Grødeland mottar 8 millioner fra Forskningsrådet til prosjektet «Vaccines that induce broadly protective antibodies against influenza».
Hun vil forsøke å finne ut hvilken type antistoffer som har størst potensiale for universell beskyttelse mot influensa.
Muterende influensavirus
– Dagens influensavaksiner er avhengige av at viruset som ble brukt under vaksineproduksjonen stemmer overens med viruset som til enhver tid sirkulerer i befolkningen. Ettersom influensaviruset muterer relativt mye er dette ofte ikke tilfelle. Effekten av vaksinen blir da tilsvarende redusert, sier Grødeland.
Produksjonstiden er også lang. Oppstår et nytt influensavirus med pandemisk potensiale, har produsentene sannsynligvis ikke ferdig en effektiv vaksine før langt ut i pandemien. På dette tidspunktet vil vaksinen ha begrenset effekt.
– Derfor trenger vi nye influensavaksiner som kan beskytte befolkningen effektivt både mot variasjoner som oppstår under utbruddet av en sesonginfluensa, og mot foreløpig ukjente influensavirus med pandemisk potensiale. Formålet med mitt prosjekt er nettopp å bidra til å utvikle nye strategier for vaksiner som kan gi langvarig og bred beskyttelse mot flere typer influensavirus, sier Klinmed-forskeren.
Universell beskyttelse
Hvert år dør det opp mot 2000 mennesker i Norge av influensa. De fleste av disse er eldre personer eller risikogrupper med ulike kroniske sykdommer.
Dagens influensavaksiner redder mange liv, men bedre vaksiner kunne ha reddet enda flere. Vaksinene beskytter oss ved å stimulere til antistoffdannelse, som blokkerer bestemte typer virus fra å infisere celler hos verten.
– De siste årene har forskere oppdaget at det finnes antistoffer som kan dannes mot deler som er bevart i mange ulike influensavirus, og hvor antistoffene dermed vil kunne beskytte mot mange typer influensavirus. En hovedutfordring fremover blir å finne ut hvilke premisser disse antistoffene dannes under, og på den måten utvikle en metode som aktiverer bredt beskyttede antistoffer ved vaksinering. Vi ønsker å kartlegge hvilke type antistoffer som har størst potensiale til å skape en universell beskyttelse mot influensa, sier Grødeland.
Stimulerer til ideutvikling
Forskeren er en av tolv kandidater som mottar midler i kategorien Unge forskertalenter i 2019. 136 håpefulle kandidater søkte, noe som tilsvarer en innvilgelse på rundt ni prosent. Sånn sett er det naturlig å rette en stor takk til Forskningsrådet, for det som fremstår som en unik mulighet.
- I første omgang betyr tildelingen finansiering av forskning som jeg gleder meg til å ta fatt på. I et videre perspektiv håper jeg at det danner grunnlag for videre kompetanseutvikling og kunnskap. Forskningsrådets satsing på unge forskere er svært viktig. Det oppmuntrer oss til å drive selvstendig ideutvikling, noe som bidrar til at akademisk frihet ivaretas på alle nivå. Vi får formalisert kompetanse i prosjektledelse for et større forskningsprosjekt, noe som forbereder oss på å kunne ta et større ansvar for fremtidens forskningsutvikling, sier hun.
Grødeland er utdannet molekylærbiolog og avla en doktorgrad innen immunologi og vaksineutvikling ved Institutt for klinisk medisin ved UiO i 2013. I dag jobber hun ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin. Forskningen hennes er sentrert rundt influensa og utvikling av nye vaksineformat.
Studien som nå er tildelt midler har en varighet på fire år, og utføres delvis i samarbeid med David Nemazee ved The Scripps Research Institute i San Diego.
Unge forskertalenter
Unge forskertalenter er beregnet på forskere som er på et tidlig stadium i sin karriere, og som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.
Forskningsrådet legger vekt på prosjektleders evne til å arbeide selvstendig, faglig modenhet og forskerpotensial, dokumentert for eksempel gjennom publikasjoner.
Det er mulig å søke om maksimalt 8 millioner og minimum 4 millioner kroner i tildelingen.