Disputas: Mette Kalager - Epidemiologi

Cand.med. Mette Kalager ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): The Norwegian Breast Cancer Screening Program: effects on incidence, prognosis and mortality of breast cancer.

Bedømmelseskomité

1. opponent: Associate Professor Sonia Hernández-Diaz, Department of Epidemiology, Harvard School of Public Health, Boston, USA

2. opponent: Professor Carlo La Vecchia, Department of Epidemiology, The Mario Negri Institute for Pharmacological Research, Milano, Italia

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emerita Sophie Dorothea Fosså, Avdeling for kreftbehandling, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Dekan Frode Vartdal, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Veileder

Professor Hans-Olov Adami, Department of Medical Epidemiology and Biostatistics, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige

Sammendrag

Evaluering av mammografiprogrammet

Brystkreft er den vanligste kreftform i verden. Mammografiscreening skal oppdage brystkreft på et tidlig stadium, slik at kreften kureres. Randomiserte studier viste at mammografiscreening reduserte brystkreftdødelighet med 15 til 25%.

I 1996 fikk 40% av norske kvinner 50 til 69 år tilbud om mammografiscreening. Først i 2005 fikk alle kvinner i denne aldersgruppen tilbudet. Kalager og medarbeidere utnyttet den gradvise innføringen av screeningen i Norge og studerte forekomst og dødelighet av brystkreft hos kvinner som ble invitert og kvinner som ikke ble invitert til screening. På denne måte tok forskerne hensyn til andre faktorer enn screening (som behandling og økt oppmerksomhet rundt brystkreft), som også kan påvirke forekomst og dødelighet. Samtidig med innføring av mammografiscreening omorganiserte alle sykehus behandlingen av brystkreft. Radiologer, patologer, kirurger, og onkologer samarbeidet tettere og brystkreftpasientene ble diskutert i tverrfaglige team. Dette er i kontrast til tidligere der det var mer vilkårlig behandling.

Ved oppstart av programmet trodde man at mammografiscreening kunne redusere brystkreftdødeligheten med 30%, og det var ikke mye fokus på overdiagnostikk (at man finner kreft ved screening som kvinnen uten screening ikke ville merke heller ikke dødd av i løpet av levetiden).

Etter ti år med mammografiscreening fant Kalager at 15-25% av kvinnene som inviteres til screening overdiagnostiseres, dvs. at kvinner får en diagnose og blir behandlet for brystkreft uten å ha nytte av det, men blir skadet. Forskerne fant også at mammografiscreening reduserer dødelighet av brystkreft med 10%, langt mindre enn forventet. Til tross for dette fant Kalager at brystkreftdødeligheten var redusert med nær 30% i Norge fra 1986 til 2004. Det meste av denne reduksjonen kan imidlertid forklares med bedret behandling og økt oppmerksomhet rundt brystkreft, og ikke mammografi.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova

Publisert 12. sep. 2012 10:49 - Sist endret 19. sep. 2012 14:23