En persons risiko for å begå selvmord blir påvirket av mange faktorer. Hvor stor denne risikoen er, er imidlertid vanskelig å slå fast. Dette gjør det utfordrende å tilby effektive forebyggende tiltak og god behandling i helsetjenestene.
– Vi trenger et verktøy som kan hjelpe klinikere til å ta gode beslutninger for hvilke tiltak og hvilken behandling som vil være mest effektive for hver enkelt pasient. I dag finnes det ikke et slikt verktøy, forteller Ping Qin.
Hun er professor ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo og leder UiOs bidrag til det nye EU-prosjektet PERMANENS.
Prosjektet har fått en total bevilgning på 1,22 millioner euro fra forskningsfinansieringskilder i de involverte landene som er Spania, Sverige og Irland i tillegg til Norge. Norges forskningsråd tildelte 3 millioner kroner til prosjektet.
Målet med PERMANENS er å utvikle et verktøy til klinikere
På norsk har prosjektet fått tittelen Mot personlig tilpasset håndtering av selvmordsrisiko gjennom datadrevet klinisk beslutningsstøtte ved bruk av transnasjonale registerdata.
Målet er å utvikle en medisinsk programvare som skal hjelpe klinikere i arbeid med pasienter som har økt risiko for selvmord.
– Programvaren skal være et verktøy som klinikere kan bruke til å oppdage pasienter med økt risiko for å begå selvmord. Det skal også evaluere hvilke risikofaktorer som har størst betydning for den enkelte pasienten, forteller Qin.
Programvaren har på engelsk fått navnet Clinical Decision Support System (CDSS) som på norsk kan oversettes til system for klinisk beslutningsstøtte.
Verktøyet skal bidra til mer persontilpasset forebygging av selvmord
Programvaren skal i tillegg hjelpe klinikere med å bestemme veien videre basert på den enkelte pasients risikoprofil. Hvilke forebyggende tiltak vil være mest hensiktsmessige og hvilken behandling vil pasienten kunne dra mest nytte av?
Med andre ord skal programvaren bidra til mer persontilpasset forebygging og behandling av personer med risiko for å begå selvmord.
– Vi vet at klinikere gjør gode vurderinger i møte med enkeltpasienter, basert på fagkunnskap og erfaring. Men vi tror at det i tillegg vil være nyttig å ha et verktøy som kan hjelpe klinikere med å ta disse beslutningene, sier professoren.
Kan forebygge mer målrettet i klinisk arbeid med pasienter
Forebyggende arbeid mot selvmord består ofte av tiltak på befolkningsnivå. Informasjonskampanjer og bevisstgjøring i befolkningen er eksempler på dette.
Det nye EU-prosjektet setter altså imidlertid søkelyset på forebygging av selvmord hos personer som blir fanget opp av eller er i kontakt med helsevesenet.
– Vi har muligheten til å forebygge og behandle selvmordstanker og selvmordsatferd mye mer målrettet i klinisk arbeid med enkeltmennesker, i tillegg til forebygging på befolkningsnivå. Dette kan for eksempel være personer som havner på akuttmottaket på grunn av selvskading eller selvmordsforsøk, forteller Qin.
Skal bruke data fra befolkningsregistre i flere europeiske land
I prosjektet skal forskerne se på data fra befolkningsregistre i Irland, Sverige, Spania og Norge. De skal anvende maskinlæring for å utvikle nøyaktige og gode modeller for å predikere risiko for gjentakelse av selvskading og dødelighet ved selvmord.
På bakgrunn av dette skal forskerne utvikle den nye programvaren CDSS som kan forutsi risiko for selvmord hos enkeltpasienter.
– Vi er glade for å kunne starte denne utviklingsprosessen. Målet vårt er at CDSS skal kunne brukes i både nasjonale og regionale helseforetak. Det vil bidra til en mer personlig og effektiv forebygging og behandling for selvmordsadferd i stor skala, sier Qin.
Fakta om PERMANENS
Den engelske tittelen på EU-prosjektet PERMANENS er Towards Personalised Clinical Management of Suicide Risk through Data-Driven Clinical Decision Support using Transnational Registry Data.
Koordinator for prosjektet er Philippe Mortier ved Health Services Research Group, Hospital del Mar Medical Research Institute (IMIM) i Spania.
I tillegg til Ping Qin ved NSSF ved UiO, er Ella Arensman ved National Suicide Research Foundation & School of Public Health ved University College Cork i Irland, Manuel Pastor ved MELIS – PharmacoInformatics Research Group – Research Programme on Biomedical Informatics (GRIB) ved Universitat Pompeu Fabra i Spania og Johan Bjureberg ved Department of Clinical Neuroscience (CNS) ved Karolinska Institutet i Sverige partnere.
Fra UiO deltar også professor Lars Mehlum.
UiOs bidrag finansieres av Norges forskningsråd gjennom ordningen Internasjonale fellesprogrammer. Dette er en ordning for norske prosjektdeltakere som har fått vedtak om bevilgning i europeiske, nordiske og andre internasjonale fellesprogrammer og hvor Forskningsrådet finansierer den norske deltakerens prosjektkostnader.