Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Kjeld Møller Pedersen, Institut for Virksomhedsledelse og Økonomi, Syddansk Universitet, Odense, Danmark
- opponent: Senior forsker Andrew Garratt, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo
- medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Finn Wisløff, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Stein-Erik Utvåg, Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Knut Stavem, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Med dagens utvikling innenfor medisin må helsemyndigheter løpende ta stilling til prioriteringsspørsmål - hvilke medisiner skal kunne foreskrives, hvilke rehabiliteringsprogram skal være tilgjengelig, hvilke operasjoner skal tilbys? For å få til gode prioriteringer er det sentralt å forsøke å måle hvor mye helseforbedring hvert tiltak gir.
For å kvantifisere helseforbedring trenger vi grovt sett to mål: hvor mye lengre pasienter lever som følge av en behandling, og hvor bra eller dårlig pasienter har det (helserelatert livskvalitet) før og etter behandling. Hvor lenge folk lever er vanligvis et enkelt spørsmål, men helserelatert livskvalitet er langt mer komplisert å måle. Den vanligste metoden er å bruke forholdsvis korte spørreskjema der pasienter beskriver hvor godt de fungerer langs forskjellige dimensjoner av helse. For å gjøre forskjellige typer helseproblem sammenliknbare, må alle mulige kombinasjoner av helseproblemer tilordnes verdier langs én felles skala.
Denne avhandlingen tar for seg problemer med metodene som brukes for å tilordne verdier til helsetilstander beskrevet med det mest brukte skjemaet for måling av helserelatert livskvalitet, EQ-5D. Artiklene illustrerer at disse målemetodene blir påvirket av en rekke teoretisk irrelevante forhold og av tilfeldige metodevalg. Eksempelvis vil folks verdsetting av en helsetilstand avhenge av hvordan man starter oppgaven, hvilken variant av målemetodene som brukes, hvor mye erfaring respondenten har med å svare på slike spørsmål, på hvilken måte helsetilstanden sammenliknes med døden, og respondentens holdninger til eutanasi. Det er viktig for beslutningstakere som foretar prioriteringer å være klar over disse problemene og den påfølgende usikkerheten ved bruk av data fra denne typen spørreskjema.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen