Hvert år får cirka 10 000 personer i Norge diagnosen avansert kreftsykdom som ikke er kurerbar. Målet for behandling er da effektiv livsforlengende behandling.
– Initiativet dekker et behov pasientene har for å få tilgang til moderne diagnostikk og behandling som bruker presisjonsmedisin-tilnærming, sier professor Kjetil Taskén.
Presisjonsmedisin betyr at behandlingen skreddersys til den molekylære profilen til pasientens kreftsvulst. Den molekylære profilen betyr genforandringer i kreftcellene. Målet er å øke sannsynligheten for effekt av behandling.
Norge har klart å lage en nasjonal infrastruktur for diagnostikken
Det nasjonale initiativet for implementering av presisjonsmedisin i kreft består av tre, separate initiativer: InPreD nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk, den kliniske forskerinitierte studien IMPRESS-Norway, og det offentlig-private samarbeidet CONNECT. Flere forskere fra Institutt for klinisk medisin er sentrale i dette arbeidet.
Det som får internasjonal oppmerksomhet er at Norge har klart å lage en nasjonal infrastruktur for diagnostikken og at denne er definert som helsetjeneste for kreftpasienter. Dette kan gi pasienter mulighet for utprøvende behandling. Det vil også gi informasjon på populasjonsnivå om mutasjoner og andre molekylære endringer.
Videre vekker det oppmerksomhet at forskerne i løpet av kort tid har klart å rigge en nasjonal klinisk studie. I løpet av det første året har over 250 pasienter blitt diagnostisert gjennom InPreD, og over 60 pasienter har fått tilbud om behandling i IMPRESS-Norway.
– Vi har i tillegg bygget et offentlig-privat samarbeid rundt dette, sier Taskén.
Sammen med kolleger har han nylig beskrevet initiativet og hva han tror har vært suksessfaktorene i tidsskriftet Nature Medicine.
Dermed motvirker det todeling i helsevesenet hvor noen få betaler for å få frontlinje diagnostikk og behandling hos kommersielle aktører mens flesteparten ikke har den muligheten, sier Taskén, og fortsetter:
– Så dette er en “triple win”: Pasientene får mulig tilgang til mer og bedre behandling, spesielt på sjeldne diagnoser hvor legemiddelindustrien ikke dokumenterer og søker godkjenning. Forskerne får undersøkt effekt av ulike legemidler på nye krefttyper. Og legemiddelindustrien får dokumentert bruk av medikamentene i andre pasientgrupper.
Behandlingen baseres på de genetiske egenskapene i pasientens kreftsvulst
Det er gjennom InPreD-infrastrukturen, ledet av Hege Russnes, at de genetiske egenskapene til pasientens kreftsvulst analyseres. InPreD er etablert som helsetjeneste i Norge for at kreftpasienter skal kunne få molekylær kreftdiagnostikk for å kunne inkluderes i studier med presisjonsmedisin-tilnærming. Noen av Norges fremste eksperter diskuterer så resultatene av den enkelte pasients analyse i et nasjonalt molekylært multidispiplinært teammøte (et såkalt mol-MDT møte som på engelsk kalles molecular tumor board).
– På disse møtene vurderes det om det finnes studier eller «compassionate use»-program som er aktuelle for pasienten. Det vurderes hva som er den beste muligheten for hver pasient og om det er aktuelt å få behandling i IMPRESS-Norway-studien. På den måten kan pasienten få tilbud om en mer målrettet behandling, forteller Taskén.
Alternativt fortsetter pasienten sitt ordinære, palliative behandlingsløp. Det vil si lindrende behandling som er den behandlingen som vanligvis gis til pasienter som har avansert, ikke-kurerbar kreft.
IMPRESS-Norway er en intervensjonsstudie som går på alle norske sykehus som behandler kreftpasienter. Pasientene som er med i studien får behandling med legemidler som er godkjente for andre kreftdiagnoser enn den typen kreft de har.
Valg av legemiddel baseres på en analyse av de molekylære egenskapene til pasientens kreftsvulst. Behandlingen tilpasses dermed hver enkelt pasient sin kreft istedenfor at den bestemmes ut ifra hvor i kroppen kreften sitter. IMPRESS, ledet av Åslaug Helland, har nå samarbeid med seks legemiddelfirmaer og har i øyeblikket 16 legemidler inne i studien. I studien vurderes det om og hvor godt behandlingen virker etter 16 uker med behandling.
Tilbudet skaleres opp
InPreD og IMPRESS startet 1.4.2021 og i løpet av det første året har mer enn 250 pasienter gjennomgått molekylær kreftdiagnostikk. Mer enn 60 pasienter, som utgjør flere enn én av fire av dem som har fått denne type diagnostikk, har fått tilbud om behandling gjennom IMPRESS. I tillegg har cirka én av ti fått tilbud om å være med i andre studier eller programmer.
– Tilbudet i InPreD skaleres nå opp etterhvert som flere av universitetssykehusene kommer i gang. Vi forventer dermed at antall pasienter som får tilbud om dette vil øke til 500 til 600 pasienter i 2022 og at tallet vil øke i årene fremover, forteller Taskén.
CONNECT er et offentlig-privat samarbeid som bringer private og offentlige interessehavere sammen. Formålet er å diskutere hvordan diagnostikk og behandling innen presisjonsmedisin kan organiseres på den beste måten. I tillegg drøftes legemiddeløkonomi, refusjonsmekanismer og lovverk.
Det nasjonale initiativet er sterkt forskningsdrevet
– Utvikling og implementering av presisjonsmedisin i helsetjenesten er sterkt forskningsdrevet. Noe av lærdommen om hvordan vi kan bygge et nasjonalt initiativ kommer for meg personlig fra tiden min ved Norsk senter for molekylærmedisin, NCMM ved UiO, som er et nasjonalt senter. Videre er tverrfaglig samarbeid helt nødvendig for å få til presisjonsmedisin, sier Taskén, og utdyper:
– Vi trenger molekylært skolerte patologer, molekylærbiologer, bioinformatikere, medisinsk genetikere, onkologer og hematologer som jobber sammen for å analysere prøvene fra svulstvev for molekylære forandringer, tolke funnene i prøvene og finne muligheter for å behandle pasientene.
Forskerne bak IMPRESS-studien samarbeider også tett med forskere bak tilsvarende studier i de andre nordiske landene og bak DRUP-studien i Nederland.
Forskere med Klinmed-tilknytning som er med på det nasjonale initiativet er Kjetil Taskén, Åslaug Helland, Sigbjørn Smeland, Hege Russnes, Kristina Lindemann, Geir Tjønnfjord, Bodil Bjerkehagen og Ragnhild Lothe på OUS, Hilde Loge Nilsen, Anne Ree og Ulla Randen på AHUS og Odd Terje Brustugun i Vestre Viken HF og Giske Ursin i Kreftregisteret. Andre sentrale UiO-forskere er Eivind Hovig fra Senter for bioinformatikk fra MatNat og Eline Ass fra Helsam.
Kontakt
Referanse
- Taskén, K., Russnes, H.E.G., Aas, E. et al. A national precision cancer medicine implementation initiative for Norway. Nat Med 28, 885–887 (2022). https://doi.org/10.1038/s41591-022-01777-4
Les mer
- Nytt prosjekt gir kreftsyke Gunhild (33) håp om flere år – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
- - Vil få store ringvirkninger for framtidens kreftbehandling - Helse Møre og Romsdal (helse-mr.no)
- Nettsiden til IMPRESS Norway
- Nettsiden til CONNECT Norway
- Nettsiden til Oslo Cancer Cluster
- Informasjonsside om kronisk og uhelbredelig kreft fra Kreftforeningen
- Informasjonsside om persontilpasset medisin fra HelseNorge