Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Associate Professor Claes Jönsson, Karolinska universitetssjukhuset, Stockholm, Sverige
- opponent: Professor emeritus Ole Didrik Lærum, Gades institutt, Haukeland universitetssykehus, Bergen
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Ida Rashida Kahn Bukholm, Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ola Røkke, Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Trond Buanes, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Pancreas cancer er fremdeles resistent mot kjemoterapi i betydelig grad. Derfor er kirurgi den eneste behandling med kurativt potensiale, men det har rådet restriktive holdninger i vår avdeling, både til omfattende primærkirurgi (eksempelvis rekonstruksjon av mesenterialkar), og til kirurgisk behandling av residiv.
Nytteverdien, målt som levetidsforlengelse, har ikke vært så stor som man kunne ønske, og hvordan pasientenes livskvalitet påvirkes av ulike behandlingsintervensjoner, vet vi lite om. Derfor utviklet vi et nytt sykdomsspesifikt instrument (PACADI score), som etterspør pasientens egne prioriteringer.
Vi har utført en retrospektiv gjennomgang av 164 pasienter med residiv hvor vi har funnet sammenheng mellom asymptomatisk residiv og økt overlevelse. Dette kan åpne for økt behandlingsintensivitet, også i form av kirurgi. Alle pasienter operert for pancreas cancer bør følges opp med CT undersøkelser.
Høsten 2008 startet vi Tematisk Pancreas Tumor Prosjekt (TPTP), som er tverrfaglig og sykehusomfattende hvor vi prospektivt registrerer alle henviste pasienter med fokus på effekten av utrednings- og behandlingsintervensjoner. I dette arbeidet konkluderer vi med at for få pasienter opereres med rekonstruksjons kirurgi.
Pasienter operert med mikroskopisk ufri margin (R1 reseksjon) er sammenlignet med pasienter med lokalavansert sykdom (inoperable). Selv om R1 reseksjon ikke er ønskelig, fører fjernelse av svulsten til økt overlevelse. Opererte pasienter ser også ut til å ha bedre livskvalitet.
Vi konkluderer med at flere pasienter bør tilbys kirurgisk behandling selv om risikoen for R1 reseksjon derved skulle øke.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud