Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en kronisk betennelse i mage- og tarmkanalen. Pasienter med IBD kan ha varierende sykdomsforløp, som spenner fra å være lite plaget til å ha en aggressiv form for sykdommen som krever sykehusinnleggelser, operasjoner og økt risiko for å utvikle andre alvorlige sykdommer.
Dagens behandling for IBD er veldig generell og lite tilpasset til den enkelte pasient.
Det ønsker forskere å gjøre noe med. En ny studie, hvor forskere fra UiO og OUS er med, skal nå teste ut persontilpasset medisin for IBD. Det er et stort nordisk samarbeid og har fått en tildeling på 30 millioner kroner fra Nordforsk.
– Dette er en av de første studiene hvor vi tester ut persontilpasset medisin i en randomisert setting for IBD. Det gjør studien utrolig interessant, sier professor Marte Lie Høivik.
Hun er professor ved UiO og overlege ved OUS og leder begge institusjonenes bidrag i prosjektet.
Kan vi forbedre sykdomsforløpet ved IBD?
Persontilpasset medisin betyr behandling som er valgt etter pasientens biologiske egenskaper.
Målet med studien er å se om behandling tilpasset pasientenes biologiske profil vil kunne gi bedre sykdomsforløp, enn den standard behandlingen som brukes i dag.
Slik håper forskere å kunne begrense eventuelle skader på mage-tarmkanalen som kan komme av sykdommen, og dermed forbedre livskvaliteten for pasientene med IBD.
Biomarkør kan identifisere pasienter med risiko for alvorlig sykdom
Studien bruker en biomarkør for å identifisere pasienter med dårlig sykdomsprognose. Biomarkøren er den første som kan knyttes til IBD prognose, altså hvordan sykdommen utvikler seg. Denne biomarkøren er funnet av samarbeidspartnere i Sverige.
– Biomarkøren skiller mellom pasienter som har risiko for et alvorlig sykdomsforløp, og pasienter som har risiko for et mildt sykdomsforløp, forteller Høivik.
Fordeler pasientene i to grupper for å sammenligne behandling
Etter at pasientene har fått diagnosen IBD, blir de fordelt i én av to behandlingsgrupper.
I den ene gruppen får pasientene tilgang til svaret på denne markøren. De får altså informasjon om de har risiko for et mildt eller alvorlig forløp av tarmsykdommen.
– Pasientene med risiko for alvorlig sykdom i den første gruppen får det vi kaller top-down behandling. Det vil si at de får de sterkeste medisinene allerede fra dag én, også selv om de ikke har så veldig alvorlige symptomer ved start, forklarer Høivik.
I den andre gruppen får ikke pasientene tilgang på svaret fra biomarkøren. De vet derfor ikke hva slags risiko de har. Disse pasientene får den vanlige standardbehandling av IBD.
– Ved standard behandling av IBD bruker vi step-up metoden, som betyr at vi trapper opp medisinen mer og mer etter hvert som sykdomsforløpet blir mer alvorlig, sier hun.
Top-down vs. standard behandling
Etter ett år skal forskerne se hvordan det går med pasientene.
– Svar på biomarkørene på gruppen som ved oppstart ikke fikk tilgang til disse, blir avblindet og tilgjengeliggjort etter et år. Vi kan da sammenligne pasientene som er identifisert med høy risiko som har fått top-down behandling allerede fra diagnosetidspunktet, med pasientene med høy risiko som har fått den vanlige behandlingen, forklarer hun.
– Vil tidligere oppstart av behandling hvis du har risiko for alvorlig sykdom føre til at sykdomsforløpet går bedre etter ett år? Det tester vi ut, legger hun til.
Videreutvikling av diagnostiske verktøy
Forskerne har også som mål å kunne videreutvikle metoden som nå skal brukes for å identifisere hvilke personer med IBD som står i fare for å utvikle et alvorlig sykdomsforløp.
– Vi vil også teste om det å legge til informasjon om arvestoff og bakterier i tarmen kan gi oss enda bedre biomarkør enn den vi allerede har. Videre ser vi på om disse biomarkørene også kan brukes som kliniske diagnoseverktøy for IBD, forteller professoren.
Et nordisk samarbeid
Nordtreat er et samarbeidsprosjekt mellom fire nordiske land, og inkluderer Sverige, Danmark og Island i tillegg til Norge.
Tildelingen fra Nordforsk kom i 2019, men oppstarten av prosjektet har blitt forsinket grunnet covid. Høivik forteller at de håper å ha inkludert alle pasientene til studien i løpet av 2023.