Han er tildelt 12 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt prosjekt «Unveiling Resilience: Prospectively Unravelling Factors in Alzheimer’s Disease and Related Dementias through Biostatistical Advancements (ResiliDem)».
Prosjektet finansieres gjennom Forskningsrådets åpne, nasjonale utlysning FRIPRO, Forskerprosjekt for erfarne forskere.
– Vi er veldig glade for å få denne FRIPRO-tildelingen. Den gir oss en bekreftelse på hvor viktig dette prosjektet er, sier Shahram Bahrami, som er forsker ved Senter for presisjonspsykiatri (SPP) ved Institutt for klinisk medisin.
– FRIPRO-tildelingen gir oss ressursene vi trenger til å gjennomføre prosjektet og muligheten til å samarbeide med ledende eksperter over hele Norge og de nordiske landene, sier han.
En av de ledende årsakene til funksjonsnedsettelse blant eldre
Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som særlig rammer eldre, og er den vanligste årsaken til demenssykdom i dag.
– Alzheimers sykdom er en av de ledende årsakene til funksjonsnedsettelse og avhengighet blant eldre voksne, sier Bahrami.
– Sykdommen legger en enorm byrde på pasienter, familier og helsevesenet, både i Norge og over hele verden, sier han.
Hvilke faktorer beskytter mot Alzheimers sykdom?
Bahramis prosjekt har som mål å hjelpe pasienter ved å avdekke hvilke faktorer som gir motstandsdyktighet, altså hva som beskytter individer mot Alzheimers sykdom og andre relaterte demenssykdommer.
– Vi har hatt betydelige fremskritt innen genetisk forskning de siste årene. Men til tross for dette mangler vi fortsatt effektive strategier for å forebygge Alzheimers sykdom, sier han.
ResiliDem-prosjektet vil adressere dette kunnskapsgapet ved å identifisere hvilke beskyttende faktorer som kan bidra til å forsinke eller forhindre utviklingen av disse ødeleggende sykdommene.
– Vi prøver å forstå hvorfor noen individer holder seg friske til tross for at de har en høy genetisk risiko for å få Alzheimers sykdom, sier han.
Komplekst samspill mellom genetikk og livsstil
I prosjektet skal de slå sammen data på genetiske faktorer, miljøfaktorer og livsstilsfaktorer fra store befolkningsbaserte kohorter i Norge og Norden.
Bahrami forteller at de skal studere det komplekse samspillet mellom genetiske disposisjoner og livsstilsfaktorer ved å bruke avanserte biostatistiske metoder.
– Denne forskningen har potensial til å revolusjonere vår tilnærming til forebygging av demens, mener han.
Målet her er å utvikle målrettede forebyggingsstrategier.
– Ved å forstå de genetiske og miljømessige faktorene som bidrar til motstandsdyktighet, kan vi utvikle evidensbaserte anbefalinger for forebygging, forteller han.
– Dette kan være persontilpasset behandling, skreddersydde tidlige intervensjoner og livsstilsendringer, legger han til.
Forskning som kan gjøre en reell forskjell for pasienter
Forebyggingsstrategiene kan føre til forbedret livskvalitet for individer med risiko for demens. Det kan også resultere i reduserte helseutgifter og færre tilfeller av Alzheimers sykdom.
– Jeg er begeistret for muligheten til å bidra til å fremme vår forståelse av demenssykdommer, og til å utvikle praktiske strategier som kan gjøre en reell forskjell i livene til pasienter og deres familier, sier Bahrami.
– Svært gledelig når miljøene lykkes med FRIPRO
Senter for presisjonspsykiatri springer ut fra NORMENT, et tidligere Senter for fremragende forskning. Miljøet har hatt stort fokus på karriereutvikling og det å skape et miljø som lar forskere vokse. Ingen tilfeldighet at det dermed er to FRIPRO-tildelinger til miljøet i år, mener forskningsdekan Jan Bjålie.
– Vi gratulerer Shahram Bahrami og miljøet ved Senter for presjonspsykiatri med enda en FRIPRO-tildeling i år. Etter endringer i FRIPRO-programmet er det ekstra gledelig å se miljøer fra fakultetet som lykkes med søknadene og får tilslag på disse, sier han.
– Å vinne fram med FRIPRO-prosjekter henger høyt. Dette er forskning som holder høy kvalitet og vil flytte kunnskapsfronten. Forebygging av Alzheimer og andre demenssykdommer er en av vår tids viktigste utfordringer. Vi gleder oss til å følge prosjektet videre, sier Bjålie.