Universitetet i Oslo deler hvert år ut prisen til en yngre forsker eller forskergruppe som har utmerket seg ved fremragende forskning. Prisen skal være en inspirasjon og en påskjønnelse for lovende yngre forskere.
Peder Langeland Myhre, som er professor ved Kardiologisk avdeling ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus, tildeles prisen for 2026.
– Som forsker blir man vant til nedturer, enten det er avslag på søknader eller avslag fra tidsskrifter som ikke vil ha artikkelen din. Det er derfor helt utrolig stort å få denne anerkjennelsen fra UiO, sier Myhre, og fortsetter:
– Bare innen medisin er det mange fantastisk flinke yngre forskere som jeg lar meg inspirere av og ser opp til, for ikke å snakke om all den banebrytende forskningen som gjøres på andre fakulteter.
Hør Peder L. Myhre snakke om hjertesvikt, forebygging og hvorfor kliniske studier blir stadig viktigere når flere lever med hjertesykdom, i denne episoden av Universitetspodden.
Vil ikke avskrive plagene til eldre
Myhre ble professor i ung alder og leder flere forskningsprosjekter. Blant annet har han forsket på hvordan biomarkører, KI-basert ekkokardiografi og digital hjemmeoppfølging kan forbedre diagnostikk og behandling av hjertepasienter.
Han er leder for NorTrials-senteret for hjerte-karsykdommer, og han er spesialist på hjertesvikt. Hjertesvikt er en sykdom som rammer mange, som gir store plager og som har en dårlig prognose.
– Mange av disse pasientene er eldre, og plagene deres blir ofte avskrevet som «alderdom» eller «dårlig form», når de egentlig har hjertesvikt som vi i dag har god behandling for, forklarer han
Det er nettopp derfor professoren interesserer seg særlig for diagnostikk av hjertesvikt. Her spiller både hjertespesifikke blodprøver og billeddiagnostikk en viktig rolle.
Myhres forskning har gitt ny innsikt i identifisering av risiko for hjertesvikt, og han har levert sentrale bidrag til forståelsen av hjertepåvirkning ved COVID-19.
– En tsunami av hjertesvikt
Fremgangen i forskningen har bidratt til at pasienter lever lenger. Mange lever imidlertid med skader på hjertet som kan forårsake hjertesvikt senere i livet.
– Vi har de siste tiårene hatt en fantastisk fremgang i forebygging og behandling av hjerte- og karsykdom. Sannsynligheten for å dø av hjerteinfarkt er redusert med om lag 85 prosent siden 1970-tallet, forteller han.
Myhre håper at forskningen hans på nye diagnostiske metoder kan bidra til å oppdage hjertesvikt tidligere.
– Vi har god behandling som både kan forebygge og behandle hjertesvikt. Det blir derfor svært viktig å identifisere pasientene tidlig, slik at vi kan hjelpe dem å unngå redusert livskvalitet, sykehusinnleggelser og tidlig død, påpeker Myhre.
På tross av stor fremgang står samfunnet ovenfor store utfordringer når det kommer til hjertehelse.
– Parallelt har vi en fedmeepidemi som vi nå vet er sterkt forbundet med hjertesvikt. Vi står nok ovenfor en tsunami av hjertesvikt, sier han.
Forsker med stor lidenskap for hjertet
Professoren forteller at han ble forelsket i hjerteorganet under medisinstudiet, etter at han fikk jobb på hjertemedisinsk avdeling. Selv etter en langvarig forskerkarriere er dette fremdeles lidenskapen hans.
– Forskning for meg har omtrent blitt en blanding av hobby, jobb og livsstil. Jeg tenker på forskningen vi driver med døgnet rundt og benytter enhver anledning til å åpne PC-en når jeg kommer på noe lurt, sier han.
Myhre er involvert i mer enn 20 studier innen kardiologi, og senteret han leder har nå etablert et nettverk med hjerteleger på små og store sykehus i Norge. Her samarbeides det for å lykkes med hjertestudiene, noe han er opptatt av å fremheve:
– Samarbeid, lagfølelse og nettverksbygging er helt avgjørende for å både overleve og lykkes i forskning. Jeg har vært heldig å komme fra en svært sterk hjerteforskningsgruppe på Akershus universitetssykehus (Ahus) og UiO, med gode mentorer og kollegaer som jeg er veldig takknemlig for.
Ønsker flere akademikere i mediebildet
Som formidler og underviser, trekker Myhre frem viktigheten av formidling av forskning, særlig i saker som kan oppleves som betente eller splittende.
– Et artig sidespor i karrieren min har vært forskning på omega-3 og hjertesykdom. Vi fant at omega-3 ikke hadde noen gunstig effekt på hjertet etter hjerteinfarkt. Vi fant faktisk en økt risiko for hjerteflimmer, sier han.
Han forteller at han har fulgt dette feltet tett, og at forskningen har blitt bekreftet i flere store studier.
– Det har fått blandet respons blant nordmenn som tar en skje tran hver morgen, og har skapt mye medieoppmerksomhet. Det er også en stor industri som misliker dette, påpeker han.
Som resultat har Myhre et stort engasjement for forskningsformidling i media.
– Jeg tror vi akademikere må bli flinkere til å ta plass i mediebildet for å fronte evidensbasert vitenskap. Vi er i en tid der trender fra sosiale medier og influensere dominerer. Min oppfordring til andre forskere er: ikke overlat den offentlige samtalen om helse til de som ikke har evidensen på sin side.
Viktigheten av unge forskere
Tidligere i år vant Myhre prisen Årets unge forsker for sitt store engasjement for kliniske studier. Han mener at det er viktig å stimulere yngre forskere til å drive med forskning.
– I mitt eget fag blir dette viktigere og viktigere ettersom klinikken blir mer krevende og det er mindre tid til forskning ved siden av, sier han, og fortsetter:
– Jeg håper det i fremtiden kan legges mer til rette for delte stillinger mellom universitetet og sykehus, også for den mest verdifulle gruppen i næringskjeden: postdoktorene. Altfor mange leger slutter helt med forskning etter avlagt doktorgrad.
UiOs Pris for yngre forskere
Prisen for yngre forskere tildeles vekselvis humaniora og samfunnsvitenskap eller medisin og naturvitenskap. I 2026 tildeles prisen forskere i medisin og naturvitenskap.
Prisvinner(e) må være 40 år eller yngre på tildelingstidspunktet. Formålet med prisen er at den skal være en inspirasjon og en påskjønnelse for lovende yngre forskere.