Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Bernd Epe, Johannes Gutenberg University, Mainz, Tyskland
- 2. opponent: Professor Marit Otterlei, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim
- 3. medlem av vurderingskomitéen: Professor Philippe Collas, Avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Linda H. Bergersen, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder
- Professor Arne Klungland, CMBN, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Mangel på funksjonelle DNA-reparasjonsprotein fører til embryodød, lymfekreft og nevrodegenerasjon.
Cand.scient. Liv Kleppa og samarbeidspartnarar har funne at mutasjonar i genet som kodar for flap endonuklease 1 (FEN1) protein gir lymfekreft og embryodød i mus. FEN1 enzymet er høgt uttrykt i celler som deler seg, og det er eit svært mobilt protein som raskt blir rekruttert til område med DNA-skade. I avhandlinga er fluorescensmerka FEN1 brukt for studie av proteinlokalisering og mobilitet av FEN1 i celler og vev frå mus. Studiet inneheld konstruksjon av totalt tre musemodellar og karakterisering av FEN1 si rolle i fjerning av DNA-overheng (flap) i DNA-baseutkuttingsreparasjon (BER) og under DNA-kopiering. Arbeidet inkluderer òg funn av ein ny mutasjon i Cockayne syndrom gruppe A (CSA) genet i to brør med Cockayne syndrom (CS). Cellene i kroppen vår blir utsette for tusenvis av DNA-skadar kvar dag, i form av kjemiske modifiseringar, basetap og trådbrudd. Små baseendringar i DNA kan fjernast av DNA baseutkuttingsreparasjon (BER). DNA-overheng danna undervegs i BER-prosessen blir fjerna av FEN1. Mangel på FEN1 gir tidleg embryodød. Større DNA-skadar kan oppstå etter t.d. UV-stråling, og forstyrra DNA-heliksen, desse blir fjerna av nukleotidutkuttingsreparasjon (NER). Om desse DNA-skadane oppstår i område som skal kodast om til RNA på veg til protein, kan heile prosessen, kalla transkribering, stoppa opp. Cellene har ein transkripsjonskopla (TC) variant av NER, der CSA proteinet er viktig. Mutasjonar i genet som kodar for CSA gir Cockayne syndrom og mangel på TC-NER i pasientcellene. Cockayne syndrom er ein sjeldan arveleg recessiv nevrodegenerasjonssjukdom. CS-pasientar er kortvaksne, har lite hovud, blir døve, mistar språket, får problem med muskelkoordinasjonen, taper underhudsfeitt, viser teikn på for tidleg aldring, og huda er overømfintleg for sol.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.