– Jeg er henrykt over å motta Nasjonalforeningens Demensforskningspris. Det er en meget prestisjefylt pris i Norge som anerkjenner forskere og klinikere som har gitt betydelige bidrag til bedre forståelse eller behandling av demens, sier Evandro Fei Fang. Han er førsteamanuensis ved Avdeling for klinisk molekylærbiologi ved UiO og Ahus.
– For meg er dette en stor ære som inspirerer og oppmuntrer meg og teamet mitt til å jobbe hardere for å bekjempe aldring og demens, legger han til.
Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen fremhever hvordan Fangs forskning er på internasjonalt høyt nivå, og hvordan Fang er en viktig stemme i å sette kampen mot demens på dagsordenen.
– Fang får prisen blant annet for sin forskning for å fjerne skadde mitokondrier i hjernen. Dette sporet omtales av flere som banebrytende i jakten på effektive medisiner mot Alzheimers sykdom. Hans forskning gir oss store forhåpninger om svar, sier hun.
Fang fikk prisen 18. april av H.M. Kong Harald i en høytidelig seremoni.
Demens legger et stort press på både individ- og samfunnsnivå
Demens er en gruppe med hjernesykdommer hvor hukommelsestap er det viktigste symptomet. Alzheimers sykdom utgjør 70 prosent av demenspasientene.
I Norge lider over 100 000 personer av demens i dag. På verdensbasis er det omtrent 50 millioner mennesker med demens, et tall som bare vil øke fremover, ifølge forskeren.
– Siden det så langt ikke finnes noen behandling for å stoppe sykdommen fører den til et formidabelt press på pårørende, helsevesenet, i tillegg til på sosioøkonomisk nivå, sier Fang.
Søppel i hjernen som ikke blir fjernet
Forskeren bruker en enkel analogi for å forklare hva som skjer når vi opplever hukommelsessvikt eller andre kognitive svekkelser når vi blir eldre: Det samler seg rett og slett søppel i hjernen vår over tid som ikke blir fjernet.
– Vi tror at opphopning av «søppel» i hjernen vår over tid, sannsynligvis er hovedårsaken til Alzheimers sykdom, forteller han.
Søppelet består av proteiner som kalles Abeta-plakk og Tau-floker.
– Når vi er unge har vi en «søppelbil, på fagspråket kalt autofagi, i hjernen som rydder unna søppel. Når vi blir eldre blir denne søppelbilen mindre effektiv. Hvorfor blir denne funksjonen dårligere? Spør forskeren seg.
Vi må reparere motoren til søppelbilen
Sammen med sin tidligere mentor, professor Vilhelm Bohr ved National Institute on Aging (NIA) i USA og Københavns Universitet, har Fang foreslått at mitokondriene eller «motoren» til «søppelbilen er utslitt etter mange års arbeid. Hvis motoren er defekt, vil heller ikke søppelbilen fungere.
– Sannsynligvis er dette én av årsakene til opphopning av avfall i hjernen. Grunnen til at vi har ulike former for plakk i hjernen er at dette søppelet skapes, men ikke blir fjernet, forklarer han.
Fang mener at forskning på feltet bør fokusere på å reparere motoren til søppelbilen.
– Vi trenger å tilføre energi som restarter motoren og får denne renselsesprosessen i hjernen i gang igjen, sier han.
Nye medikamentkandidater
Ved hjelp av kunstig intelligens og topp moderne utstyr har Fangs laboratorium identifisert nye medikamentkandidater for Alzheimers sykdom. De har identifisert molekyler som kan reparere motoren. Disse kan potensielt være viktig i behandlingen av Alzheimers sykdom.
– Bohr og jeg har identifisert en legemiddelkandidat mot Alzheimers sykdom. Det er en forløper til det livsessensielle molekylet NAD+. Legemiddelkandidaten er nå i fase II klinisk utprøving av våre kolleger ved Haukeland sykehus i Bergen, sier han.
Forskerne forventer resultat fra den kliniske utprøvingen i løpet av tre år.
Har etablert et nettverk for demensforskere
I sin begrunnelse for prisen trekker Nasjonalforeningen også hvordan Fang de siste årene har bidratt til å etablere store nettverk for kunnskapsutveksling mellom demensforskere, og formidlet sine forskningsfunn ved prestisjetunge universiteter verden over.
I tillegg fremhever de hans engasjement for å rekruttere og veilede studenter. Ved Fang-laboratoriet har han i dag 10 til 15 studenter fra forskjellige land som jobber hardt for å finne en kur mot Alzheimers sykdom.
– Vårt mål er å utvikle offentlig tilgjengelige og rimelige tilnærminger slik at eldre kan leve gode, uavhengige og produktive liv, sier han.
Oppdaget et behov for å forbedre livskvalitet hos eldre
Det var da han tok doktorgraden i Hong Kong at Fangs interesse for aldring startet.
– Det er over 7 millioner innbyggere i Hong Kong, og mange av dem er eldre. Jeg så et behov for å forbedre livskvaliteten hos eldre, både fysisk og mentalt. Etter det utviklet jeg en stor interesse for å forstå hvorfor vi eldes og hvordan vi kan bremse eller utsette aldring, forteller han.
Etter avlagt doktorgrad dro Fang til NIA, verdens mest prestisjefylte forskningssenter for aldring. Her hadde han en seksårig postdoktorstilling innen mekanismer ved aldring.
Dette er bakgrunnen for at forskergruppen hans fokuserer på molekylære mekanismer for aldring og alderspredisponert Alzheimers sykdom.
Takknemlig for gode veiledere og god støtte
Gjennom sin tidligere veileder Bohr ved NIA ble Fang begeistret for den skandinaviske kulturen, så det var ikke helt tilfeldig at veien gikk videre til Norge i 2017.
– Jeg er takknemlig for at professor Hilde Loge Nilsen og professor Torbjørn Omland rekrutterte meg til UiO og Ahus. Jeg er også takknemlig for å ha mine fantastiske karriereveiledere Hilde Loge Nilsen, Linda Hildegard Bergersen, Lene Juel Rasmussen og Jon Storm-Mathisen. De har gitt meg ubegrenset støtte slik at jeg kan utvikle karrieren min, sier han.
Viktige perspektiver i forskning på Alzheimers sykdom
Det medisinske fakultet ved Dekan Hanne Flinstad Harbo er svært imponert over Evandro Fei Fangs arbeid for å bedre forståelsen av Alzheimers sykdom:
– Vi gratulerer Evandro Fei Fang så mye med Demensforskningsprisen! Svært mange rammes av denne alvorlige sykdommen, men det er et stort behov for å bedre forståelsen av sykdomsmekanismene for å kunne utvikle nye behandlinger. Evandro Fei Fang og hans kolleger bringer nye, viktige perspektiver inn i denne forskningen, og vi ser frem til å følge med på denne forskningen i årene fremover, sier Harbo.