Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Michel Moutschen, Department of Infectious Diseases and General Internal Medicine, CHU Sart-Tilman, Belgia
- opponent: Professor Jan Kristian Damås, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim, Norge
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Johanna Olweus, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Halvor Rollag, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Dag Kvale, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Nye muligheter for oppfølging og behandling av hiv.
Overlege Frank O. Pettersen har testet og videreutviklet metoder som måler skadelige effekter av hiv-infeksjonen og prøvd ut en behandling som kan forbedre funksjonen til immunsystemet.
Hiv-infeksjonens forløp avhenger av immunsystemets reaksjon på hiv og varierer betydelig fra person til person. De nye målemetodene vil på en bedre måte kunne plukke ut de pasientene med størst risiko for rask sykdomsutvikling. Immunskaden ved hiv kan påvises ved å måle graden av kronisk immunaktivering, et fenomen som framskynder sykdomsutviklingen. I sin avhandling – Chronic immune activation and exploratory immunotherapy with a cyclooxygenase type 2 inhibitor in chronic HIV-1 infection – har Frank O. Pettersen og medarbeidere målt graden av kronisk immunaktivering ved å måle reseptorene CD38 og PD-1 på celleoverflaten til hvite blodceller som er viktige i forsvaret mot hiv. De nye målemetodene kunne bedre forutsi risiko for rask sykdomsutvikling ved hiv enn de tradisjonelle metodene, dvs. telling av antallet CD4 celler og måling av virusmengden i blodet.
I en klinisk studie av 31 pasienter med ubehandlet hivinfeksjon fikk halvparten betennelsesdempende medisin (celecoxib) i 12 uker for å se om den kroniske immunaktiveringen ble påvirket. I tillegg fikk noen av pasientene to vaksiner for å se om behandlingen gav bedre effekt av disse. Graden av immunaktivering falt hos pasientene som fikk celecoxib, mens den forble uendret hos dem som ikke fikk behandling. Celecoxib-behandling gav også bedre vaksineeffekt. Dårlig effekt av viktige vaksiner mot f.eks. barnesykdommer i fattige land med høy forekomst av ubehandlet hiv, kan kanskje motvirkes på en enkel og rimelig måte i påvente av at de forhåpentligvis tilbys effektiv hivbehandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova