Nytt forskningssenter på fedme ved UiO

Sammen med Akershus universitetssykehus (Ahus) og Sykehuset i Vestfold (SiV) har Universitetet i Oslo fått tildelt midler til å etablere K.G. Jebsen-senter for fedmeforskning (CORA). Det nye senteret ledes av UiO-professor og Ahus-forsker Yvonne Böttcher, med professor Jøran Hjelmesæth ved UiO og Sykehuset i Vestfold som nestleder.

– Vi er svært takknemlige for denne tildelingen fra Stiftelsen K.G. Jebsen. Den gjør det mulig å realisere ambisiøse prosjekter som kan forbedre behandlingen og livskvaliteten for personer med fedme, sier professor og ny senterleder Yvonne Böttcher.

Stiftelsen K.G. Jebsen tildeler det nye senteret 25 millioner kroner. Universitetet i Oslo, Sykehuset i Vestfold og Ahus matcher senterets finansiering. Totalt får senteret mer enn 50 millioner kroner over fem år. Senteret ble offisielt åpnet 21. august 2026.

Hvorfor kommer kiloene tilbake etter vekttap?

De siste årene er det kommet flere gode behandlinger mot fedme, som nye medisiner og slankesprøyter. Disse har vist seg svært effektive i å få ned vekten.

Likevel opplever de aller fleste at vekten øker igjen etter vellykket vektnedgang og behandling. Pasientenes vektreduksjon holder seg ikke stabil over tid.

– Uønsket vektøkning etter vektreduksjon er den største utfordringen for pasienter som behandles for fedme, sier Hjelmesæth.

Dette gjelder både ved livsstilsbehandling, medikamentell behandling og fedmekirurgi.

– Vi ser at ikke-kirurgiske levevanebehandlinger, hvor målet er å redusere inntaket av energi og øke energiforbruket, fungerer på kort sikt. Men de er dessverre mindre vellykkede på lang sikt, sier Böttcher.

– Og fedmekirurgi, som jo er mer effektivt, er verken egnet eller tilgjengelig for alle med alvorlig fedme, sier hun.

Stort behov for mer forskning og effektiv behandling

Böttcher og Hjelmesæths nye K.G. Jebsen-senter for fedmeforskning vil bidra til bedre forståelse av tre viktige spørsmål:

Hvilke mekanismer bidrar til at kiloene kommer tilbake? Hvordan kan vi gripe inn i slike mekanismer på en målrettet måte for å opprettholde en stabil kroppsvekt? Er det mulig å fordele pasienter i grupper basert på deres individuelle risiko for å gå opp igjen i vekt?

– Vi vet for lite om hvordan problemet med uønsket vektøkning etter vektreduksjon best kan løses, sier Hjelmesæth, og fortsetter:

– Derfor er det et stort behov for mer forskning og utvikling av effektive behandlingsmetoder.

Fettceller kan "huske" at de var store

CORA bygger på tidligere forskning som tyder på at adipocytter, eller fettceller, «husker» hvordan det var å ha fedme. Denne hukommelsen kan påvirke hvordan cellene reagerer over tid.

– Vi kaller det en epigenetisk hukommelse. Epigenetikk betyr at det skjer en kjemisk endring med DNA-et som påvirker hvor aktive genene er, uten at selve genene endres, forklarer Böttcher.

Når kroppen og fettcellene får mer næring etter vekttap, suger de til seg den næringen som en svamp. Da lagrer de energien på nytt, som om de «ønsker» å bli store igjen.

– Vi tror at denne hukommelsen, sammen med andre kjente mekanismer som belønning, kan spille en grunnleggende rolle i hvordan kroppen håndterer vekttap på ulikt vis, sier Böttcher.

Bidrar epigenetisk hukommelse til jojo-effekten?

Slik epigenetisk hukommelse er tidligere vist hos mus.

– Det er også vist at det bidrar til rask vektøkning hos mus etter vekttap. Om det samme gjelder mennesker er det vi skal utforske i senteret i mer detalj, sier Böttcher.

Forskerne håper å avklare om epigenetisk hukommelse i fettcellene faktisk bidrar til den velkjente "jojo"-effekten hos mennesker, der vekten går fort opp igjen rett etter vekttap.

Senteret bygger også på flere unike kliniske studier som pågår ved Sykehuset i Vestfold. I en av disse studiene ser forskerne på vekttap hos ungdom med fedme, og hvordan de kan forebygge at vekten øker igjen.

Vil identifisere ulike grupper basert på risiko

Forskerne skal også se på om pasienter kan deles inn i ulike grupper basert på deres individuelle risiko for å gå opp i vekt igjen.

– Kanskje er det pasienter som har en høyere risiko for tilbakefall etter et vekttap. Eller kanskje vi finner pasienter som ikke har slik høy risiko, sier Böttcher, og legger til:

– En slik inndeling vil gjøre det mye enklere å skreddersy hvilken behandling og oppfølging som er best for den enkelte pasient.

Håper på stort gjennombrudd i forståelsen av fettvevets rolle

Fedme er et av de mest utfordrende helseproblemene i verden. Personer med fedme har betydelig økt risiko for komplikasjoner og sykdommer, som diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og flere typer kreft. Dette legger en enorm byrde på offentlige helsevesen.

– Vårt senter har som mål å utvikle nye mål for farmakologisk behandling og vedlikehold av vekttap med legemidler. Målet er å forbedre livskvaliteten for mennesker som lever med alvorlig fedme, sier Hjelmesæth.

I tillegg er målet å redusere byrden som fedme medfører av komplikasjoner, både for enkeltmennesket og for samfunnet. Det kan også ha mye å si for det norske helsevesenet, mener de to forskerne.

Bro mellom laboratoriet og pasientbehandling

CORA blir Norges første translasjonelle forskningssenter på fedme, altså forskning som kobler laboratoriefunn direkte til pasientbehandling.

– Dette er første senter på fedmeforskning som går fra klinikk til laboratoriet og tilbake til klinikken igjen. Forskning som vil være til stor nytte for pasientene, sier Hjelmesæth.

– Vi håper å kunne fylle kunnskapshull på feltet. Det kan gi et stort gjennombrudd i forståelsen av hvilken rolle fettvevet har i vektøkning etter vekttap, og hvordan vi kan hjelpe pasienter med å holde vekttapet over tid, sier Böttcher.

Stiftelsen K.G Jebsen tildeler forskningssentre innen translasjonsmedisin, som vil si forskning som går fra laboratoriet til bruk for pasientene. Senteret inngår i det nasjonale nettverket av medisinske K.G. Jebsen-sentre.

CORA bruker ekspertise i kliniske studier om fedme i Norge, med komplementær kompetanse i både grunnforskning og translasjonell forskning i Norge og partnere i Finland og Tyskland. 

– Vi er utrolig glade for å få dette nye senteret og er veldig takknemlig for samarbeidet vi har hatt med Stiftelsen K.G. Jebsen i mange år. Dette er viktig interdisiplinær og tverrfaglig forskning på høyt internasjonalt nivå, i den translasjonelle ånden til Stiftelsen, som vi vet vil komme pasientene til gode. Vi gleder oss til å følge dette videre, sier dekan Hanne F. Harbo ved Det medisinske fakultet.

Kontakt

• Yvonne Böttcher
• Jøran Hjelmesæth