EU-prosjektet COMBINE skal bidra til bedre pandemiberedskap

– Vi tror at antall virussykdommer vil øke i årene som kommer. Vi må derfor forberede oss på mulige fremtidige pandemier, sier forsker Tuula Nyman. 

En sterk pandemiberedskap bidrar til å redde liv og begrense de negative konsekvensene for enkeltmennesker og samfunnet.

En viktig del av pandemiberedskapen er hvor raskt vi klarer å utvikle vaksiner og effektive medisiner for å bekjempe virussykdommer. Dette skal det nye EU-prosjektet COMBINE bidra til.

COMBINE skal øke forståelsen av hvordan virus trenger inn i celler ved å studere samspillet mellom marburgviruset (MARV) og vertscellene i kroppen. Prosjektet skal også utvikle en mal som kan brukes for å raskt finne effektive angrepsmål for å bekjempe nye fremvoksende virus.

Prosjektet har fått navnet "Comparative Signature of Marburg Virus Cell Activation as a Blueprint for the Identification of Antiviral Targets against Newly Emerging Viruses" og koordineres av det tyske Helmholtz-senteret for infeksjonsforskning (HZI).

Universitetet i Oslo er en av syv partnere i prosjektet som får 7,2 millioner euro over de neste fem årene gjennom EUs Horisont Europa rammeprogram for forskning og innovasjon.

Nye metoder innen proteomikk står i sentrum for UiOs bidrag

Nyman leder UiOs bidrag til EU-prosjektet COMBINE.  

– Jeg er veldig begeistret for dette prosjektet. Ikke bare på grunn av viktigheten av pandemiberedskap, men også på grunn av muligheten til å utnytte og videreutvikle nye metoder innen proteomikk. Det vil være UiOs hovedbidrag, sier hun.

Proteomikk brukes for å se på proteinene i en celle, hvilken funksjon de har og hvordan de samarbeider. Dette gir forskere innsikt i ulike prosesser i cellen.

I COMBINE skal forskerne bruke metoder innen proteomikk for å analysere hvordan et virus trenger inn i en vertscelle og hvilke signalveier som aktiveres i cellen når den blir angrepet av et virus. 

– De banebrytende metodene innen proteomikk og dataanalyseverktøyene som vi skal utvikle i prosjektet vil også komme andre norske forskere til gode, sier Nyman, som også koordinerer Nasjonalt nettverk for avansert proteomikkinfrastruktur i Norge, NAPI, finansiert av Norges forskningsråd.

Skal undersøke hva som skjer når et virus binder seg til en vertscelle 

En hvilken som helst virusinfeksjon begynner med at viruset fester seg til vertsceller og deretter aktiverer reseptorer i cellene. Forskerne i COMBINE skal forsøke å identifisere de involverte faktorene og mekanismene i det øyeblikket et virus binder seg til en vertscelle. 

Målet er å identifisere mulige angrepsmål for behandling på dette tidlige stadiet av en virusinfeksjon.

– Vi vil anvende en kombinasjon av banebrytende tilnærminger. Disse er designet for å identifisere karakteristiske trekk ved virus-celle aktivering, karakterisere mekanismene for virusbinding og virusinntreden, og utvikle nye inhibitorer og vaksinekandidater, forklarer prosjektets koordinator professor Christian Sieben, som leder gruppen Nanoskala infeksjonsbiologi ved HZI.

– Ved å bruke marburgviruset som et modellvirus, gir denne nye tilnærmingen en omfattende oversikt over hva som skjer når viruset binder seg til cellen, legger han til.

Marburgviruset kan forårsake en epidemi eller pandemi 

Marburgviruset er et svært smittsomt og dødelig virus, og er en del av samme virusfamilie som ebola-viruset. Det forekommer hos fruktflaggermus utbredt over hele det afrikanske kontinentet, og det kan smitte mellom mennesker. 

Virusets inkubasjonstid varierer fra 2 til 21 dager. Personer kan altså ha blitt smittet uten å være klar over det og smitte andre før de får symptomer. Dette gjør det vanskelig å kontrollere smittespredningen. Den siste tiden har det vært flere utbrudd, inkludert i land som hittil har vært uberørt. I verste fall kan viruset forårsake en epidemi eller pandemi. 

Marburgviruset er derfor en aktuell trussel som det er et stort samfunnsmessig behov for å utvikle gode strategier for å bekjempe viruset.  

Vil legge grunnlaget for utviklingen av vaksiner og medisiner mot marburgviruset

Forskerne i COMBINE ønsker å legge det pre-kliniske kunnskapsgrunnlaget som skal til for å utvikle vaksiner og medisiner mot marburgviruset.

– Med COMBINE ønsker vi å gi et varig bidrag til arbeidet med å redusere tidlig dødelighet og belastningen på helsetjenester fra marburgviruset gjennom nye behandlinger og optimaliserte vaksiner, sier Sieben.

– Arbeidet vårt vil styrke det globale fagmiljøet innen virologi med nye verktøy og kunnskap, og samtidig øke pandemiberedskapen ved å adressere helsetruslene som marburgviruset og andre fremvoksende virussykdommer utgjør, understreker professoren.

Skal utvikle en mal for å finne måter å bekjempe nye virus på 

Prosjektet skal også utvikle en innovativ teknologisk prosesslinje, en slags mal, for hvordan forskere kan gå frem for å identifisere proteiner som er involvert i prosessen hvor et virus infiltrerer vertscellen. 

Denne kunnskapen er svært viktig i kampen mot utbrudd av nye virus.
COMBINE har mål om å skape en allsidig, tilpasningsdyktig mal som muliggjør effektivt samarbeid på tvers av landegrenser for å utvikle nye vaksiner og medisiner mot fremvoksende virus. 

Dette styrker global helsesikkerhet og beredskap for fremtidige pandemier.

Kontakt

• Tuula Anneli Nyman
• Jorunn Stamnæs

Les mer

• COMBINEs nettside
• COMBINE på LinkedIn
• Nasjonalt nettverk for avansert proteomikkinfrastruktur, NAPI