English version of this page

Klinmed får midler til tverrfaglig forskning på korona og psykiske lidelser

Professor Torbjørn Omland og professor Ole Andreassen skal lede prosjektene, som får tildelt inntil 25 millioner kroner hver gjennom Fellesløft IV.

Portrettbilder av Torbjørn Omland og Ole Andreassen.

Professor Torbjørn Omland (t.v.) og professor Ole Andreassen (t.h.). Foto: Øystein Horgmo, UiO og Kirsten Sjøwall, UiO. 

Til alles store glede ble det bevilget penger til Fellesløft IV. Fellesløftet er en felles satsing hvor staten, ved Forskningsrådet, og forskningsinstitusjoner går sammen om å finansiere store, tverrfaglige forskningsprosjekter. Denne bevilgningen er den fjerde i rekken.

Portrettbilde av Dag Kvale
Instituttleder Dag Kvale. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Instituttleder ved Klinmed, Dag Kvale, kommenterer følgende til bevilgningen:

– Tildelingene er svært gledelige for miljøene, og instituttet er stolt av at to av våre søknader fikk tilslag i nasjonal multidisiplinær konkurranse. Samtidig leverte flere andre sterke forskningsmiljøer svært gode søknader med mye underliggende planlegging. Takk også til disse, med håp om at deres forskningskonsepter får alternativ støtte senere.

Dette er prosjektene som skal ledes fra Institutt for klinisk medisin

I tillegg til disse, er professor Harald Stenmark partner i prosjektet «Biophysics of double bilayer membrane compartments» som ledes av gruppeleder Irep Gözen ved NCMM, og professor emeritus Lars Gullestad, professor II Ole Henning Skjønsberg og professor II Harriet Akre er partnere i prosjektet «Responsible Explainable Machine Learning for Sleep-related Respiratory Disorders (Respire)» som ledes av professor Thomas Plagemann ved Institutt for informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Torbjørn Omland
Long-term effects of SARS-CoV-2 infection: An interdisciplinary observational and interventional study program  

Portrettbilde av Torbjørn Omland
Professor Torbjørn Omland. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

I dette prosjektet skal professor Torbjørn Omland og samarbeidspartnere undersøke langtidseffektene av covid-19-sykdom. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid med forskere og klinikere fra blant annet hjertemedisin, lungemedisin, barnemedisin, samt med psykologer og idrettsfysiologer.

Mer spesifikt skal de undersøke hvilken effekt covid-19-sykdom har på kardiovaskulær-, lunge- og sentralnervesystemets funksjon. Akutt lungeskade ved covid-19-sykdom kan føre til utviklingen av lungefibrose, som er en tilstand som svekker lungenes evne til å utveksle oksygen og karbondioksid, og kronisk svekkelse av lungefunksjonen. Covid-19 kan også være assosiert med økt risiko for kronisk skade på hjertet og på sentralnervesystemet. Langtidseffekter etter gjennomgått covid-19-sykdom kan oppstå som en direkte konsekvens av infeksjonen eller indirekte via immunologiske mekanismer.

– Det har vært noen studier på dette allerede, men disse har hovedsakelig vært basert på data fra innlagte covid-19-pasienter, og studiene har manglet gode kontrollgrupper. En annen svakhet ved mange studier har vært at de har manglet informasjon om helsetilstanden før pasientene fikk covid-19-sykdom. Vi vet derfor ikke om funnene som blir gjort i disse studiene direkte kan tilskrives covid-19, forteller prosjektlederen.

Omland med samarbeidspartnere skal derfor se på eventuelle langtidseffekter både hos pasienter som har vært innlagt på sykehus og hos dem som var mindre alvorlig syke og som ikke ble innlagt.

Prosjektet skal følge personer som har gjennomgått covid-19-sykdom over flere år. I tillegg til dette vil data fra norske helseundersøkelser gjøre det mulig å ta høyde for eventuell tidligere sykdom og pasientenes funksjonsnivå før de fikk covid-19.

– På denne måten kan vi få et mer riktig bilde av eventuelle langtidseffekter av covid-19, sier Omland.

I tillegg skal forskerne undersøke effekten av tre ulike, mulige behandlingsprinsipper for pasienter med ulike former for kronisk funksjonsnedsettelse etter covid-19-sykdom. Disse omfatter både biologiske-, trenings- og psykologiske behandlingsformer.

– Siden covid-19 er en ny sykdom, mangler vi kunnskap om hvordan vi kan behandle negative langtidseffekter. Funnene fra studiene våre vil derfor gi ny og svært viktig informasjon både til helsevesenet, til pasienter og pårørende, og til forskning. Uten støtte fra Fellesløftet ville det ikke være mulig å gjennomføre studiene, avslutter professoren. 

Tilbake til oversikten

Ole Andreassen
MultiMent: Polygenic and psychosocial interplay in brain development across mental disorders

Portrettbilde av Ole Andreassen
Professor Ole Andreassen. Foto: Kirsten Sjøwall, UiO.

I dette prosjektet skal professor Ole Andreassen og samarbeidspartnere forsøke å finne ut mer om hvordan arv og miljø bidrar til utviklingen av psykiske lidelser. Målet er å identifisere arv- og miljøfaktorer i barne- og ungdomsårene som kan forklare hvem som får psykiske lidelser senere i livet.

– Vi skal anvende store datasett fra registre og biobanker, som følger barn og ungdom over tid, forteller Andreassen.

Forskerne skal bruke data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), hvor det finnes et unikt datamateriale om utvikling av psykiske plager. De skal også gjøre en storskala hjerneavbildningsstudie (MRI) av barn og ungdommer.

– Vi skal bruke nye beregningsmetoder basert på maskinlæring og kunstig intelligens for å kunne bruke datamaterialet til å se på genetikk, hjerneavbildning og miljøeksponering samtidig, sier professoren.

Det unike med prosjektet er at Andreassen med kollegaer fra andre disipliner får muligheten til å studere sammenhengen mellom arv og miljø.

– Feltet har vært kjennetegnet av to leirer, som enten fokuserer på arv eller på miljø, påpeker Andreassen.

Han mener at det tverrfaglige perspektivet vil gi økt forskningsutbytte.

– Gjennom den tverrfaglige forskningen som Fellesløftet muliggjør, har vi en unik mulighet til å finne svar på viktige spørsmål om hvordan psykiske lidelser utvikler seg. Kombinasjonen av forskjellige typer data om arv, miljø og hjernen kan gi oss helt ny kunnskap, forteller professoren.

Denne kunnskapen kan bidra til forebygging og bedre behandling av psykiske lidelser i fremtiden. Om tildelingen sier prosjektlederen følgende:

– Vi mottok beskjeden om at prosjektet var innvilget med stor glede. Det er flott at Forskningsrådet satser på forskning innen psykisk helse, og det viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å skaffe ny kunnskap innen dette komplekse feltet. Det følger også at dette er basert på teamarbeid, hvor jeg sammen med professor Lars T. Westlye fra Psykologisk institutt ved SV-fakultetet og professor Eivind Hovig fra Institutt for informatikk ved MatNat representerer et dyktig team av unge lovende forskere.

Tilbake til oversikten

Kontakt

Emneord: Forskningsrådet, Fellesløftet, Forskningsmidler, Koronaforskning, koronapandemi, psykiske lidelser, Torbjørn Omland, Ole Andreassen Av Elin Martine Doeland
Publisert 11. jan. 2022 13:39 - Sist endret 12. jan. 2022 11:41