Hvordan kan tarmbakterier være involvert i utviklingen av leversykdommer? Det lurer Johannes Espolin Roksund Hov på i sitt EU-prosjekt. Målet er å forstå hvordan forskjellige leversykdommer oppstår og hvordan de påvirker hverandre.
For å undersøke dette nærmere de neste fem årene, får han i overkant av 23 millioner kroner fra Det europeiske forskingsrådet (ERC) til prosjektet «Fatty liver versus autoimmunity of the bile ducts - defining the gut signals driving steatosis and inflammatory disease of the gut-liver axis (FatVersusBile)».
– Dette er først og fremst utrolig gøy! Tildelingen er en svært stor enkeltsum og vi får mye ressurser til å arbeide i en ny og lovende retning som vi håper kan hjelpe pasientene våre, sier Hov.
– Jeg håper å finne én eller flere tarmbakteriedrevne mekanismer som enten fører til leversykdommer, eller som er spesielt viktig for å ha en frisk lever, sier han.
Hov er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus. Han leder en forskningsgruppe ved Norsk senter for primær skleroserende cholangitt (PSC) og Institutt for indremedisinsk forskning.
Enkelte leversykdommer er knyttet til samtidig sykdom i tarmen
I prosjektet skal Hov se på to forskjellige leversykdommer.
Fedmeepidemien har ført til en kraftig økning i tilfeller av leversykdommen steatose, som er en tilstand hvor fett hoper seg opp i leveren. Tilstanden kalles også fettleversykdom.
Samtidig sliter mange mennesker med autoimmune sykdommer som primærskleroserende cholangitt (PSC), som er en alvorlig leversykdom som angriper gallegangene.
– Å ha disse leversykdommene er vanligere blant personer med inflammatorisk tarmsykdom (IBD), enn i den generelle befolkningen. Det tyder på at de påvirkes av mekanismer som er drevet av tarmbakterier eller signaler fra tarmen, forteller Hov.
Men det er få personer som har både PSC og steatose samtidig. Disse to leversykdommene ser ut til å beskytte mot hverandre.
– Det ser derfor ut til at det er separate tarm-signaler som påvirker disse tilstandene. En pådriver for den ene sykdommen kan til og med tenkes å beskytte mot den andre, sier Hov.
Samspill mellom tarmbakterier og leversykdommer
Hensikten med prosjektet er derfor å forstå hvordan tarmbakterier fører til leversykdom hos noen personer med tarmsykdom, mens andre pasienter har en fullstendig frisk lever.
– Vi vil forstå hvordan disse sykdommene oppstår og påvirker hverandre. Hvordan interagerer signalene fra tarmen og hvordan påvirker disse signalene leveren?
Forskerne skal derfor studere leverhelsen hos personer med tarmsykdom. De skal undersøke pasientprøver av personer med tarm- og leversykdom, og cellemodeller i laboratoriet. Hov og kolleger skal også studere effekten av forskjellige typer tarmbakterier direkte i dyremodeller.
Håper funnene vil komme pasientene til gode på sikt
Kunnskapen fra prosjektet skal Hov bruke til å utvikle målrettede behandlinger for pasientene eller forebyggende tiltak. Kanskje er tarmbakteriene både årsaken til sykdommene og nøkkelen til behandling?
– Ved å studere leverhelsen hos personer med tarmsykdom får vi et slags «vindu» til prosesser som kan gjøre leversykdom verre eller bedre. Det vil være av stor betydning for både PSC og steatose, hvor vi i dag har få effektive behandlinger tilgjengelige, sier professoren.
– Slik ny kunnskap kan vi deretter omsette til behandlingsforsøk, som vi håper til slutt skal komme pasientene til gode, legger han til.
Prestisjetung anerkjennelse
Forskningsdekan Jan Bjålie ved Det medisinske fakultet er både glad og stolt over tildelingen:
– Det er med stor glede at vi gratulerer Johannes Hov med tildelingen av den prestisjetunge Consolidator Grant fra Det Europeiske forskningsrådet. Dette er en fantastisk prestasjon som anerkjenner det banebrytende arbeidet som ligger i prosjektet, sier Bjålie.
– Prosjektet adresserer noen av de mest utfordrende og komplekse aspektene ved alvorlige leversykdommer. Det er et ambisiøst forskningsmål som vi håper etter hvert vil kunne føre til ny behandling og forbedret livskvalitet for mange pasienter med leversykdommer. ERC-tildelingene finansierer nyskapende forskning som har potensial til å løse store samfunnsutfordringer og dette er en investering i fremtiden for leverforskning. Vi ser frem til å følge prosjektet fremover, sier han.
Fremragende forskning i Europa
ERC Consolidator Grants retter seg mot lovende forskere i fasen 7-12 år etter at de avla sin doktorgrad. Søkere må ha vist potensiale for uavhengig forskning og demonstrert vitenskapelig modenhet. De tildeles inntil to millioner euro for inntil fem år.
– Denne tildelingen er svært prestisjefylt og en stor anerkjennelse for miljøet vårt. Den vil derfor styrke mulighetene for å få gjennomslag for vårt forskningsfelt også senere, sier Hov.
Dette er det andre ERC-prosjektet til Johannes Hov. Han ble også tildelt ERC Starting Grant i 2018 for sitt prosjekt StopAutoimmunity, som dette prosjektet bygger videre på.
