Disputas: Cand.psychol. Arnhild Lauveng – Samfunnspsykologi

Cand.psychol. Arnhild Lauvengved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: «Growing as a person. The possibility of personal development for adults in treatment and education»

Foto: Morten Bjerk

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Forskningsoverlæge Lene Falgaard Eplov, Psykiatrisk Center København
  • Andreopponeent: Førsteamanuensis Ingunn Skre, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø
  • Leder av bedømmelseskomité: Professor Arnstein Finset, Institutt for medisisnske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Einar Heiervang, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedeileder

Professor emeritus Torleif Ruud, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Mye forskning på alvorlig psykisk lidelse, som psykose, er fokusert på sykdomsfaktorer: årsak, symptomer, behandling, medisinering og genetikk. Men psykisk sykdom handler ikke bare om individuelle forhold, men også om relasjoner, kontekst og samfunn. Formålet med denne studien var derfor å undersøke om, og i så fall i hvilken grad, ulike miljøforhold kan påvirke hvordan pasienter opplever egen hverdag, selvopplevelse og mulighetene for personlig og sosial utvikling.

Dette er en kvalitativ studie. Informantene er pasienter og helsepersonell på to forskjellige distrikts psykiatriske sentre (DPS) i Norge, og studenter og lærere på to ulike danske skoler for voksne med psykiske problemer. Resultatene er publisert i tre artikler.

Pasienter og studenter beskrev livene sine helt ulikt. Elevene beskrev at de hadde bedre relasjoner, var mindre ensomme, mer aktive, og generelt hadde det bedre. Pasientene beskrev derimot liten utvikling, mye ensomhet, dårlig livskvalitet, liten eller kortvarig symptomendring, samt håpløshet.

Både lærere og helsepersonell var oppriktig engasjert i sitt arbeid. Samtidig beskrev de hvordan ulike normer, rammer og organisering påvirket arbeidsdagen. Lærerne beskrev mye fleksibilitet, god tid til å bli kjent med hver elev og en organisering med utgangspunkt i elevenes behov. Helsepersonell, derimot, beskrev behandling over kort tid, og i stor grad styrt av overordnede føringer og retningslinjer, med mindre rom for individuell tilpasning. 

Det er opplagt nødvendig med mer forskning, inkludert kvantitative studier. Samtidig tyder funn og fortolkninger fra denne studien på at dagens organisering av psykisk helsevern kan være hensiktsmessig for pasienter med kortvarige og mer avgrensede psykiske vansker, men kanskje mindre hensiktsmessig for pasienter med langvarige og sammensatte vansker. Denne pasientgruppen kan ha bedre nytte av tilbud basert på et støttende miljø, stabile, gjensidige og trygge relasjoner, samt mulighet for læring, og gode opplevelser.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

Publisert 7. aug. 2017 15:37 - Sist endret 9. aug. 2017 14:14