Linda Nesse

• Nesse, Linda (2026). Diagnose eller minoritetsstress? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I klinisk arbeid med skeive klienter som strever med identitet og relasjoner, er det ikke nok å forstå strevet som individuelle prosesser.

• Bretteville-Jensen, Anne Line & Nesse, Linda (2025). Non-Prescribed Use of Opioid Agonist Medications and Associations with Non-Fatal Overdoses: A Repeated Cross-Sectional Study across a Decade of Reduced Monitoring. European Addiction Research. ISSN 1022-6877. 31, s. 347–358. doi: 10.1159/000547909. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: Non-prescribed use of opioid agonist treatment (OAT) medications is a public health concern. This study analyzes the prevalence of non-prescribed use and non-fatal overdoses in Norway in 2013 and 2023, a period marked by an increasingly flexible OAT regimen, and examines associations between non-prescribed use and non-fatal overdoses. Methods: Cross-sectional surveys with two convenience samples (n1 = 611 in 2013, n2 = 523 in 2023) of street-recruited individuals, who reported recent use of opioids and/or stimulants but were not currently enrolled in OAT, were employed. The primary outcomes were self-reported non-prescribed use of methadone and buprenorphine and non-fatal overdoses in the past month and past year. Covariates included demographics and substance use characteristics. Results: Non-prescribed use of OAT medications significantly declined from 39.4% in 2013 to 28.1% in 2023 (p < 0.001), as did frequency of use (p < 0.01). There was no change in non-fatal overdoses in the past month (8.2% in both years), though past-year non-fatal overdoses decreased (23.6% in 2013 vs. 15.9% in 2023, p = 0.001). Multinomial regression analyses showed no significant association between non-prescribed OAT use and increased risk of non-fatal overdoses. Instead, factors such as injecting drug use, frequent heroin use, stimulant use, younger age, and female sex were associated with non-fatal overdose risk. Conclusion: Even with an increasingly flexible OAT regimen, non-prescribed use declined among street-recruited participants, and no corresponding increase in non-fatal overdoses was observed. These findings challenge the assumption that reduced monitoring in OAT is linked with higher rates of non-prescribed use and adverse outcomes, such as non-fatal overdoses, among individuals not in OAT.

• Nesse, Linda; Karlsson, Bengt Eirik; Borg, Marit & Johannessen, Asbjørn (2025). Everyone is welcome, always: Self‐reported benefits of participation and associations between sense of engagement, social inclusion, and life satisfaction among the members of a community sports team. Journal of Community Psychology. ISSN 0090-4392. s. 1–13. doi: 10.1002/jcop.70029. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda & Clausen, Thomas (2025). Treatment satisfaction among patients in opioid agonist treatment in Norway: A multicenter cohort study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs (NAD). ISSN 1455-0725. 42(4), s. 353–364. doi: 10.1177/14550725251351711. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Treatment satisfaction is an important indicator of patients’ perceptions of opioid agonist treatment (OAT) for opioid dependence. In addition, treatment satisfaction may have implications for treatment outcomes. The present study aimed to explore treatment satisfaction among OAT patients one year after enrollment, as well as the role of different psychosocial and treatment characteristics in treatment satisfaction. Methods: The study was based on data from the NorComt project (2012–2016), which used a multicenter cohort design with structured questionnaire-based interviews. The sample consisted of 175 OAT patients in Norway who rated their treatment satisfaction (high, mixed, low) one year after enrollment in a new treatment episode in OAT. Treatment satisfaction (high versus mixed or low) was used as a dependent variable in logistic regression models, with demographic characteristics, well-being, substance use, and treatment characteristics as independent variables. Results: Overall, 54.9% of the participants reported high satisfaction with OAT one year after enrollment, while 25.7% reported mixed satisfaction and 19.4% low satisfaction. Of the 175 participants who reported on treatment satisfaction, 161 remained in treatment at follow-up. Reporting an active occupational status and an individual treatment plan in OAT was associated with increased odds for reporting treatment satisfaction, while reporting ongoing substance use was associated with decreased odds for reporting treatment satisfaction. Conclusions: Psychosocial, situational factors, as well as coordinated, integrated support, may play a role in OAT patients’ treatment satisfaction. To identify facilitators and barriers in OAT, it is vital to address relevant needs and goals for treatment from the perspectives of patients.

• Raanaas, Ruth Kjærsti; Valvåg, Ellen Kristine; Muraas, Rebekka Hoff; Rimstad, Merete Holen & Nesse, Linda (2025). Service providers’ perspectives on their role in supporting residents in supported housing. Nordic Social Work Research. ISSN 2156-857X. 15(4), s. 56–559. doi: 10.1080/2156857X.2025.2495946. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda; Borg, Marit & Karlsson, Bengt Eirik (2025). There Are No Thresholds Here: Social Inclusion Among the Participants of a Community Sports Initiative. Social Inclusion. 13. doi: 10.17645/si.9284. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Community sports initiatives can promote social inclusion by facilitating low‐threshold participation in physical exercise with others. Due to social and systemic barriers, persons with experiences of mental health and substance use problems often have limited access to community arenas, such as those offering physical exercise. Community sports may counteract such inequities in practice. In Bergen, Norway, the community sports initiative Psykiatrialliansen (The Psychiatric Alliance) aims to promote participation in physical exercise for anyone with an interest in being involved. On a weekly basis, they arrange a range of sports and activities in ordinary sports arenas across the city, free of charge. The purpose of the study was to explore how members and coaches experience participation, and in which ways participation contributes to experiences of social inclusion. Focus groups, paired interviews, and individual interviews were conducted with 33 participants. A two‐tiered thematic analysis was conducted based on a framework for social inclusion, resulting in the main theme “experiences of social inclusion,” with the following subthemes: (a) access to resources, (b) recognition through responsibilities and roles, and (c) a sense of belonging through relationships. The participants described a unique and generous arena where resources were emphasized. Furthermore, they described experiences of being acknowledged through responsibilities and positive roles. Finally, the community sports initiative was viewed as a low‐threshold, inclusive community that facilitated a sense of belonging through positive relationships. The findings indicate that Psykiatrialliansen contributes to experiences of social inclusion in multiple, intersecting ways.

• Fjerdingren, Marit; Garnweidner-Holme, Lisa; Nesse, Linda & Molin, Marianne (2023). Experiences of living with binge eating disorder and facilitators of recovery processes: a qualitative study. Journal of Eating Disorders. 11. doi: 10.1186/s40337-023-00929-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Binge eating disorder (BED) is the most prevalent eating disorder worldwide. BED is often associated with low quality of life and mental health problems. Given the complexity of the disorder, recovery may be challeng‐ ing. Since BED was only recently specified as a diagnostic category by the World Health Organization (2021), little is known about how patients experience living with BED in everyday life. This study aimed to explore how patients experience living with BED and to investigate factors perceived as facilitating recovery. Method Individual interviews were conducted with six patients in a rehabilitation programme for recovery from BED. Interviews were conducted digitally and verbally transcribed between December 2020 and January 2021. The analysis was based on Malterud’s systematic text condensation. Results Being diagnosed with BED could be experienced as a relief. The participants perceived living with BED as a challenging addiction. They struggled with a low self‐image and experienced a lack of understanding from oth‐ ers, resulting in shame. Self‐compassion and social support from friends and family and through participation in a rehabilitation programme were important facilitators of recovery. Conclusion Participants perceived living with BED as a challenging addiction. They struggled with low self‐esteem and experienced a lack of understanding from others, resulting in shame. Being diagnosed with BED was perceived as a relief. They appreciated that issues related to mental health were addressed during rehabilitation to better understand the complexity of BED. Knowledge about BED, as well as the difficulties of living with BED among fam‐ ily members and friends might help patients with BED feel less ashamed of their disorder and could thus contribute to increased self‐compassion.

• Nesse, Linda; Gonzalez, Marianne Thorsen; Aamodt, Geir; Borg, Marit; Sjåfjell, Tommy Lunde & Raanaas, Ruth Kjærsti (2022). Promoting recovery and citizenship in collaboration with residents in supported housing: a prospective comparative study. Nordic Social Work Research. ISSN 2156-857X. s. 1–19. doi: 10.1080/2156857X.2022.2072379. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recovery in co-occurring substance use and mental health problems is a personal and social process that involves quality of life and community inclusion. Recovery-oriented practices consequently need to address both personal and social issues, and collaborative approaches can be useful in developing recovery-oriented practices to promote recovery and citizenship. The aim of the present study was to examine the potential benefits of using a collaborative approach to recovery-oriented practice development for self-reported recovery and citizenship among residents at a supported housing site. Residents, staff, and researchers collaborated to develop principles for a recovery-oriented practice, which were then to be integrated into practice. A prospective comparative design was applied with residents at a supported housing site with an ongoing collaborative recovery-oriented practice development initiative (n = 7), and a reference group of residents at supported housing sites following practice as usual (n = 21). There was a significant increase in the recovery domain of willingness to ask for help after the recovery-oriented practice development among residents at the project site. The reported levels of the citizenship domains civil and legal rights and staff support among residents at the project site demonstrated stability, whereas the levels of these domains decreased among residents at the reference sites. The results suggest that facilitating collaborative approaches to developing recovery-oriented practices can help promote recovery and protect citizenship for residents in supported housing. The study had several methodological limitations; thus, further research on the promotion of recovery and citizenship in supported housing is needed.

• Raanaas, Ruth Kjærsti; Valvåg, Ellen Kristine & Nesse, Linda (2022). Recovery-orientert praksis hos ansatte i botilbud for personer med ROP-lidelser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. doi: 10.18261/tfv.25.4.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Sommer, Mona; Biong, Stian; Borg, Marit; Karlsson, Bengt Eirik; Klevan, Trude Gøril & Ness, Ottar [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Part II: Living Life: A Meta-Synthesis Exploring Recovery as Processual Experiences. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). ISSN 1661-7827. 18(11), s. 1–22. doi: 10.3390/ijerph18116115. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recovery, a prominent concern in mental health care worldwide, has been variously defined, requiring further clarification of the term as processual. Few studies have comprehensively addressed the nature of recovery processes. This study aims to explore the nature and characteristics of experiences of recovery as processual. The method used is a form of qualitative meta-synthesis that integrates the findings from 28 qualitative studies published during the past 15 years by one research group. Three meta-themes were developed: (a) recovery processes as step-wise, cyclical, and continuous, (b) recovery as everyday experiences, and (c) recovery as relational. These themes describe how recovery is intertwined with the way life in general unfolds in terms of human relationships, learning, coping, and ordinary everyday living. This meta-synthesis consolidates an understanding of recovery as fundamental processes of living in terms of being, doing, and accessing. These processes are contextualized in relation to mental health and/or substance abuse problems and highlight the need for support to facilitate the person’s access to necessary personal, social, and material resources to live an ordinary life in recovery.

• Nesse, Linda; Aamodt, Geir; Gonzalez, Marianne Thorsen; Rowe, Michael & Raanaas, Ruth Kjærsti (2021). The role of occupational meaningfulness and citizenship as mediators between occupational status and recovery: a cross-sectional study among residents with co-occurring problems. Advances in Dual Diagnosis: Policy, practice and research in mental health and substance use. ISSN 1757-0972. 14(3). doi: 10.1108/ADD-08-2020-0018. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose Engagement in meaningful occupations and being included as full citizens of the community, is essential in everyday life, and may be of considerable relevance for recovery and quality of life. However, persons with co-occurring substance use and mental health problems experience extensive obstacles to engagement in occupations and citizenship. The relationship between objective measures of occupational status and subjective experiences of occupational meaningfulness, citizenship and recovery, is scarcely researched in the context of co-occurring problems. As such, the purpose of this study is to examine associations between occupational status, occupational meaningfulness, citizenship and recovery and quality of life and to examine the roles of occupational meaningfulness and citizenship as possible mediators between occupational status and recovery and quality of life. Design/methodology/approach The study used a cross-sectional design with a sample of 104 residents at supported housing sites across six Norwegian cities. Findings Linear regression analyzes indicated that occupational status was significantly associated with the citizenship domains caring for others and community participation and with the quality of life measure positive affect. Occupational meaningfulness and citizenship were significantly associated with different domains of recovery and quality of life. Furthermore, mediation analyzes showed that the relationship between occupational status and recovery and quality of life was mediated by caring for others and community participation. Originality/value The results suggest that emphasizing opportunities for occupational meaningfulness and citizenship in practice may have positive implications for recovery among persons with co-occurring problems.

• Nesse, Linda; Gonzalez, Marianne Thorsen; Rowe, Michael & Raanaas, Ruth Kjærsti (2021). Citizenship matters: Translating and adapting the Citizenship Measure to Norwegian. Nordic Studies on Alcohol and Drugs (NAD). ISSN 1455-0725. doi: 10.1177/14550725211018604. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Citizenship is considered intertwined with recovery, and may be a useful perspective for advancing quality of life among marginalised groups. Yet, matters of citizenship among persons with co-occurring substance use and mental health problems both in research and practice. Aims: In order to measure citizenship among persons with co-occurring problems in a Norwegian study, a measure of citizenship was translated from English to Norwegian. The aims of the study were to 1) translate and adapt the Citizenship Measure, developed by Rowe and colleagues at the Yale Program for Recovery and Community Health, to Norwegian, and 2) to assess the internal consistency and convergent validity of the Norwegian translated measure. Methods: The translation process was carried out using forward and back translation procedures. To examine measurement properties, a convenience sample of 104 residents with co-occurring problems living in supported housing completed the measure. Results: Two factors were identified, related to rights, and to relational citizenship. The Norwegian translation of the Citizenship Measure showed high internal consistency and adequate convergent validity. Conclusions: We argue that the measure can be useful in assessing perceived citizenship, and in initiating efforts to support citizenship among persons with co-occurring problems.

• Pettersen, Henning & Nesse, Linda (2020). Recovering Citizenship in a Norwegian Context. American Journal of Psychiatric Rehabilitation (AJPR). ISSN 1548-7768. 22(1-2), s. 13–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda; Gonzalez, Marianne Thorsen; Aamodt, Geir & Raanaas, Ruth Kjærsti (2020). Recovery, quality of life and issues in supported housing among residents with co-occurring problems: a cross-sectional study. Advances in Dual Diagnosis: Policy, practice and research in mental health and substance use. ISSN 1757-0972. 13(2), s. 73–87. doi: 10.1108/ADD-10-2019-0014. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recovery for residents who experience co-occurring problems and live in supported housing takes place in everyday contexts. This study aims to explore residents’ self-reported recovery and quality of life and examine the relationships between these factors and issues in supported housing. Design/methodology/approach A cross-sectional study was conducted at 21 supported housing sites in six cities across Norway. A total of 104 residents (76 men and 28 women) responded to measures of recovery (Recovery Assessment Scale – Revised), life satisfaction (Manchester Short Assessment of Quality of Life), affect (single items), staff support (Brief INSPIRE) and sense of home (single items). Findings Linear regression analyses indicated associations between recovery and staff support (B = 0.01, 95% CI = 0.01-0.02, ß = 0.39), housing satisfaction (B = 0.15, 95% CI = 0.07-0.22, ß = 0.38), sense of home (B = 0.23, 95% CI = 0.14-0.32, ß = 0.49) and satisfaction with personal economy (B = 0.11, 95% CI = 0.05-0.17, ß = 0.33). Similarly, associations were found between life satisfaction and staff support (B = 0.03, 95% CI = 0.02-0.04, ß = 0.46), housing satisfaction (B = 0.63, 95% CI = 0.46-0.80, ß = 0.60), sense of home (B = 0.65, 95% CI = 0.42-0.87, ß = 0.51) and satisfaction with personal economy (B = 0.34, 95% CI = 0.19-0.50, ß = 0.39). Originality/value The findings imply that core issues in supported housing, namely, staff support, housing satisfaction, sense of home and satisfaction with personal economy, are associated with recovery and quality of life

Se alle arbeider i NVA

• Nesse, Linda (2026). Håndbok i skeiv psykologi. Fagbokforlaget. ISBN 9788245057980. 187 s. doi: https:/fagbokforlaget.no/produkt/9788245057980-handbok-i-skeiv-psykologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagpersoner i helse- og omsorgstjenester møter mennesker med et bredt spekter av sammensatte kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, seksuelle orienteringer, levekår og livserfaringer. Likevel tar psykologi som fagfelt primært utgangspunkt i cispersoners og heterofiles erfaringer, mens kunnskap om skeives erfaringer får begrenset oppmerksomhet. I tillegg har psykologifaget historisk sett bidratt til sykeliggjøring av skeives liv og identiteter. Det er godt dokumentert at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og andre skeive blir utsatt for strukturelle barrierer som skaper sosial ulikhet i helse. Barrierer i helse- og omsorgstjenester kan innebære at skeive ikke får den behandlingen eller oppfølgingen de har behov for, og at mange unngår å snakke om kjønn, seksualitet og andre relaterte temaer i frykt for å oppleve manglende kompetanse og diskriminering. I helse- og omsorgstjenester kan slike barrierer reduseres gjennom vektlegging av relevant, oppdatert og nyansert kunnskap. Fagpersoners fleksibilitet, bevissthet om og refleksjon rundt egne antakelser, holdninger og praksiser er også avgjørende. Retten til helse og til likeverdige helse- og omsorgstjenester gjelder for alle, men krever aktiv innsats. Håndbok i skeiv psykologi er en fagbok om kjønns- og seksualitetsmangfold som gir en introduksjon til sentrale begreper og perspektiver, identiteter og erfaringer, relevante faglige prinsipper og implikasjoner for helsefremmende, forebyggende og klinisk arbeid. Målet med boka er å styrke fagpersoners forutsetninger for å møte skeive klienter med trygghet, anerkjennelse og kunnskap.

Se alle arbeider i NVA

• Nesse, Linda (2026). Promoting recovery and social inclusion. I Lie, Tore Willy & Lien, Lars (Red.), Integrated Treatment of Co-occurring Substance Use and Mental Health Disorders. Springer Nature. ISSN 9783032200488. s. 285–300. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagbok om integrert behandling av samtidig rus og psykisk lidelse

• Nesse, Linda (2026). Inkluderende helse- og omsorgstjenester, Håndbok i skeiv psykologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245057980. s. 149–156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagpersoner i helse- og omsorgstjenester møter mennesker med et bredt spekter av sammensatte kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, seksuelle orienteringer, levekår og livserfaringer. Likevel tar psykologi som fagfelt primært utgangspunkt i cispersoners og heterofiles erfaringer, mens kunnskap om skeives erfaringer får begrenset oppmerksomhet. I tillegg har psykologifaget historisk sett bidratt til sykeliggjøring av skeives liv og identiteter. Det er godt dokumentert at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og andre skeive blir utsatt for strukturelle barrierer som skaper sosial ulikhet i helse. Barrierer i helse- og omsorgstjenester kan innebære at skeive ikke får den behandlingen eller oppfølgingen de har behov for, og at mange unngår å snakke om kjønn, seksualitet og andre relaterte temaer i frykt for å oppleve manglende kompetanse og diskriminering. I helse- og omsorgstjenester kan slike barrierer reduseres gjennom vektlegging av relevant, oppdatert og nyansert kunnskap. Fagpersoners fleksibilitet, bevissthet om og refleksjon rundt egne antakelser, holdninger og praksiser er også avgjørende. Retten til helse og til likeverdige helse- og omsorgstjenester gjelder for alle, men krever aktiv innsats. Håndbok i skeiv psykologi er en fagbok om kjønns- og seksualitetsmangfold som gir en introduksjon til sentrale begreper og perspektiver, identiteter og erfaringer, relevante faglige prinsipper og implikasjoner for helsefremmende, forebyggende og klinisk arbeid. Målet med boka er å styrke fagpersoners forutsetninger for å møte skeive klienter med trygghet, anerkjennelse og kunnskap.

• Løkkeberg, Anders & Nesse, Linda (2026). Tematisering av skeive erfaringer i praksis, Håndbok i skeiv psykologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245057980. s. 131–148. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagpersoner i helse- og omsorgstjenester møter mennesker med et bredt spekter av sammensatte kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, seksuelle orienteringer, levekår og livserfaringer. Likevel tar psykologi som fagfelt primært utgangspunkt i cispersoners og heterofiles erfaringer, mens kunnskap om skeives erfaringer får begrenset oppmerksomhet. I tillegg har psykologifaget historisk sett bidratt til sykeliggjøring av skeives liv og identiteter. Det er godt dokumentert at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og andre skeive blir utsatt for strukturelle barrierer som skaper sosial ulikhet i helse. Barrierer i helse- og omsorgstjenester kan innebære at skeive ikke får den behandlingen eller oppfølgingen de har behov for, og at mange unngår å snakke om kjønn, seksualitet og andre relaterte temaer i frykt for å oppleve manglende kompetanse og diskriminering. I helse- og omsorgstjenester kan slike barrierer reduseres gjennom vektlegging av relevant, oppdatert og nyansert kunnskap. Fagpersoners fleksibilitet, bevissthet om og refleksjon rundt egne antakelser, holdninger og praksiser er også avgjørende. Retten til helse og til likeverdige helse- og omsorgstjenester gjelder for alle, men krever aktiv innsats. Håndbok i skeiv psykologi er en fagbok om kjønns- og seksualitetsmangfold som gir en introduksjon til sentrale begreper og perspektiver, identiteter og erfaringer, relevante faglige prinsipper og implikasjoner for helsefremmende, forebyggende og klinisk arbeid. Målet med boka er å styrke fagpersoners forutsetninger for å møte skeive klienter med trygghet, anerkjennelse og kunnskap.

• Løkkeberg, Anders & Nesse, Linda (2026). Inkluderende praksiser i terapirommet, Håndbok i skeiv psykologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245057980. s. 115–129. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagpersoner i helse- og omsorgstjenester møter mennesker med et bredt spekter av sammensatte kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, seksuelle orienteringer, levekår og livserfaringer. Likevel tar psykologi som fagfelt primært utgangspunkt i cispersoners og heterofiles erfaringer, mens kunnskap om skeives erfaringer får begrenset oppmerksomhet. I tillegg har psykologifaget historisk sett bidratt til sykeliggjøring av skeives liv og identiteter. Det er godt dokumentert at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og andre skeive blir utsatt for strukturelle barrierer som skaper sosial ulikhet i helse. Barrierer i helse- og omsorgstjenester kan innebære at skeive ikke får den behandlingen eller oppfølgingen de har behov for, og at mange unngår å snakke om kjønn, seksualitet og andre relaterte temaer i frykt for å oppleve manglende kompetanse og diskriminering. I helse- og omsorgstjenester kan slike barrierer reduseres gjennom vektlegging av relevant, oppdatert og nyansert kunnskap. Fagpersoners fleksibilitet, bevissthet om og refleksjon rundt egne antakelser, holdninger og praksiser er også avgjørende. Retten til helse og til likeverdige helse- og omsorgstjenester gjelder for alle, men krever aktiv innsats. Håndbok i skeiv psykologi er en fagbok om kjønns- og seksualitetsmangfold som gir en introduksjon til sentrale begreper og perspektiver, identiteter og erfaringer, relevante faglige prinsipper og implikasjoner for helsefremmende, forebyggende og klinisk arbeid. Målet med boka er å styrke fagpersoners forutsetninger for å møte skeive klienter med trygghet, anerkjennelse og kunnskap.

• Skjønsberg, Eia Elena & Nesse, Linda (2026). Kryssutsatte grupper, Håndbok i skeiv psykologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245057980. s. 95–113. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagpersoner i helse- og omsorgstjenester møter mennesker med et bredt spekter av sammensatte kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, seksuelle orienteringer, levekår og livserfaringer. Likevel tar psykologi som fagfelt primært utgangspunkt i cispersoners og heterofiles erfaringer, mens kunnskap om skeives erfaringer får begrenset oppmerksomhet. I tillegg har psykologifaget historisk sett bidratt til sykeliggjøring av skeives liv og identiteter. Det er godt dokumentert at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og andre skeive blir utsatt for strukturelle barrierer som skaper sosial ulikhet i helse. Barrierer i helse- og omsorgstjenester kan innebære at skeive ikke får den behandlingen eller oppfølgingen de har behov for, og at mange unngår å snakke om kjønn, seksualitet og andre relaterte temaer i frykt for å oppleve manglende kompetanse og diskriminering. I helse- og omsorgstjenester kan slike barrierer reduseres gjennom vektlegging av relevant, oppdatert og nyansert kunnskap. Fagpersoners fleksibilitet, bevissthet om og refleksjon rundt egne antakelser, holdninger og praksiser er også avgjørende. Retten til helse og til likeverdige helse- og omsorgstjenester gjelder for alle, men krever aktiv innsats. Håndbok i skeiv psykologi er en fagbok om kjønns- og seksualitetsmangfold som gir en introduksjon til sentrale begreper og perspektiver, identiteter og erfaringer, relevante faglige prinsipper og implikasjoner for helsefremmende, forebyggende og klinisk arbeid. Målet med boka er å styrke fagpersoners forutsetninger for å møte skeive klienter med trygghet, anerkjennelse og kunnskap.

• Nesse, Linda (2026). Sentrale begreper og perspektiver, Håndbok i skeiv psykologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245057980. s. 53–78. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagpersoner i helse- og omsorgstjenester møter mennesker med et bredt spekter av sammensatte kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, seksuelle orienteringer, levekår og livserfaringer. Likevel tar psykologi som fagfelt primært utgangspunkt i cispersoners og heterofiles erfaringer, mens kunnskap om skeives erfaringer får begrenset oppmerksomhet. I tillegg har psykologifaget historisk sett bidratt til sykeliggjøring av skeives liv og identiteter. Det er godt dokumentert at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og andre skeive blir utsatt for strukturelle barrierer som skaper sosial ulikhet i helse. Barrierer i helse- og omsorgstjenester kan innebære at skeive ikke får den behandlingen eller oppfølgingen de har behov for, og at mange unngår å snakke om kjønn, seksualitet og andre relaterte temaer i frykt for å oppleve manglende kompetanse og diskriminering. I helse- og omsorgstjenester kan slike barrierer reduseres gjennom vektlegging av relevant, oppdatert og nyansert kunnskap. Fagpersoners fleksibilitet, bevissthet om og refleksjon rundt egne antakelser, holdninger og praksiser er også avgjørende. Retten til helse og til likeverdige helse- og omsorgstjenester gjelder for alle, men krever aktiv innsats. Håndbok i skeiv psykologi er en fagbok om kjønns- og seksualitetsmangfold som gir en introduksjon til sentrale begreper og perspektiver, identiteter og erfaringer, relevante faglige prinsipper og implikasjoner for helsefremmende, forebyggende og klinisk arbeid. Målet med boka er å styrke fagpersoners forutsetninger for å møte skeive klienter med trygghet, anerkjennelse og kunnskap.

• Nesse, Linda (2026). Skeive identiteter, Håndbok i skeiv psykologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245057980. s. 25–50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagpersoner i helse- og omsorgstjenester møter mennesker med et bredt spekter av sammensatte kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, seksuelle orienteringer, levekår og livserfaringer. Likevel tar psykologi som fagfelt primært utgangspunkt i cispersoners og heterofiles erfaringer, mens kunnskap om skeives erfaringer får begrenset oppmerksomhet. I tillegg har psykologifaget historisk sett bidratt til sykeliggjøring av skeives liv og identiteter. Det er godt dokumentert at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og andre skeive blir utsatt for strukturelle barrierer som skaper sosial ulikhet i helse. Barrierer i helse- og omsorgstjenester kan innebære at skeive ikke får den behandlingen eller oppfølgingen de har behov for, og at mange unngår å snakke om kjønn, seksualitet og andre relaterte temaer i frykt for å oppleve manglende kompetanse og diskriminering. I helse- og omsorgstjenester kan slike barrierer reduseres gjennom vektlegging av relevant, oppdatert og nyansert kunnskap. Fagpersoners fleksibilitet, bevissthet om og refleksjon rundt egne antakelser, holdninger og praksiser er også avgjørende. Retten til helse og til likeverdige helse- og omsorgstjenester gjelder for alle, men krever aktiv innsats. Håndbok i skeiv psykologi er en fagbok om kjønns- og seksualitetsmangfold som gir en introduksjon til sentrale begreper og perspektiver, identiteter og erfaringer, relevante faglige prinsipper og implikasjoner for helsefremmende, forebyggende og klinisk arbeid. Målet med boka er å styrke fagpersoners forutsetninger for å møte skeive klienter med trygghet, anerkjennelse og kunnskap.

• Nesse, Linda (2026). Hva skal vi med skeiv psykologi? Håndbok i skeiv psykologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245057980. s. 11–22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagpersoner i helse- og omsorgstjenester møter mennesker med et bredt spekter av sammensatte kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, seksuelle orienteringer, levekår og livserfaringer. Likevel tar psykologi som fagfelt primært utgangspunkt i cispersoners og heterofiles erfaringer, mens kunnskap om skeives erfaringer får begrenset oppmerksomhet. I tillegg har psykologifaget historisk sett bidratt til sykeliggjøring av skeives liv og identiteter. Det er godt dokumentert at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og andre skeive blir utsatt for strukturelle barrierer som skaper sosial ulikhet i helse. Barrierer i helse- og omsorgstjenester kan innebære at skeive ikke får den behandlingen eller oppfølgingen de har behov for, og at mange unngår å snakke om kjønn, seksualitet og andre relaterte temaer i frykt for å oppleve manglende kompetanse og diskriminering. I helse- og omsorgstjenester kan slike barrierer reduseres gjennom vektlegging av relevant, oppdatert og nyansert kunnskap. Fagpersoners fleksibilitet, bevissthet om og refleksjon rundt egne antakelser, holdninger og praksiser er også avgjørende. Retten til helse og til likeverdige helse- og omsorgstjenester gjelder for alle, men krever aktiv innsats. Håndbok i skeiv psykologi er en fagbok om kjønns- og seksualitetsmangfold som gir en introduksjon til sentrale begreper og perspektiver, identiteter og erfaringer, relevante faglige prinsipper og implikasjoner for helsefremmende, forebyggende og klinisk arbeid. Målet med boka er å styrke fagpersoners forutsetninger for å møte skeive klienter med trygghet, anerkjennelse og kunnskap.

• Nesse, Linda & Bretteville-Jensen, Anne Line (2025). Kokainbruk og bruksmønstre blant personer som oppsøker sprøyteutdelingen i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2025). Bisexual erasure, visibility, and community. doi: https:/foreningenfri.no/events/skeiv-kunnskapspub-biusynliggjoring/. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2025). Synliggjøring av bifile: Et psykologfaglig perspektiv. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 62(4), s. 216–219. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2025). Medborgerskap i psykisk helsearbeid. I Gonzalez, Marianne Thorsen (Red.), Psykiske lidelser - faglig forståelse og terapeutisk tilnærming. Sykepleiefaglige og flerfaglige perspektiver.. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205590106. s. 522–527. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2025). Kroppsbilde. I Gonzalez, Marianne Thorsen (Red.), Psykiske lidelser - faglig forståelse og terapeutisk tilnærming. Sykepleiefaglige og flerfaglige perspektiver.. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205590106. s. 309–313. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2024). Hva er medborgerskap, og hvorfor er det relevant for oss? Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2024). Hva vet vi om skeiv kompetanse i rusbehandling? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2024). Presentasjon av "Statusrapport 2023: Tjuefem år med legemiddelassistert rehabilitering (LAR)". Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2024). Vi trenger mer skeiv kompetanse. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2024). Psykisk helse i LAR. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2023). Medborgerskap i tjenestene. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda; Mcdonald, Rebecca Silvia; Bech, Anne Berit & Clausen, Thomas (2023). Medborgerskap: Et perspektiv for brukermedvirkning i LAR. Rus & samfunn. ISSN 1500-8614. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2023). Lokalsamfunnet som bedringsarena: Recovery og medborgerskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2023). Recovery: Betydningen av trivsel, støtte og deltakelse for beboere i kommunale bofellesskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2022). Towards social inclusion of persons with severe mental illness: International developments on recovery and citizenship since deinstitutionalization. Fulltekst i vitenarkiv
• Raanaas, Ruth Kjærsti & Nesse, Linda (2022). Recovery-orientert praksis hos ansatte i botilbud for personer med ROP-lidelser. Betydningen av sosialt samspill og organisasjonsklima på arbeidsplassen. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda; Aamodt, Geir; Gonzalez, Marianne Thorsen; Rowe, Michael & Raanaas, Ruth Kjærsti (2022). Aktivitet, medborgerskap og recovery: En spørreundersøkelse blant beboere i bofellesskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2022). Presentasjon av "Statusrapport 2022: Første år med nye LAR-retningslinjer". Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda; Aamodt, Geir; Gonzalez, Marianne Thorsen; Rowe, Michael & Raanaas, Ruth Kjærsti (2021). Betydningen av aktivitet og medborgerskap for recovery: en spørreundersøkelse blant beboere i bofellesskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Raanaas, Ruth Kjærsti; Valvåg, Ellen & Nesse, Linda (2021). Recovery-orientert praksis hos helse- og sosialarbeidere i botilbud for personer med ROP-lidelser. Betydningen av involvering og støtte på arbeidsplassen. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda & Hoel, Tone Larsen (2020). Et hjem å trives i viktig for recovery og livskvalitet. [Internet]. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2020). Verdien av trygghet – og følelsen av å høre til. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda (2020). Kroppsbilde. I Gonzalez, Marianne Thorsen (Red.), Psykiske lidelser - Faglig forståelse og terapeutisk tilnærming. Sykepleiefaglige og flerfaglige perspektiver. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205516700. s. 284–287. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda & Pettersen, Henning (2020). Medborgerskap i krisetid. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda; Gonzalez, Marianne Thorsen; Aamodt, Geir & Raanaas, Ruth Kjærsti (2019). Recovery, livskvalitet og opplevd støtte fra ansatte. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda; Gonzalez, Marianne Thorsen; Aamodt, Geir & Raanaas, Ruth Kjærsti (2019). Recovery og livskvalitet blant beboere med samtidige rus- og psykiske helseproblemer: en tverrsnittstudie i kommunale boliger med bemanning i norske byer. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda; Gonzalez, Marianne Thorsen; Aamodt, Geir & Raanaas, Ruth Kjærsti (2019). Recovery in co-occurring substance use and mental health problems: a cross-sectional study with residents in supported housing in Norwegian cities. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsson, Bengt Eirik; Borg, Marit; Ness, Ottar; Nesse, Linda & Oterholt, Frank (2026). Sammendragsrapport fra forskningsprosjektet: Samfunnsinklusjon, medborgerskap og livskvalitet gjennom deltakelse i gatelagsfotball. Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. doi: https:/www.ntnu.no/documents/1266706089/1352542349/IPLs+rapport+21+2026+Sammendragsrapport+Gatelagsfotball.pdf/07bd2030-2bfe-b90d-f0c2-f0daa893858c?t=1790773072361. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendragsrapporten handler om hva gatelagsfotball betyr for mennesker som har eller har ha< uiordringer knyttet :l rus. Studien undersøker hvordan deltakelse i gatelag kan bidra til tilhørighet, bedre livskvalitet og muligheter til å delta og bidra i samfunnet. Den ser også på samarbeidet mellom gatelagene, fotballklubbene og helse- og sosial- og velferdstjenestene. Studien omfang er 33 gatelag organisert under Fotballstiftelsen. Datainnsamlingen ble gjennomført fra august 2025 til januar 2026. Totalt 167 spillere deltok i en spørreundersøkelse. Det kvalita:ve materialet bygger på intervjuer med 159 spillere, 52 trenere, 31 personer innen administrasjon, samfunnsansvar og ledelse, 66 fagpersoner og 21 frivillige.

• Karlsson, Bengt Eirik; Borg, Marit; Ness, Ottar; Nesse, Linda & Oterholt, Frank (2026). Hovedrapport fra forskningsprosjektet: Samfunnsinklusjon, medborgerskap og livskvalitet gjennom deltakelse i gatelagsfotball. Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. doi: https:/www.ntnu.no/documents/1266706089/1352542349/IPLs+rapport+20+2026+Hovedrapport+Gatelagsfotball.pdf/277cf82b-4e63-bd55-d621-daa796a06d74?t=1790767458478. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten handler om hva gatelagsfotball betyr for mennesker som har eller har hatt utfordringer knyttet til rus. Studien undersøker hvordan deltakelse i gatelag kan bidra til tilhørighet, bedre livskvalitet og muligheter til å delta og bidra i samfunnet. Den ser også på samarbeidet mellom gatelagene, fotballklubbene og helse- og sosial- og velferdstjenestene. Studien omfatter 33 gatelag organisert under Fotballstiftelsen. Datainnsamlingen ble gjennomført fra august 2025 til januar 2026. Totalt 167 spillere deltok i en spørreundersøkelse. Det kvalitative materialet bygger på intervjuer med 159 spillere, 52 trenere, 31 personer innen administrasjon, samfunnsansvar og ledelse, 66 fagpersoner og 21 frivillige.

• Nesse, Linda; Lobmaier, Philipp Paul; Skeie, Ivar; Lillevold, Pål Henrik & Clausen, Thomas (2024). Statusrapport 2023: Tjuefem år med legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesse, Linda; Lobmaier, Philipp Paul; Skeie, Ivar; Lillevold, Pål Henrik & Clausen, Thomas (2023). Statusrapport 2022: Første år med nye LAR-retningslinjer. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SERAF utarbeider en årlig nasjonal statusrapport for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Statusrapportenen er basert på en kartlegging som alle LAR-tiltakene gjennomfører en gang i året. Formålet er å kartlegge pasientenes situasjon, behandling, og behandlingsutfall i LAR. Denne spørreundersøkelsen har blitt gjennomført gjennom de siste 23 årene, og har vist at LAR over tid har utviklet seg til å være en godt etablert, standardisert behandling for de fleste med opioiddominert avhengighet. I statusrapporten oppsummeres sentrale funn om situasjonen til pasienter i LAR, aktuell behandlingsstatus, medikamentell behandling (inkludert valg av medikament og dosering), psykososial oppfølging (som behandlingsmål, individuell plan, ansvarsgruppemøter og behandling for psykiske helseproblemer), psykiske helseproblemer og rusbruk siste fire uker, og rusbruk og helserelaterte forhold siste år, og tilfredshet med behandlingen. I tillegg presenteres funn om dødsfall blant pasienter i LAR siste år. Ivar Skeie har analysert mortalitetsdata og har fulgt LAR-tiltakene tett for å kunne inkludere komplette tall på overdoser, suicid og naturlige dødsfall. Årets statusrapport bygger på svar fra 18 ulike LAR-tiltak fordelt på fem regioner. Innføringen av det elektroniske journalsystemet Helseplattformen ved St. Olavs hospital og i Nord-Trøndelag har medført utfordringer som har gjort at disse LAR-tiltakene ikke har hatt mulighet til å gjennomføre statusundersøkelsen. Dette innebærer at tallene som presenteres for region Midt ikke kan sammenlignes med fjorårets tall for samme region, og at nasjonale gjennomsnitt ikke inkluderer St. Olavs hospital og Nord-Trøndelag. I 2022 ble det innført nye LAR-retningslinjer, og dette er den første statusrapporten som er gjennomført etter dette. I tillegg inneholder årets statusrapport flere nye elementer. LAR-tiltak som benytter det elektroniske journalsystemet DIPS Arena har besvart en noe videreutviklet versjon av statusundersøkelsen som inkluderer nye tilleggsopplysninger. Tiltakene det gjelder er Oslo, Bergen, Fonna og Førde. De nye spørsmålene omhandler blant annet opplevde bivirkninger av LAR-medikament, og ulike spørsmål om fysisk helse, sykdommer og behandling siste år. Spørsmålene er besvart av omtrent 1 av 4 pasienter i LAR, og bidrar til å videreutvikle kunnskap om behandlingen og om pasientenes situasjon. Samtidig er det første gang pasienter som er i heroinassistert behandling (HAB) deltar i statsundersøkelsen. I et av kapitlene oppsummeres hovedfunn for pasienter i HAB. Vi ser at økningen av gjennomsnittsalderen i LAR fortsetter også i år. Vi minner om at en aldrende LAR-populasjon er å anse som en suksess i seg selv. LAR har medført at mange personer med opioidavhengighet kan eldes med sykdommen. Samtidig ønsker vi i fremtiden å styrke forutsetninger for gode levevaner, tilgjengelig utredning og behandling for psykiske lidelser, utredning og behandling for somatiske sykdommer som hepatitt C, og regelmessige legeundersøkelser. Det er viktig at LAR fortsetter å være en behandlingsmodell som oppleves tilgjengelig, til å leve godt med over tid, med høy faglig kvalitet og forsvarlighet. Samtidig er det viktig å støtte majoriteten av pasientene i å ha en rimelig god rusmestring. Denne balansegangen utgjør hverdagen til pasienter og behandlere i LAR. Denne rapporten er resultatet av betydelig innsats i hvert LAR-tiltak. Vi takker for innsatsen fra pasienter i LAR som har besvart statusundersøkelsen, LAR-ansatte over hele landet for arbeidet med innsamling av svar, og for et godt samarbeid med LAR-tiltakene og med Helsedirektoratet.

• Karlsson, Bengt Eirik; Nesse, Linda & Borg, Marit (2023). «Det er ingen terskel her»: Erfaringer med meningsfulle aktiviteter, medborgerskap og livskvalitet i Psykiatrialliansen. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. ISSN 9788272067778. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Meningsfulle aktiviteter, medborgerskap og livskvalitet blant deltakere og trenere i PA - et samarbeidsbasert forskningsprosjekt». Bakgrunn, problemstilling og forskningsspørsmål. Målsetningen med studien er å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan deltakelse i meningsfulle aktiviteter, i PA, kan styrke opplevelser av medborgerskap og livskvalitet for personer som opplever utfordringer knyttet psykisk helse og rus. Følgende forskningsspørsmål er belyst: - Hvordan oppleves og beskrives deltakelse i ulike aktiviteter i PA for trenere og deltakere? - Hvordan og hvilke faktorer beskrives som medvirkende til å gi mening, medborgerskap og livskvalitet gjennom deltakelse aktivitetstilbudene til PA for trenere og deltakere? - På hvilke måter har meningsfull aktivitet og medborgerskap sammenheng med livskvalitet? - Hvordan oppleves og beskrives identitetsendring gjennom deltagelse i meningsfulle aktiviteter og hvordan settes dette i sammenheng med Recovery? - På hvilken måte er PA aktivitetstilbud organisert for å ta i bruk erfaringskompetanse hos trenere og deltakere samt i organisasjonens styre? Organisering: Dette forskningsprosjektet er forankret i Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Senter for psykisk helse og rus (SFPR). Prosjektansvarlig er professor Bengt Karlsson og professor emerita Marit Borg. Prosjektmedarbeidere har vært Linda Nesse, postdoktor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), UiO, doktorgrad i folkehelsevitenskap og psykolog og førstelektor Asbjørn Johannessen, Senter for seniorer, OsloMet, Storbyuniversitetet. Dr. Alan Pringle ved University of Nottigham har deltatt i utviklingen av forskningsarbeidet gjennom sin rolle som leder av den internasjonale forskningsgruppen «The Bergen Group». En styringsgruppe har fulgt arbeidet og gruppen har bestått av medlemmer fra styret i PA trenere og deltakere. I tillegg har det vært en medforskergruppe av trenere og deltakere med levde erfaringer innen psykisk helse og/eller rus. Medforskergruppen møttes fysisk ved to anledninger samt at det ble brukt to videooverførte møter i prosjekttiden. Mange deltakere i PA med ulike erfaringer har deltatt i forskingsprosessen. Metode: Forskningsprosjektet var samarbeidsbasert og hadde et beskrivende og utforskende design. Prosjektet består av en kvalitativ studie i form av fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer med deltakere og trenere i PA. En kvantitativ tverrsnittsundersøkelse ble også gjennomført ved bruk av spørreskjemaer om meningsfull aktivitet, medborgerskap og livskvalitet. Denne rapporten beskriver og drøfter funn utelukkende fra den kvalitative studien hvor det ble en gjennomført en tematisk analyse. Det vil bli skrevet en egen artikkel basert i den kvantitative tverrsnittsundersøkelsen. Funn: I det kvalitative analysearbeidet ble det utviklet fem hovedtemaer: 1). Opplevelser av deltakelse og engasjement, 2). Opplevelser av meningsfulle aktiviteter, 3). Opplevelser av livskvalitet, livsendring og selvforståelse, 4). Opplevelser av medborgerskap, 5). Opplevelser av Recovery, og 6. Opplevelser av sammenhenger og engasjement over tid. Hvert hovedtema vil bli belyst med undertemaer. Konklusjoner og anbefalinger • Deltakerne er meget godt fornøyd med deltagelsen i PA, De trives og opplever et trygt fellesskap. • Deltakerne opplever at aktivitetene i PA er meningsfulle ved at de gir økt livskvalitet og styrkete opplevelser av medborgerskap. • Viktigheten av at deltakerne ikke behøver å identifisere seg med annet enn navn. • Deltakernes opplever økt livskvalitet ved at aktivitetene forgår lokalt ulike steder i Bergen. • Gjennom deltakelse i aktivitetene knyttes og utvikles nye relasjoner – om deltakerne ønsker det. • Deltakelse i aktivitetene er relasjonsbyggende og relasjonsutvidene gjennom kameratskap og medmenneskelighet. • Deltakelse i aktivitetene gir økt engasjement som gir økte opplevelser av tilhørighet og identitetsutvikling. PA gir mulighet til å både være deltaker og trener. Dette fremheves som viktig. Trenerne beskrives som velkvalifiserte. De inspirerer og ser hver enkelt deltaker. • Alle som deltar, samt PA som organisasjon, praktiserer og virkeliggjør slagordet: «Alle er velkomne – alltid!». Et tilbud uten «terskel». • Det er stor grunn til å tro at PA bidrar til å avlaste offentlige helse-, sosial- og velferdstjenester både økonomisk og kapasitetsmessig. Kort sagt: Deltakerne i studiene opplever et bedre liv gjennom økt livskvalitet, engasjement, deltakelse og bedret fysisk og psykisk helse.

• Nesse, Linda (2022). Recovery among residents with co-occurring substance use and mental health problems: The role of core issues in supported housing and the community context. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. ISSN 9788257518691. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA