Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Ask Elklit, Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, Syddansk Universitet, Odense, Danmark
- opponent: Forskningsleder Kari Dyregrov, Senter for krisepsykologi, Bergen
- medlem av bedømmelseskomité: Professor Svein Friis, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Egil Wilhelm Martinsen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Betydelige langtidsvirkninger etter tap av nærstående i katastrofer
Norge har gjennom tidene opplevd flere større katastrofer/storulykker som har involvert tap av mange liv. Personer som mister nærstående i katastrofer er ofte utsatt for en komplisert sorgprosess på grunn av de dramatiske omstendighetene rundt dødsfallene. I sin doktorgradsavhandling Disaster-related bereavement – A study of long-term mental health effects and interventions har psykolog og forsker Pål Kristensen vist at tap av nærstående i katastrofer kan ha betydelige langtidsvirkninger på mental helse. I hans studie etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 og etter rasulykken i Vassdalen i 1986 har enkelte grupper av etterlatte vist seg å være særlig sårbare. For eksempel fant man at nesten 50 % av personer som selv hadde vært direkte utsatt for tsunamien, og opplevde trussel mot eget liv, hadde psykiske plager som posttraumatisk stress, depresjon og/eller forlenget sorg 2 år etter katastrofen. En annen utsatt gruppe var foreldre som mistet barn. For foreldre som mistet sønner i rasulykken i Vassdalen viste det seg at det tok fra 2-5 år å tilpasse seg tapet. Dog fant man ingen varig psykopatologisk virkning av tap i denne studien. Spesifikke intervensjoner, som det å besøke dødsstedet, kan bidra til å hjelpe de etterlatte gjennom sorgprosessen.
Studien understreker forståelsen av at sorg kan ha et lengrevarende forløp enn tidligere antatt. Studien påpeker betydningen av en oppsøkende modell for oppfølging (outreach) i etterkant av katastrofer, særlig i forhold til sårbare grupper. Mens det ofte er mye fokus på umiddelbar krisehjelp i etterkant av katastrofer, må planlegging av tiltak også ivareta behovet for langtidsoppfølging.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen