English version of this page

66 millioner til Klinmed fra NFR

FRIMEDBIO-midlene går til seks forskningsprosjekter som alle nådde til topps i utlysningen.

Bildekollage av alle forskerne som omtales i saken.

Fra venstre: Alf Håkon Lohsen Lystad, Gunn-Helen Moen, Ole Andreassen, Espen Melum, Per Morten Sandset og Tobias Kaufmann. Foto: UiO; Translational Research Institute; Kirsten Sjøwall, UiO; UiO; Terje Heiestad, UiO; Privat.

Ett av prosjektene er i kategorien “Forskerprosjekt for unge talenter”, som har som formål å gi unge forskere mulighet til å forfølge egne ideer og å lede et forskningsprosjekt. De resterende prosjektene er i kategorien “Forskerprosjekt for fornyelse”, som har fornyelse og utvikling i forskningen som formål.

– Tildelingene fra Forskningsrådet i denne runden demonstrerer bredden av solid, avansert og konkurransedyktig forskning på Instituttet, med gratulasjoner både til søkerne og deres forskningsgrupper, kommenterer instituttleder Dag Kvale.

Forskerprosjekt for unge talenter

Forskerprosjekt for fornyelse

 

Bilde av forskeren.
Forsker Alf Håkon Lohsen Lystad får midler til prosjektet "DETECT and PROTECT". Foto: UiO.

Alf Håkon Lohsen Lystad
"DETECT and PROTECT – surviving insults to intracellular compartments"

I DETECT and PROTECT-prosjektet skal Lystad og kolleger finne ut mer om hvordan cellene våre beskytter seg mot inntrengere som bakterier og virus, såkalte patogener, og skadelige stoffer som tas opp av cellene i membranblærer som kalles for vesikler.

– CASM er en vanlig respons fra celler når disse blir invadert av patogener eller skadelige stoffer. Små proteiner binder seg da til vesiklene i cellen som inntrengerne befinner seg i, og forbereder cellen på å håndtere trusselen, forklarer Lystad.

Hvis CASM-responsen ikke fungerer som den skal, blir motstandsevnen vår svekket. I tillegg viser forskning at det gjør oss utsatt for auto-inflammatoriske og autoimmune sykdommer.

– Til tross for dette er mekanismene som ligger bak CASM-responsen sin evne til å beskytte oss mot slike inntrengere i stor grad ukjent, sier forskeren.

Tildelingen fra Forskningsrådet har stor betydning for Lystad sitt ønske om å utvikle egne forskningsideer og å bygge en egen karrierevei.

– Jeg er fryktelig glad og stolt. Nå gleder jeg meg til å gå løs på de problemstillingene jeg har satt fokus på i søknaden og å lyse ut min postdok-stilling slik at vi får startet arbeidet, avslutter han.

Tilbake til oversikten

Bilde av Gunn-Helen Moen
Postdoktor Gunn-Helen Moen skal forske på om effekten av miljøfaktorer under svangerskapet kan nedarves over generasjoner. Foto: Translational Research Institute.

Gunn-Helen Moen 
"Developing and Applying New Statistical Models to Test for Transgenerational Effects of Environmental Exposures in Pregnancy"

Moen og kolleger skal undersøke om miljøfaktorer som mor blir eksponert for under svangerskapet har effekt både på sitt eget barn og på sitt barnebarn. Miljøfaktorer som forskerne skal se på er blant annet røyking og forskjellige ernæringsfaktorer.

– Håpet er å finne ut om man kan nedarve effekten av miljøfaktorer over flere generasjoner, sier Moen. 

Hun mener at denne forskningen er viktig fordi man rett og slett ikke vet mye om vår evne til å nedarve disse effektene over generasjoner.

– Hvis det har seg slik at det kan ha negative konsekvenser over generasjoner å bli eksponert for noen spesifikke miljøfaktorer i svangerskapet, vil dette kunne være viktig informasjon når man utarbeider råd til gravide kvinner, forteller hun, og legger til:

– Vi er veldige glade for tildelingen og gleder oss masse til å jobbe med dette prosjektet fremover.

Tilbake til oversikten

Bilde av Tobias Kaufmann
Forsker Tobias Kaufmann får midler til BRAINGAP-prosjektet. Foto: Privat.

Tobias Kaufmann
"Mind the gap: fusing brain imaging and genetics data to reveal mechanisms underlying psychiatric disorders"

BRAINGAP-prosjektet har som mål å få innsikt i genetikken som ligger til grunn for hjernens struktur og funksjon, og å se på når i livet noen genvarianter begynner å påvirke hjernen på en annen måte. Forskerne skal bruke denne kunnskapen til å undersøke grunnleggende mekanismer til psykiske lidelser. 

– Psykiske lidelser er komplekse sykdommer i hjernen og står for en stor andel av den globale sykdomsbyrden. Dessverre er forståelsen vår for endringene som skjer i kroppens funksjoner ved psykiske lidelser fortsatt begrenset, forklarer Kaufmann, og fortsetter:

– For å forstå mer av kompleksiteten bak psykiske lidelser, må vi vite mer om hvilke genvarianter som påvirker hjernen samt hvor, når og hvordan dette skjer.

– Jeg er veldig takknemlig for at Norges forskningsråd gir støtte til dette arbeidet, avslutter han.

Tilbake til oversikten

Bilde av Espen Melum
Forsker Espen Melum skal anvende avansert bioinformatikk i forskningsprosjektet. Foto: UiO. 

Espen Melum 
"Multiomic 4-dimensional identification of novel treatment targets for bile duct inflammation"

Melum og kolleger skal kartlegge inflammatoriske prosesser i gallegangene med vevsbasert sekvensering og 3D immunhistokjemi som de vil integrere og analysere med avansert bioinformatikk.

– Det finnes få behandlingsalternativer for betennelsessykdommer i galleveiene slik som primær skleroserende cholangitt. Det er derfor viktig å kartlegge de inflammatoriske prosessene for å finne nye angrepspunkter for behandling, sier Melum, og legger til:

– Jeg er veldig takknemlig for tildelingen fra NFR. Det muliggjør en hel ny prosjektpakke som utnytter ny teknologi i gruppen min.

Tilbake til oversikten

Bilde av professor Ole Andreassen
Professor Ole Andreassen skal forske på årsaker til psykiske lidelser. Foto: Kirsten Sjøwall, UiO.

Ole Andreassen 
"Decoding mental disorders into patterns of polygenic pleiotropy"

I dette prosjektet skal Andreassen og kolleger forske på årsaker til psykiske lidelser som depresjon og bipolar lidelse. De skal ha spesielt fokus på hvordan symptomer og trekk ved forstyrrelser i humøret oppstår, og se på hvordan genetiske faktorer og miljøfaktorer spiller sammen.

– Vi skal bruke store mengder data fra biobanker og befolkningsstudier i kombinasjon med nye analyseverktøy som maskinlæring, forteller Andreassen.

Alvorlig depresjon og bipolar ledelse er blant de lidelsene som står for den største globale sykdomsbyrden. Likevel vet vi lite om årsakene, noe som gjør det vanskelig å utvikle bedre behandling.

– Men depresjonsplager er også tilstede ved flere andre psykiske lidelser. I tillegg er lettere endringer i humøret en del av menneskers hverdag. Således er dette et sentralt menneskelig fenomen, påpeker forskeren.  

– Det er gledelig å få midler til å arbeide med et prosjekt som vi har planlagt og jobbet med å utvikle i flere år. Vi ser frem til å ansatte dyktige nye forskere som er interessert i stordata-analyser for å forstå psykiske fenomen, avslutter han.

Tilbake til oversikten

Bilde av Per Morten Sandberg
Viserektor Per Morten Sandset får midler til å forske på celleterapi som en ny behandlingsmetode for blødersykdom. Foto: Terje Heiestad, UiO.

Per Morten Sandset 
"Cell-based therapy for inherited bleeding disorders"

– I prosjektet vil vi legge grunnlaget for utvikling av celleterapi som en ny behandlingsmetode for arvelig blødersykdom, forteller Sandset.

Blødersykdommer er en gruppe arvelige sykdommer der blodets evne til å klumpe seg, til å koagulere, er nedsatt. Dette skyldes mangel på et stoff som kalles for en koagulasjonsfaktor.

Sykdommen behandles i dag ved at man tilfører konsentrat av den manglende koagulasjonsfaktoren til blodet intravenøst. I denne studien skal forskerne se på blødersykdom hvor pasienten mangler koagulasjonsfaktor VII.

– Ved mangel på koagulasjonsfaktor VII er det i visse tilfeller nødvendig med hyppige injeksjoner. Dette påvirker livskvaliteten til pasientene og er i tillegg svært kostbart da hver injeksjon koster opp mot 25 000 kr, sier forskeren.

Det er også risiko for å utvikle antistoff mot tilført koagulasjonsfaktor VII, som kan gjøre behandlingen vanskeligere. Det er derfor et stort behov for å finne nye behandlingsmetoder.

– Denne tildelingen er svært viktig for oss. Celle-baserte behandlingsmetoder utenfor kreftområdet er i utviklingsfasen og denne tildelingen gjør det mulig for oss å være med i tetsjiktet på dette området.

Sandset, som også er viserektor for forskning og innovasjon, skal lede og gjennomføre studien i tett samarbeid med Maria Eugenica Chollet, som er postdok ved Oslo universitetssykehus, og Benedicte Stavik, som er gruppeleder ved Oslo universitetssykehus. 

Tilbake til oversikten

Kontakt

Emneord: Forskningsmidler, Forskningsrådet, NFR Av Elin Martine Doeland
Publisert 13. juli 2021 08:41 - Sist endret 13. juli 2021 08:56