Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Mary. B. Goldring, Hospital for Special Surgery, Laboratory for Cartilage Biology, New York, USA
2. opponent: Professor Inigo Martinez, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Lars Nordsletten, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Sandip Kanse, Avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Forsker Jan E. Brinchmann, Avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I sitt doktorgradsarbeide har molekylærbiolog Tommy A. Karlsen studert mekanismer for hvordan leddbrusk kan lages i laboratoriet.
Leddflatene i kneleddet er dekket av brusk. Skader på leddbrusken fører ofte til slitasjegikt. Dette er smertefullt, og fører til stive og hovne ledd. I dag benyttes bruskcelletransplantasjon for å behandle pasienter med bruskskader. En liten bruskbit fjernes fra pasientens kne ved kikkhullskirurgi, cellene i bruskbiten dyrkes i laboratoriet og settes deretter tilbake i bruskskaden under en åpen kneoperasjon. Denne behandlingen hjelper mange pasienter, men fordi brusken som lages ikke er perfekt leddbrusk vil den etter hvert degraderes, og pasientene vil igjen få smerter.
Et alternativ til bruskceller er å bruke stamceller fra beinmargen. Stamcellene kan dyrkes og spesialiseres til å bli bruskceller, men heller ikke denne metoden danner perfekt leddbrusk. Å forstå mekanismene bak bruskdannelse vil kunne bedre behandlingsresultatene.
MicroRNA er små molekyler som regulerer geners aktivitet. Hypotesen bak Karlsens doktorgradsarbeide var at microRNA kunne spille en avgjørende rolle for hvordan man kan lage perfekte bruskceller i laboratoriet. Karlsen og hans medarbeidere har identifisert og undersøkt funksjonen til microRNA i celler fra leddbrusk og i stamceller. Et spesielt microRNA, miR-140, viste seg å være helt sentralt i bruskutvikling. Ved å hemme miR-140 ble også hele bruskutviklingen hemmet. Dette funnet kan ha betydning for cellebehandling av bruskskader og for forståelsen av utvikling av slitasjegikt.
I doktorgradsarbeidet benyttet Karlsen forskjellige metoder for å sette gener inn i celler. Som et bifunn fant han at når microRNA ble overført ved en av metodene, reagerte cellene på samme måte som om de var smittet av et virus. Karlsen fant mekanismen for denne immunreaksjonen. Disse resultatene vil få stor betydning for alle forskere som
introduserer gener inn i celler, og vil også utvide vår forståelse av cellers immunrespons.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum