English version of this page

SPARK-midler for å bruke VR-briller i behandling av schizofreni

Jan Ivar Røssberg og June Ullevoldsæter Lystad har fått midler fra SPARK Samfunnsinnovasjon for å utvikle en VR-applikasjon til bruk i behandling av pasienter med alvorlige psykoselidelser.

Bildet kan inneholde: klær, hørsel, perifer, øre, nakke.

Gjennom RecoVRy skal pasientene bruke VR-briller for å kunne fordype seg i en rekke simulerte scenarioer som kan være angstutløsende for dem. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hvordan kan Virtual Reality-teknologi og kunstig intelligens brukes for å bedre behandlingen av personer som sliter med schizofreni og andre lignende alvorlige psykoser?

Dette skal professor Jan Ivar Røssberg og førsteamanuensis June Ullevoldsæter Lystad ved Psykologisk institutt finne ut av.

Bildet kan inneholde: smil, kjeve, halsbånd, hals.
Professor Jan Ivar Røssberg. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

De har fått midler fra SPARK Samfunnsinnovasjon til prosjektet RecoVRy: Artificial Intelligence powered Virtual Reality Therapy in Psychosis Treatment. I prosjektet skal de utvikle et program hvor de bruker Virtual Reality (VR) i behandling av pasienter med alvorlige psykoselidelser, som schizofreni.

– Dette er et prosjekt vi brenner for. Vi har stor tro på at dette vil kunne ha god virking på behandlingen av denne pasientgruppen, sier Røssberg, og fortsetter:

– Tildelingen fra SPARK samfunnsinnovasjon har vært avgjørende for å få til dette prosjektet.

Hva er Virtual Reality?

Virtual Reality (VR) er en teknologi hvor du bruker en spesiell type briller og med dem går inn i et dataskapt miljø. Når du har på VR-briller oppleves miljøet som virkelig, og du kan interagere med omgivelsene dine.

– Vi kaller det som skjer i det dataskapte miljøet for en simulasjon. VR klarer å skape et interaktivt miljø som ligner på virkeligheten ved å stimulerer våre ulike sanser, enten det er syn, hørsel, vibrasjoner eller bevegelse, forteller Røssberg.

VR-behandling skreddersydd for norske pasienter

VR kan være et hjelpemiddel i behandling av psykiske lidelser, dette kalles for VR-behandling. Det har tidligere vært brukt i behandling mot fobier.

– Dette er et behandlingsprosjekt for pasienter med alvorlig psykiske lidelser som schizofreni og andre psykoselignende tilstander, sier han.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse preget av vrangforestillinger og hallusinasjoner. Lidelsen er forbundet med sterk angst. Mange med schizofreni vegrer seg for å gå ut og møte andre mennesker. De er engstelige for å gå på jobb og ender opp med å isolere seg.

Røssberg og Lystad har utviklet en VR-applikasjon ved navn RecoVRy. Den er skreddersydd for norske pasienter med typiske norske miljøer og norsk språk.

– Målgruppen er personer med alvorlige psykoselidelser som opplever sterk angst i hverdagslige situasjoner, sier han.

Skaper realistiske scenarioer for pasientene

RecoVRy skaper ulike simulerte scenarioer som pasientene kan fordype seg i. Forskerne forteller at dette kan være situasjoner som å kjøre buss, gå på kafé, gå på intervju eller snakke med en rådgiver på NAV.

Dette er alle typiske situasjoner som forskerne vet kan utløse angst for pasientene.

– Scenarioene er utformet for å gjenspeile angstutløsende faktorer i pasientenes liv. Da kan de øve seg på å håndtere disse i trygge, kontrollerte omgivelser sammen med terapeuten sin, forteller professoren.

Bildet kan inneholde: skjermdump, font.
RecoVRy skjermbilde fra scenario på buss. Illustrasjon RecoVRy

Skal kunne ha genuine samtaler med avatarer

Ved å bruke kunstig intelligens kan RecoVRy-appen gjøre det mulig med livaktige, ikke-skriptede samtaler med virtuelle mennesker, såkalte avatarer.

– Gjennom samtalen vil avataren merke om personen opplever angst, og kan dermed svare på en positiv og empatisk måte, forklarer Røssberg.

Ved å skape slike positive interaksjoner i forskjellige sosiale situasjoner kan pasienten teste ut hvordan de reagerer i en trygg setting.

– Hvis personen i tillegg opplever situasjonene som relevante for eget liv, vil appen bidra til mer persontilpasset behandling, legger han til.

RecoVRy baseres på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi

Pasientene blir også veiledet gjennom scenariene ved hjelp av elementer fra spill. De blir systematisk introdusert for prinsipper og mål basert på kognitiv atferdsterapi gjennom hver økt.

– Denne applikasjonen er basert på elementer fra kognitiv atferdsterapi. Det sikrer at viktige prinsipper fra behandlingen standardiseres og blir gjort tilgjengelig for alle brukere, forklarer Røssberg.

– Det gir også mulighet for at også terapeuter uten denne utdanningen kan bruke intervensjonen med pasienter. Det kan potensielt hjelpe enda flere pasienter, sier han.

Pasientene eksponeres for angsten mens de er i terapi

Vi har tidligere hatt to prosjekter med kognitiv terapi for denne pasientgruppen. Resultatene har ikke vært så veldig bra og det er helt klart rom for forbedringer, forteller Røssberg.

Han mener noe av grunnen skyldes at det går for lang tid mellom situasjonen som utløser angst og at de får snakket gjennom den med en terapeut.

– Men når vi bruker VR-briller med realistiske scenarioer så kan vi snakke gjennom situasjonen, her og nå, samtidig som de opplever den. De eksponeres for det de har angst for mens de er i terapi. Da er effekten av behandlingen mye større, sier han.

Hva er SPARK Samfunnsinnovasjon?

SPARK Samfunnsinnovasjon er et toårig innovasjonprogram for forskere ved UiO.

Samfunnsinnovasjon handler om å dele ideer videreutvikle dem sammen. Det handler om produkter og tiltak som kan forbedre tjenester eller løse behov som kommer fellesskapet til gode. 

Kontakt

Les mer

Innovasjon ved UiO – ta kunnskap fra forskning i bruk

Veksthuset for verdiskaping har lavterskel-innovasjonstjenester for forskere og studenter ved UiO. Veksthuset har blant annet veiledning og såkornmidler for dem som vil ta forskningen videre til nye produkter og tjenester. 

Les om tjenestene, og kontakt Veksthuset for å få hjelp.

Emneord: SPARK Norway, Samfunnsinnovasjon, schizofreni, psykose, VR Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 21. des. 2023 13:33 - Sist endret 23. jan. 2024 09:17