanterte var rundt 60 år. I denne sammenhengen er det relativt ungt, legger han til.
Flere dør av plateepitelkreft blant de organtransplanterte
De fleste med denne formen for hudkreft dør av andre årsaker enn hudkreft. Men andelen som dør av hudkreften er høyere blant de organtransplanterte enn blant de ikke-transplanterte.
– Det er relativt få pasienter som dør av plateepitelkreft i huden. Det har to årsaker: Svulsten er vanligvis, men ikke alltid, lett å fjerne med en enkel operasjon. I tillegg er mange så gamle at de dør av andre årsaker, sier Gjersvik.
Lik oppfølging av pasienter gir gode data for forskning
Ifølge Gjersvik står Norge i en særstilling når det gjelder å undersøke utbredelsen av kreft blant organtransplanterte. Det er det spesielt to grunner til.
– Alle organtransplantasjoner i Norge skjer på Rikshospitalet. Det innebærer at vi har en tilnærmet lik oppfølging av alle pasientene, og at de aller fleste får de samme medisinene, påpeker han.
Det gjør at det er lett å sammenligne hvordan det går med pasientene. Det gir gode registerdata.
– I tillegg har vi i Norge Kreftregisteret som er verdenskjent for gode data på utbredelsen av kreft. Dette er en gullgruve for epidemiologiske forskere, mener professoren.
Data på nesten 48 000 personer med plateepitelkreft gjennom mer enn 50 år
– Utgangspunktet for studien vår var et veldig solid datamateriale. Vi hadde veldig gode data, helt fra 1968, med nesten 48 000 personer som hadde fått plateepitelkreft sier Gjersvik.
Omtrent 1200 av dem var organtransplanterte og hadde stått på immundempende medisiner.
Vi må finne mindre kreftfremkallende medisiner
Takket være medisinske fremskritt innen transplantasjonsmedisin lever nå organtransplanterte pasienter lengre enn tidligere.
Lengre levetid etter transplantasjon betyr også at det blir stadig viktigere å se på langtidseffektene av medisinene som pasientene får. Hvilke konsekvenser har medisinene for pasientene på lang sikt?
– Antallet tilfeller av plateepitelkreft har gått ned over tid. Det er fordi vi i dag bruker mindre kreftfremkallende medikamenter enn tidligere. Men fortsatt er det behov for medisiner som gir mindre kreft, avslutter Gjersvik.
Mer om hudkreft
Hudkreft er ondartet svulst i huden. Det er tre vanlige former for hudkreft.
Basalcellekreft er den vanligste typen kreft som oppstår i basalcellene i overhuden. Typiske symptomer inkluderer en liten, hudfarget knute med en hevet rand og et sår i midten. Denne typen hudkreft har vanligvis lav dødelighet og sprer seg sjelden.
Plateepitelkreft oppstår fra epitelceller i overhuden. Vanlige steder for plateepitelkarsinom inkluderer ørene, pannen, kinnbeina og nesen. Symptomene kan starte som tørre, flassende flekker som utvikler seg til sår eller svulster. Prognosen er generelt god i tidlige stadier, men ubehandlet kan kreften spre seg og bli dødelig.
Malignt melanom/føflekkreft er en ondartet svulst som oppstår fra pigmentceller i huden. Det kan utvikles fra føflekker, men kan også oppstå uavhengig av dem. Symptomer inkluderer en svartpigmentert flekk eller endringer i en eksisterende føflekk. Malignt melanom kan spre seg til andre organer, lymfeknuter eller andre deler av huden. Prognosen er generelt god hvis svulsten oppdages og behandles tidlig, men kan også være svært alvorlig.
Symptomer ved hudkreft
- sår i huden som blør lett og ikke gror
- rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
- misfargede knuter i huden som vokser
- eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Hvordan beskytte huden din best mulig
- Begrens tiden i sterk stol
- Oppsøk skygge
- Bruk klær, noe på hodet og solbriller
- Bruk rikelig med solkremm faktor 30 eller høyere
- Ikke bruk solarium
Hudkreft screening etter organtransplantasjon
Alle organtransplanterte går gjennom en form for screening. Pasientene blir fulgt tett opp av både organspesialister, fastleger og hudleger. Pasientene som tidligere har hatt plateepitelkreft eller en annen form for hudkreft eller solskader, følges svært tett opp.
Kilder: Store medisinske leksikon, Kreftforeningen
Referanse
Gjersvik, P., Falk, R. S., Roscher, I., Rizvi, S. M. H., et al. (2023). Rates of Second Tumor, Metastasis, and Death From Cutaneous Squamous Cell Carcinoma in Patients With and Without Transplant-Associated Immunosuppression. Jama Dermatology. DOI: 10.1001/jamadermatol.2023.2029