Disputas: Olav Erich Yri - Immunologi

Cand.med. Olav Erich Yri ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Germline genetic polymorphisms and morphological grading in malignant lymphomas: Impact on susceptibility and patient outcome.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Gilles Salles,  Service d'Hématologie, Centre Hospitalier Lyon Sud, HCL, Frankrike
  • 2. opponent: Professor Gunilla Enblad, Institutionen för radiologi, onkologi och strålningsvetenskap, Akademiska sjukhuset, Uppsala, Sverige  
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Inger Nina Farstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Overlege Harald jr. Holte, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet

Sammendrag

Lege Olav Erich Yri har i sin doktorgradsavhandling funnet faktorer som kan ha betydning i utviklingen av ulike typer av lymfekreft og for effekt av cellegiftbehandling av lymfekreft. De mange ulike undergruppene av lymfekreft har tildels svært ulik biologisk oppførsel og prognose. Det er derfor viktig å lete etter mekanismer bak utviklingen av lymfekreft og faktorer som kan påvirke effekten av cellegiftbehandling, slik at behandlingsvalgene kan gjøres på så godt grunnlag som mulig. I avhandlingen “Germline genetic polymorphisms and morphological grading in malignant lymphomas: Impact on susceptibility and patient outcome” har Yri og medarbeidere studert tre undergrupper av lymfekreft. For follikulært lymfom, generelt ansett som uhelbredelig, fant Yri og medarbeidere at gradering av svulstene etter kriteriene i WHOs anbefalinger identifiserte en gruppe pasienter som kan helbredes med aggressiv cellegiftbehandling. I blod fra pasienter med Hodgkins lymfom og diffust storcellet B-cellelymfom fant man at varianter i gener for proteiner involvert i reguleringen av immunforsvarets funksjon kan påvirke risikoen for å utvikle lymfekreft. Det samme ble funnet for gener for proteiner involvert i omdannelse og utskillese av miljøstoffer som man tror kan forårsake lymfekreft. Videre fant man at slike genvarianter for proteiner involvert i omsetting og utskillelse av cellegift kan ha betydning for effekten av behandling og dermed overlevelsen av lymfekreft. Til slutt fant man at behandling med antistoffet rituximab bedret overlevelsen hos pasienter med bestemte variasjoner i genet for proteinet Tumor Nekrose Faktor Alfa, som er sentralt i reguleringen av immunforsvarets funksjon. Resultatene kan bidra til å øke forståelsen av biologien i ulike undergrupper av lymfekreft og forbedre den medikamentelle behandlingen av disse.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud

Publisert 20. sep. 2013 13:33 - Sist endret 20. sep. 2013 13:34