K.G. Jebsen-senter for B-cellekreft har siden oppstarten i 2018 bidratt til å utvide behandlingsmulighetene for pasienter i Norge med blod-, lymfe- og benmargskreft.
Målet har vært å utvide den biologiske forståelsen av B-cellekreft og legge til rette for at nye behandlingsformer, spesielt innen presisjonsmedisin og immunterapi, kommer pasienter til gode. Forskningen har ført til store fremskritt. Senteret har identifisert nye terapeutiske mål, gjennomført over 90 kliniske studier, innført nye behandlinger og gått sammen med pasientforeningene i kampen om å få godkjent ny behandling i Norge.
– Støtten fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har vært svært viktig. Den gir positive ringvirkninger for bedre klinisk og translasjonell forskning, som kommer norske pasienter til gode, forteller senterleder og professor Ludvig A. Munthe.
Mer persontilpasset behandling
Blod-, lymfe- og benmargskreft består vanligvis av ondartede B-celler som fortrenger friskt vev og ødelegger immunforsvaret. B-cellekreft forårsaker seks prosent av kreftrelaterte dødsfall i Norge.
Forskerne i senteret har analysert store mengder blod- og vevsprøver fra pasienter. Disse har de kombinert med avanserte genetiske, molekylære og funksjonelle analyser i laboratoriet. Målet er å tilpasse behandlingene til hver enkelt pasient.
– Ved å sammenligne genetiske funn med hvordan pasientene faktisk responderer på behandling, har vi kunnet identifisere genetiske endringer som fører til behandlingsresistens, altså at behandlingen ikke lenger virker, forteller nestleder og professor June Myklebust.
Senteret har dessuten utviklet plattformer for storskala screening av medikamenter direkte på pasientenes egne kreftceller. Dette kalles funksjonell presisjonsmedisin. Tilnærmingen har avdekket hvilke legemidler som virker mot den enkelte pasients kreft og identifisert nye bruksområder for eksisterende medisiner utviklet for andre diagnoser.
Ny immunterapi som CAR T-behandling
Flere hundre pasienter med B-cellekreft i Norge har gjennom senterets innsats fått tilgang til nye former for immunterapi.
Spesielt celleterapi i form av CAR T-celler har gitt håp om helbredelse ved kreftformer som tidligere hadde svært dårlig prognose. CAR T-celler er genetisk endrede immunceller fra pasienten som er blitt trent opp til å gjenkjenne og angripe kreftcellene.
Senteret har videre startet uttesting av noe som kalles bi-spesifikke antistoffer. Det går ut på å koble en kreftcelle og pasientens egne T-celler sammen for å aktivere immunforsvaret til å drepe kreften.
Tett samarbeid og neste generasjon forskere
Senteret har hatt fokus på å utdanne neste generasjon forskere og klinikere, og knyttet laboratorieforskere og klinikere tettere sammen.
– Samarbeidet har gitt forskerne bedre tilgang til biologisk materiale fra pasienter som deltar i kliniske studier, sier Myklebust.
Et mål er å finne nye kjennetegn på kreftcellene, såkalte biomarkører, som kan utnyttes for mer skreddersydd behandling.
Da covid 19-pandemien brøt ut, etablerte senteret en omfattende biobanking av prøver fra vaksinerte og smittede pasienter med svekket immunforsvar. Arbeidet la grunnlaget for viktig forskning på hvordan vaksinene virket i denne sårbare gruppen. Funnene bidro direkte til nasjonale beslutninger om vaksinasjon av disse pasientene.