Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Adjungerad professor Staffan Janson, Avdelning för folkhälsovetenskap, Karlstad Universitet, Sverige
2. opponent: Professor Marit S. Indredavik, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norge
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Vegard Bruun Wyller, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Leder av disputas
Professor Drude Merete Fugelseth, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Grete Dyb, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Barnelege og forsker Mia C. Myhre har benyttet både en klinisk og epidemiologisk tilnærming for å studere kjennetegn på påførte hodeskader hos små barn, risikofaktorer for skader hos små barn og mulige konsekvenser av overgrep i barndommen til mødre for barna deres.
Noen skader skyldes mishandling og ved alvorlige hodeskader hos de minste barna vil en betydelig andel være forårsaket av vold. Blant 91 barn yngre enn 36 måneder med innlagt sykehus med hodeskade fant studien at hos nesten to-tredjedeler av barna med subduralblødning(er) var skaden påført. Barna med påførte skader var vesentlig yngre og hadde oftere vært innlagt i sykehus tidligere enn barn utsatt for ulykker. De hadde også oftere kramper. Studien understreket at en grundig vurdering er nødvendig når et lite barn får en hodeskade ellers kan alvorlig mishandling bli oversett.
Data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen ble brukt for å undersøke risikofaktorer for skader hos små barn i befolkningen. Studieutvalget besto av 27.000 barn og mødre. Nesten 5 % av barn hadde hatt skader som trengte undersøkelse ved sykehus mellom 18 og 36 måneder alder. Barn med forsinket utvikling av finmotorikk, oppmerksomhetssvikt og gutter hadde størst risiko. Andre forhold som ung alder hos mor, dårlig økonomi, psykiske vansker hos mor og å ha eldre søsken spilte også inn. Studien bekreftet at både egenskaper hos barnet og familien kan gi økt skaderisiko hos småbarn.
Studien viser også at mødre som har opplevd emosjonelle, fysiske eller seksuelle overgrep før fylte 18 år rapporterte mer uro og oppmerksomhetssvikt hos barna sine da de var tre år enn de som ikke har opplevd overgrep. Mors mentale helse var en viktig overføringsmekanisme, men forklarte likevel ikke hele sammenhengen mellom mors opplevelser i barndommen og barnets adferd.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Silje Stenersen