Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Elna-Marie Larsson, Institutionen för Kirurgiska Vetenskaper, Uppsala Universitet, Sverige
- Andreopponent: Professor Henrik Larsson, Institut for Klinisk Medicin, Københavns Universitet, Danmark
- Komitéleder: Professor Jarl Åsbjørn Jakobsen, Avdeling for radiologi, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Leder av disputas
Professor Trygve Leergaard, Nevrale systemer, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Post.doc. Inge R. Groote, Avdeling for diagnostisk fysikk, Oslo Universitetssykehus HF
Sammendrag
Høygradig gliom er den vanligste formen for hjernesvulst utgått fra nervevevet og bærer en dyster prognose. Til tross for avansert behandling med radikal kirurgi, strålebehandling og cellegift er prognosen ved den mest aggressive formen kalt glioblastom på litt over et år.
Effekt av behandling vurderes fra gjentatte MR undersøkelser hver tredje måned. Strukturell MR med måling av størrelse på kontrastladende svulstvev og økt væske som tegn på irritasjon eller aktivt svulstvev har vist seg å være dårlige markører på overlevelse. Spesielt de første månedene etter strålebehandling kan økning i svulststørrelse være et tegn på både behandlingsrespons og sykdomsprogresjon.
PerfusjonsMR er en avansert MR undersøkelse hvor man kan måle blodvolum, blodflow og skade av blodårene i hjernen for å kunne si noe kvantitativt om svulstens egenskaper. Selv om perfusjons MR har vist seg å kunne si noe om svulstgrad og prognose i gliomer er metoden hindret av en mangel på standardisering mellom MR-maskiner og radiologiske senter slik at det er vanskelig å sammenlikne resultatene fra forskjellige studier.
I avhandlingen Prognostic value of optimized dynamic contrast-enhanced magnetic resonance imaging of high-grade gliomas har Christopher Larsson og medforfattere sett på optimalisering av perfusjonsmetoden dynamisk kontrastforsterket MR (DCE-MRI) hos høygradige gliompasienter. I tillegg har de undersøkt om avansert MR kan si noe mer om prognose tidlig i forløpet sammenlignet med strukturell MR.
De fant at for å kunne gjøre nøyaktig dynamisk kontrastforsterket MR må man gjøre målinger hvert 10. sekund og MR opptaket måtte vare i minst 6 minutter. Man trenger ikke å gjøre et ekstra opptak av MR egenskapene til svulsten før opptaket, men kan bruke empiriske verdier. Videre fant man at bruk av perfusjonsMR var bedre enn vanlig strukturell MR for å predikere overlevelse, og en kombinasjon av flere avanserte MR metoder var mest nøyaktig for denne prediksjonen.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning