Høsten 2023 lyste UiO ut 45 millioner kroner til anskaffelse og etablering av forskningsinfrastruktur for 2024. Med forskningsinfrastruktur menes avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, elektronisk infrastruktur, samt vitenskapelige databaser og samlinger.
Det var sterk konkurranse om midlene og UiOs Forskningsinfrastrukturutvalg mottok søknader til en verdi av 194 millioner kroner.
Fra Klinmed fikk William Louch og Dag Undlien tildelt midler til henholdsvis et nytt mikroskop til kjernefasiliteten Avansert lysmikroskopi og nytt utstyr til Sekvenseringsfasiliteten NorSeq:UiO.
Nytt mikroskop ved Avansert lysmikroskopi
William Louch og kolleger ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning har fått tildelt midler fra UiO til et super-resolusjonsmikroskop som skal inngå i kjernefasiliteten Avansert lysmikroskopi.
En kjernefasilitet er et utstyrstungt spesiallaboratorium som betjener forskere både i og utenfor eget miljø. Det medisinske fakultet har rundt 20 kjernefasiliteter.
Mikroskopet vil være det første av sitt slag i Norge.
– Jeg er veldig glad for å ha fått støtte til dette nye mikroskopet. Nå får vi etablert denne teknologien for aller første gang i Norge. Mikroskopet vil gjøre det mulig å utvide de vitenskapelige undersøkelsene i forskningsgruppen min. Det vil også kunne brukes av andre forskere gjennom vår kjernefasilitet for avansert lysmikroskopi, sier Louch.
Han mener at midlene vil styrke forskningsmiljøet innen feltet i Norge.
– Det er veldig viktig å være i forkant med ny teknologi for å være konkurransedyktige i den internasjonale forskningsfronten. Og for våre studenter og postdoktorer er det spesielt viktig at de kan levere topp moderne vitenskap som vil styrke karrieren deres, påpeker forskeren.
– Jeg ser på denne nye teknologien som en måte å konsolidere vår ekspertise og vitenskapelige status på, samtidig som vi støtter neste generasjons forskere, legger han til.
Kan avsløre detaljert cellestruktur
Det nye mikroskopet støtter seg på en teknologi kalt MINFLUX. Denne gjør det mulig å vise frem mange flere detaljer i celler enn det som tidligere har vært mulig. Sammenlignet med mikroskopet Louch brukte til doktorgraden sin på 1990-tallet, kan det nye mikroskopet vise frem detaljert cellestruktur 100 ganger bedre.
– Mikroskoper lar oss gjøre det usynlige synlig. I min gruppe ser vi på celler i hjertet, men andre ser på celler i hjernen eller nyrene eller et hvilket som helst organ. Det er veldig vanskelig å forstå de små detaljene i strukturene som får celler til å fungere hos friske eller hva som er galt ved sykdom, forklarer Louch.
Han forteller at fremskritt innen mikroskopi er helt avgjørende for å få denne kunnskapen og nå dette målet.
– Nå vil vi bruke denne fantastiske teknologiske utviklingen til å få enestående innsikt i menneskelig sykdom og bruke kunnskapen til å utvikle nye og bedre terapier.
Nestleder ved Klinmed, Shuo-Wang Qiao er også entusiastisk til det nye mikroskopet.
– Det kan ha en oppløsning ned på en til to nanometer og dermed være i stand til å visualisere submolekylære strukturer i levende celler i sanntid, sier hun.
Mikroskopet kjøpes ved hjelp av et spleiselag med midler fra NFR sitt INFRAstruktur-program i tillegg til støtten fra UiO.
Skal etablere Olink ved Sekvenseringssenteret
Professor Dag Undlien og kolleger ved Avdeling for medisinsk genetikk skal benytte midlene fra UiO til å etablere Olink ved Sekvenseringsfasiliteten NorSeq:UiO, også kjent som Sekvenseringssenteret.
Olink er en metode for å påvise proteiner og kan blant annet bli viktig innen persontilpasset medisin.
– Vi ble svært glade for å få midler. Tildelingen gjør det mulig for oss å etablere et helt nytt analysetilbud i NorSeq, som er den nasjonale forskningsinfrastrukturen for sekvensering som forskere i hele landet kan benytte seg av, sier Undlien.
Tettere samarbeid mellom kjernefasiliteter i Livsvitenskapsbygget
Tildelingen fra UiO er med og støtter opp under samarbeid på tvers av kjernefasiliteter.
– I tillegg til å være et tilbud vi tror og håper mange vil ha glede av, er dette noe som gjøres som et samarbeid mellom de nasjonale forskningsinfrastrukturene for proteomikk og DNA-sekvensering, sier Undlien, og fortsetter:
– Det å få til et tettere samarbeid mellom ulike forskningsinfrastrukturer tror vi vil være viktig i årene som kommer.
Professoren mener at samlokalisering av kjernefasiliteter i Livsvitenskapsbygget, som skal stå klart i 2026 til 2027, vil gjøre slikt samarbeid lettere.
Også Shuo-Wang Qiao peker på at det nye utstyret styrker kjernefasiliteten.
– Utstyr til Sekvenseringssenteret vil styrke og komplementere «omikks»-tilbudene fra denne kjernefasiliteten. Sekvenseringssenteret skal etter planen flytte til Livsvitenskapsbygget om få år, og vil med dette knyttes enda tettere mot øvrige UiO-aktiviteter innen livsvitenskap, sier Qiao.