Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Anne Eskild, Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus/ Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- 2. opponent: Førsteamanuensis Yngve Anton Figenschau, Institutt for Medisinsk Biologi, Det helsevitenskaplige fakultet, Universitetet i Tromsø
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Petter Urdal, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Ludvig M. Sollid, Senter for immunregulering, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Lars Mørkrid, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Forsker Nancy Odden har gjennom sin doktorgradsavhandling undersøkt om to potensielle biologiske markører, adiponectin og suPAR (soluble Urokinase Plasminogen Activator Receptor), kan forutsi pre-eklampsi (svangerskapsforgiftning) hos gravide kvinner og om det nyfødte barnet er affisert av mors pre-eklamptiske tilstand. Blodprøver fra mor ble samlet inn tidlig i svangerskapet og fra barna umiddelbart etter fødsel (navlestrengsblod). Gjennom fire kliniske studier på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, fant hun følgende:
• Adiponectin og suPAR er ingen tidlige markører på pre-eklampsi målt hos gravide kvinner i første trimester.
• Ingen av markørene viste endret nivå hos nyfødte fra mødre med og uten pre-eklampsi, noe som kan tyde på at barnet har en viss beskyttelse mot mors pre-eklampsi.
• Den mest bioaktive varianten av adiponectin er spesielt dominerende hos nyfødte, hvilket kan antyde en høyere biologisk aktivitet hos disse.
• Et økt nivå av suPAR både hos mor og barn kan reflektere at det har en fysiologisk rolle ved graviditet (uavhengig av pre-eklampsi) og hos nyfødte. Dette bør følges opp i nye studier.
Pre-eklampsi forekommer i opptil 8 % av alle svangerskap på verdensbasis, og er en potensiell livstruende tilstand som rammer både mor og barn. Det finnes ingen spesifikk behandling annet enn å fjerne det syke organet (morkaken) og dermed forløse barnet. Prematur forløsning er vanlig ved alvorlig pre-eklampsi, og er assosiert med en rekke komplikasjoner for barnet. En pålitelig biologisk markør for pre-eklampsi vil være av stor betydning slik at risikokvinner kan fanges opp på et tidlig tidspunkt og overvåkes nøye i svangerskapsperioden. I dag finnes ingen god tidlig biologisk markør for pre-eklampsi, og det er uavklart i hvilken grad den nyfødte er affektert av mors pre-eklamptiske tilstand. De to undersøkte markørene har ikke denne egenskapen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth K. Semprini