Disse prosjektene har fått midler
- Anne Gjøen Simonsen
Karakterisering av nye mitofagi-regulatorer i metabolsk omprogrammering og tumorigenese - Karl-Johan Malmberg
Målstyrt NK-celleterapi mot kreft - Jan Terje Andersen
Design av innovative antistoffer skreddersydd for målrettet kreftbehandling
Prosjektene har fått åtte millioner kroner hver. Under kan du lese om prosjektene.
Vil forstå rollen til mitofagi i kreftutvikling
Cellene våre har evnen til å bryte ned og resirkulere skadde eller unødvendige komponenter gjennom en prosess som kalles autofagi. For kreftceller kan autofagi både være positivt og negativt.
Autofagi kan hindre kreft ved å fjerne skadede komponenter. Dette er en type autofagi som kalles mitofagi. Men autofagi kan også hjelpe kreftceller med å overleve når de utsettes for cellegift.
– Terapeutisk modulering av autofagi har stort potensial for behandling av kreft, men vi trenger en bedre forståelse av mekanismene bak autofagi for å kunne utvikle effektive behandlinger, forteller professor Anne Gjøen Simonsen, nestleder ved CanCell – Senter for kreftcelle-reprogrammering.
– Prosjektet vårt har som mål å forstå rollen til mitofagi i kreftceller som har for lite oksygen. Vi vil se på hvordan dette påvirker kreftutviklingen, forklarer hun.
Prosjektet vil føre til utviklingen av ny teknologi og finne nye mål for fremtidige vitenskapelige oppdagelser. Dermed vil det kunne bane vei for nye behandlinger mot kreft.
Les mer om forskningen på autofagi og mitofagi i kreftutvikling.
Kan kroppens naturlige dreperceller utnyttes i behandlingen av kreft?
Naturlige dreperceller er en sentral del av det medfødte immunforsvaret. De kalles NK-celler. Hovedoppgaven deres er å identifisere og eliminere kreftceller og celler infisert av virus.
Med prosjektet "Målstyrt NK-celleterapi mot kreft" vil forskerne å bidra til å frigjøre hele potensialet i det medfødte immunforsvaret for å bekjempe kreft og gi pasientene mer effektive behandlinger.
– Takket være NK-cellenes evne til å drepe kreftceller har de lenge vært en attraktiv kandidat for cellebasert kreftterapi, forteller professor Karl-Johan Malmberg, senterleder ved PRIMA – Senter for presisjons-immunterapi.
– Men til tross for det store potensialet til disse cellene, er det to hovedutfordringer som gjør det vanskelig å bruke disse cellene i behandling av kreft, fortsetter professoren.
Den ene utfordringen er at de ikke er spesifikke nok når de skal angripe kreftcellene. I tillegg har de kort levetid i kroppen fordi en annen del av immunforsvaret angriper NK-cellene.
Malmberg og kollegene i forskergruppen som han leder vil løse disse utfordringene.
– Vi skal utvikle reseptorer som styrer NK-cellene til å angripe kreftceller. Vi skal også designe NK-celler som klarer å unngå immunforsvarets mekanismer som hindrer dem i å være i kroppen over lengre tid, forteller han.
Les mer om NK-celler i behandling av kreft i denne saken.
Målrettet kreftbehandling med innovative antistoffer
Monoklonale antistoffer er den raskest voksende legemiddelgruppen. De har en betydelig innvirkning på menneskers helse, inkludert innen behandlinger mot kreft. Derfor er det stor interesse for å utvikle neste generasjon med skreddersydde antistoffer.
– Målet vårt er å designe nye antistoffer som kan fungere betydelig bedre enn de som brukes i dag. Det skal vi gjøre ved å aktivere immunceller og angripe kreftceller på en mer effektiv måte, forteller professor Jan Terje Andersen ved PRIMA – Senter for presisjons-immunterapi.
Forskerne skal også tilpasse virkningstiden og hvordan antistoffene fordeler seg i kroppen. Dette er avgjørende for å oppnå en effektiv og kostnadseffektiv behandling.
– Dette vil kunne redusere både dosen pasientene trenger og hvor ofte de trenger å få medisin. Det kan være med å øke pasientenes livskvalitet, sier professoren.
Forskningen til Andersens forskergruppe har gitt unik innsikt i hvordan antistoffer transporteres i og over cellene i kroppen. De har også oppdaget hvordan antistoffer kan manipuleres til å binde mer effektivt til immunceller for å utløse et målrettet angrep på kreftcellene.
– Midlene fra Kreftforeningen gjør at vi kan ta i bruk vår kunnskap om antistoffenes struktur og funksjon. Videre vil vi kombinere denne innsikten med biomedisinske teknologier vi har utviklet i laboratoriet, sier Andersen.
Les mer om forskning på skreddersydde antistoffer her.
Det medisinske fakultet gratulerer
Prodekan for forskning og innovasjon, Jan G. Bjålie, gratulerer de tre prosjektlederne og forskergruppene med tildelingene.
– På vegne av Det medisinske fakultet vil jeg gratulere våre forskere med midlene fra Kreftforeningen, sier prodekanen.
– Forskningsmiljøene ved både CanCell og PRIMA ligger helt i front innen kreftforskning. Prosjektene gjør viktige bidrag til utviklingen av ny teknologi, baner vei for nye og viktige forskningsfunn og nye behandlingstilnærminger innen kreftfeltet.
Kontakt
Les også
- 12 millioner kroner til kreftforskning
- Kong Olav Vs kreftforskningspris til Karl-Johan Malmberg
- UiOs innovasjonspris til Jan Terje Andersen
PRIMA
PRIMA - Senter for presisjons-immunterapi er et senter for fremragende forskning som skal utvikle neste generasjons presisjonsimmunterapi.
Les mer om PRIMA på senterets nettsider.
CanCell
CanCell - Senter for kreftcelle-reprogrammering er et senter for fremragende forskning. Målet er å finne kreftcellenes "akilleshæler" og benytte dem til å omprogrammere kreftcellene til ufarlige celler.