Det var viserektor for forskning og internasjonalisering, Mathilde Skoie, som ringte og delte den glade nyheten om at professor Anne Simonsen er årets vinner av Forskningsprisen.
– Jeg ble veldig glad og litt satt ut. Det var en utrolig hyggelig nyhet å få. Jeg setter stor pris på anerkjennelsen, sier prisvinneren om å motta en av UiOs største utmerkelser.
Simonsen leder en forskergruppe ved Institutt for kreftforskning og er nestleder ved CanCell, et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Hør Anne Simonsen snakke om autofagi og selvspisende celler, hvordan bygge et verdensledende forskningsmiljø, og rollen som mentor for yngre forskere, i UiO sin forskningspodkast Universitetspodden.
Banebrytende arbeid innen autofagi og kreft
I prisbegrunnelsen fremheves det at Simonsen har gjort banebrytende arbeid innen autofagi, og hatt en nøkkelrolle i å bygge opp et verdensledende forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo. Hun har gitt ny innsikt i hvordan celler beskytter seg mot skadelige proteiner, og hvordan svikt i disse prosessene kan føre til aldring, kreft og nevrodegenerative sykdommer.
Forskningen hennes har også lagt grunnlag for konkrete medisinske anvendelser, blant annet et patent som kan bidra til bedre diagnostikk av hjernesykdommer.
– Jeg er stolt av jobben jeg og forskergruppen har gjort. Dette er ikke en pris man vinner alene, det er et teamarbeid over mange år som ligger bak, sier hun.
Prisen er en anerkjennelse av grunnforskning
Simonsen beskriver forskning som et puslespill, hvor nye funn er som brikker som bidrar til å danne et større bilde. I flere tiår har hun forsket på hva som gjør at noen celler blir til kreftceller mens andre celler forblir normale.
– For å forstå dette, er det viktig å kartlegge de grunnleggende mekanismene i cellen. Vårt mål er å finne kreftcellens «akhilleshæler» og ramme disse med spesifikke medisiner, sier professoren, og fortsetter:
– Drivkraften min er å gjøre oppdagelser som forhåpentligvis kan hjelpe pasienter på sikt.
Ved å forske på grunnleggende mekanismer i kroppen, kan oppdagelsene også være nyttige for andre sykdommer enn kreft.
– Grunnforskningen er veldig viktig for nye oppdagelser, men også som grunnlag for mye anvendt forskning. Det betyr mye at universitetet velger å anerkjenne grunnforskningen med denne prisen, understreker hun.
Forskning på proteinet ALFY kan komme pasienter til gode
I snart 30 år har Simonsen viet mye av sin tid til å forske på et protein kalt ALFY (Autophagy-linked FYVE).
– I lang tid forstod vi ikke så godt hva dette proteinet gjør. Men på grunn av nye metoder vet vi nå at økt nivå av ALFY kan forsinke sykdommer som Huntingtons sykdom og Parkinsons sykdom, forteller hun.
Sammen med forskere ved Columbia University i New York har hun patentert en måte å øke nivået av ALFY på.
– Jeg har etter hvert forstått at patentering av spesielt lovende funn er helt nødvendig for at forskningen skal kunne komme pasienter til gode, selv om vi forskere ofte tenker mest på publisering av våre funn, sier hun.
– For at funn skal kunne bli til en medisin, må det patenteres slik at selskaper vil kommersialisere det, forklarer professoren.
Vil forstå hvordan mitofagi påvirker utviklingen av kreft
Det er mye som rører seg i Simonsens forskergruppe. I fjor mottok hun en stor FRIPRO-tildeling fra Forskningsrådet, i tillegg til en tildeling fra Kreftforeningen. Nylig fikk hun også vite at hun er blant de 16 finalistene fra UiO som går videre i konkurransen om å lede et nytt senter for fremragende forskning (SFF). Når de målstreken, blir Simonsen leder for ReWire – Center for Cancer Metabolism Rewiring.
– Akkurat nå forsker vi på en prosess i cellene våre som heter mitofagi, forteller hun.
Mitofagi er en type autofagi, en prosess der cellen bryter ned og resirkulerer skadede eller overflødige komponenter for å skaffe energi og opprettholde normal funksjon. For kreftceller kan autofagi være både positivt og negativt.
– Vi vil forstå rollen til mitofagi i kreftceller, og hvordan dette kan påvirke kreftutviklingen, sier Simonsen, og fortsetter:
– Jeg gleder meg til å ta fatt på det videre arbeidet med SFF-søknaden. Det er når jeg skriver søknader at jeg virkelig kan tenke de lange linjene i forskningen.
Er opptatt av å løfte de unge forskerne
Professoren brenner for akademia og hvordan de ulike rollene hennes utfyller hverandre. Hun har satt stor pris på å undervise, og hun er en engasjert veileder og leder som vil være en god rollemodell.
– Jeg har vært heldig å få undervise dyktige medisinstudenter i mange år, og det motiverer meg å veilede og jobbe sammen med de unge, flinke forskerne i gruppen min. Det er ikke sånn at jeg kan alt, jeg lærer mye av de andre, forteller hun.
Hele ni nasjonaliteter er representert i forskergruppen hennes.
– Det å lede en gruppe mennesker som har ulik kulturell bakgrunn synes jeg er veldig givende. Og vi trenger personer med forskjellig kompetanse og ulike styrker og svakheter for å være et godt team, sier Simonsen.
Bygger sterke fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt
Simonsen har lang erfaring som leder, både som nestleder og avdelingsleder ved Institutt for medisinske basalfag, hvor hun bygget opp forskningsgruppen sin over 15 år og i den nåværende nestlederrollen ved CanCell. Som et SFF satser CanCell stort på karriereutvikling av unge forskere.
– Vi deler blant annet ut interne forskningsmidler hvert år. Da kan de yngre forskerne prøve seg med å lede og gjennomføre et eget prosjekt, forklarer nestlederen.
Hun er også sterkt engasjert i det internasjonale fagmiljøet innen autofagi. Hun har etablert et faglig nettverk kalt Nordic Autophagy Society.
– Over 200 forskere er med i nettverket, fra de Nordiske og Baltiske landene, samt Nederland. Vi har årlige møter. Jeg liker å etablere samarbeid, delta på internasjonale konferanser og bli kjent med forskere i andre land, sier hun, og fortsetter:
– Og så har vi nylig etablert et nettverk for forskere som jobber med autofagi i Oslo-området, ARCTiC (Autophagy Research Center Targeting Cancer). Vi arrangerer seminarer og neste uke kommer det forskere fra England, Tyskland, USA, Kina og Japan for å delta på en konferanse i regi av ARCTiC.
Var tro mot seg selv da hun valgte akademia
Det var ikke selvsagt at Anne Simonsen skulle bli kreftforsker. Opprinnelig var planen å bli lege, og da hun fikk barn var det utfordrende å gå for en usikker fremtid i akademia. Likevel snakker hun varmt om valget hun tok.
– Dette er en fantastisk jobb å ha, selv om det også er krevende. Jeg tror det er viktig å kjenne etter hva som er riktig for seg. Det finnes mange spennende muligheter også utenfor akademia, noe jeg sier til de jeg veileder, forteller hun.
En kort periode etter postdoktortiden jobbet hun selv med produktutvikling i industrien.
– Men jeg savnet å være forsker. Å se på data, lage hypoteser, lese artikler og snakke med forskergruppen. Så jeg bestemte meg for at jeg ville videre i akademia. Jeg er stolt av at jeg var tro mot meg selv og stod i det, sier professoren.
Simonsen forteller at hun har fått god støtte av kollegaer, ledere og sin egen mann, professor Tor Gjøen.
– Selv har jeg ikke opplevd å støte på noe glasstak, men jeg vet at det dessverre er reelt for mange kvinner. Jeg er takknemlig for alle som heier på meg, som professor Harald Stenmark som hele tiden har løftet meg og også nominerte meg til denne prisen, sier hun, og fortsetter:
– Og så tror jeg at vi som kvinner gjerne kan tenke som Pippi litt oftere, at «Dette har jeg ikke gjort før, så det får jeg sikkert til!».