Personer med psykoselidelser har ofte også såkalte kardiometabolske sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes.
Hvilken rolle spiller genene i utviklingen av disse sykdommene? Og er det mulig å forutse det beste behandlingsløpet for hvert enkelt individ?
Det lurer postdoktor Dennis van der Meer og kolleger på. De er nå tildelt 8 millioner kroner fra Forskningsrådets FRIPRO-program, i kategorien forskerprosjekt for tidlig karriere.
– Jeg er veldig glad for å ha fått denne tildelingen, og gleder meg til å gå videre med prosjektet, sier han.
På toppen i global sykdomsbyrde
Årlig gjøres det beregninger av sykdomsbyrden i verden. Det viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer befolkninger i form av helsetap og dødelighet.
– Som nummer én og to i global sykdomsbyrde finner vi psykiske lidelser og kardiometabolske sykdommer, forteller van der Meer.
– Personer med psykoselidelser har høye nivåer av kardiometabolske sykdommer. Dette påvirker helsen deres i stor grad. Det påvirker også hvor lenge de lever, sier han.
Hva er sammenhengen mellom psykose og kardiometabolske sykdommer?
Prosjektet hans handler derfor om å forstå sammenhengen mellom psykose og kardiometabolske sykdommer. Hvorfor får noen begge tilstander?
– Vi tror at en rekke molekyler i blodet, som kolesterol, som sier noe om en persons metabolske helse, kan forklare denne sammenhengen.
– Ved å se på disse kan det hjelpe oss med å forutsi hvordan det vil gå med personer med psykose, forklarer han.
Hvilken rolle spiller genene?
For å utforske sammenhengen skal forskerne bruke stordata, såkalte «big data», fra store norske og internasjonale prøver av befolkningen.
I disse dataene ser de på både informasjon om genene, blodprøver og MR-bilder av kroppen og hjernen. Totalt inkluderer datasettet over én million individer.
– Vi vil bruke informasjon om hvert individs genetikk, samt disse molekylene i blodet, for å finne ut hvordan mental helse og metabolsk helse henger sammen. Dette gjør vi ved hjelp av statistiske teknikker utviklet hos oss, forteller van der Meer.
– Vi vil også bruke maskinlæring på datasettet. Målet er å utvikle en ny måte vi kan forutsi om og når noen vil utvikle psykose, sier han.
Teknologisk utvikling gjør det mulig å gjennomføre studien
Forskeren forteller at det har vært en enorm teknisk utvikling innen 'metabolomikk' de siste årene.
Metabolomikk er en teknologi som kan gi oversikt over tusenvis av små molekyler fra en blodprøve. Da får man et unikt øyeblikksbilde av pasientens helsetilstand.
Denne utviklingen har gitt forskerne en unik mulighet til å gjennomføre prosjektet.
– Nå er det mulig å hente ut nøyaktig informasjon om konsentrasjonen av hundrevis avstoffer fra en blodprøve. Vi kan nå bruke denne teknikken på de store datasettene som vi har ganske unik tilgang til her ved UiO, sier van der Meer.
Er det mulig å forutse det beste behandlingsløpet for hvert individ?
Gjennom de nye statistiske metodene, og denne nyskapende kombinasjonen av genetisk og metabolsk informasjon, jobber forskerne mot mer persontilpasset behandling.
– Vi har mål om å få til mer nøyaktig, persontilpasset medisin, som gir estimater basert på en individs biologiske bakgrunn. Disse kan dermed hjelpe med å utvikle mer effektive behandlinger, sier postdoktoren.
Målet er å kunne forutse det beste behandlingsløpet for hver enkelt person.
Om FRIPRO
Forskningsrådets FRIPRO-program finansierer nysgjerrighetsdreven og dristig forskning som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten. Det er hard konkurranse blant dyktige forskere innenfor sine forskningsfelt.
FRIPROs program Forskerprosjekt for tidlig karriere deler ut prosjektmidler til forskere på et tidlig stadium i karrieren, 2–7 år etter disputas. Mottakerne må ha vist potensial til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.