Psykiske lidelser utgjør en stor belastning på for dem som rammes, i tillegg til store kostnader for helsevesenet. Dagens behandlingsalternativer virker ikke for alle, og mange sliter med bivirkninger. Dette ønsker EU-prosjektet REALMENT å gjøre noe med.
– Vi vil bruke genetiske profiler til å optimalisere bruken av eksisterende medikamenter. Da kan vi redusere bivirkninger og øke behandlingseffekten for pasienter med psykiske lidelser. For å få til en slik presisjonspsykiatri skal vi bruke store mengder data fra helsevesen og registre, samt nye metoder som maskinlæring og kunstig intelligens, forteller Ole Andreassen.
Han er professor og leder ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT), og koordinator for EU-prosjektet REALMENT.
Lite utvikling av medikamenter innen psykisk helse
Utviklingen av medisiner har gjort store fremskritt for flere sykdommer de siste årene. Men denne utviklingen har ikke skjedd innen psykiske lidelser. Medikamentene som i dag brukes for å behandle schizofreni, bipolar lidelser og depresjon er gamle, gir stor variasjon i effekt, samtidig som de ofte kan gi store bivirkninger.
Mange pasienter velger derfor å ikke ta medisinene de blir tilbudt.
– Det finnes medisiner som virker bra men som gir mange bivirkninger. Vi har for eksempel litium fra 1950 som blant annet kan gi skjelvinger. Men det er ikke bare enkelt å oppdage nye medikamentene som kan erstatte dagens, som litium eller de andre antidepressive eller antipsykotiske medikamenter, sier Andreassen.
Vil tilpasse medikamentene bedre til pasientene
Mange legemiddelfirmaer har gitt opp psykiatrifeltet, og satser nå i hovedsak på andre deler av medisinen, for eksempel immunterapi og kreftbehandling. Men vi kan ikke bare sitte å se på at pasientene får bivirkninger eller dårlig effekt, mener Andreassen.
– Da må vi sørge for at de medikamentene som allerede er tilgjengelig, brukes bedre. Vi må gi riktige doser og sørge for minst mulig bivirkninger. I stedet for å vente på nye medisiner en gang i fremtiden, vil vi heller tilpasse eksisterende medisiner bedre basert på data vi allerede har, sier han.
Store mengder Real-World Data
EU vil at forskning skal bedre utnytte mulighetene som finnes i store data. REALMENT skal i prosjektet utnytte store mengder eksisterende data fra skandinaviske helseregistre og sykehus, samt europeiske biobanker og britiske e-helse-rapporter. Dette er såkalt Real World Data (RWD).
– Det nytter ikke å utvikle prediksjonsmodeller for presisjonsmedisin på små grupper, for eksempel en klinisk studie med et par hundre personer. Men vi har en stor fordel ved at vi har kan utnytte data som allerede er samlet inn i helsevesenet i flere europeiske land. I de store skandinaviske kohortene har vi data fra nesten en million personer til sammen, sier han.
– Så vil vi kombinere våre store data fra populasjonsstudiene med data fra mindre målrettede kliniske studier (RCT’er), og får da det beste ut av begge parter.
Vil lage en modell for å kunne forutse hvordan det går med folk
Ved å studere både miljøfaktorer og genetiske varianter skal forskerne identifisere en rekke risikofaktorer som har betydning for hvordan det vil gå med pasientene.
– Målet vårt er å få en oversikt over risikofaktorer knyttet til psykiske lidelser. Disse legger vi inn i en modell, som ved hjelp av algoritmer, skal kunne forutsi ulike utfall av behandlinger for hver enkelt pasient, forklarer Andreassen.
Etter hvert håper de å kunne utvikle en klinisk plattform hvor det blir mulig å individualisere behandlingen for pasienter i psykisk helsevesenet.
– Vi ser for oss at det er vanskelig å få oversikt over alle risikofaktorer for den enkelte pasient og lege. Derfor er målet å lage en plattform hvor vi samler all relevant informasjon, sier han.
Eksempel med hjerteinfarkt
Andreassen forklarer ved å bruke kolesterol og hjerteinfarkt som eksempel:
– Du kan måle kolesterol som er en risikofaktor for hjerteinfarkt lenge før sykdommen oppstår. Vi ønsker å finne tilsvarende risikofaktorer innen psykiatri, men her finnes det neppe én enkelt faktor, forteller han.
– Så med eksempelet hjerteinfarkt, det hjelper ikke bare å måle kolesterolet, for det er i tillegg en rekke andre risikofaktorer, slik som røyking, overvekt, familiebelastning, usunt kosthold. Det er fem risikofaktorer og hvis du legger alle disse sammen så kan du lage en risikomodell. For psykiske lidelser finnes det en rekke risikofaktorer, både miljø og mange genetiske faktorer. I tillegg spiller stressende forhold hjemme og på jobb en viktig rolle, sammen med livsstil og ikke minste livshendelser.
Andreassen håper at kunnskapen fra prosjektet kan bidra til å utvikle en praktisk plattform som kan være til hjelp for leger og behandlere i psykiatrien. Den kan gi en pekepinn på hvilke medisinersom passer bedre for den enkelte pasienten, om pasienten heller bør prøve samtaleterapi hvis det er risiko for store bivirkninger av medisinen eller om en pasient må følges opp hyppigere på grunn av høy risiko.
Samarbeid mellom verdensledende forskere og industri
REALMENT-prosjektet består av verdensledende forskningsmiljøer innen forskning på psykiske lidelser og industripartnere innen helseindustri og legemiddelfirma. Ole Andreassen er koordinator for prosjektet, en stor anerkjennelse for UiO. Det medisinske fakultet er svært stolte og glade over tildelingen til EU-prosjektet:
– Det er en meget erfaren og fremragende gruppe forskere som står bak søknaden som fikk maksimal uttelling i antall poeng ved evalueringen. De skal bruke store mengder data og informasjonsteknologi for å gi oss kunnskap om en bedre og mer presis behandling av mentale sykdommer, sier forskningsdekan Jens Petter Berg.
– Vi gratulerer prosjektleder Ole Andreassen og hans team med tildelingen av forskningsmidler til REALMENT. Jeg vil gjerne ønske dem lykke til med gjennomføringen av prosjektet.