_jpghh.jpg)
På tvers av schizofreni og bipolar lidelse
I dagens diagnosesystem brukes schizofreni når psykosesymptomer er mest fremtredende og bipolar lidelse når affektive svingninger er mest fremtredende. Da affektive symptomer også kan forekomme ved schizofreni, og psykotiske symptomer kan forekomme ved bipolar lidelse kan disse lidelsene anses som heterogene og overlappende. Redusert nevrokognitiv- og psykososial funksjon forekommer også ved begge diagnosegrupper, men har vist seg å være mer utbredt ved schizofreni enn ved bipolar lidelse.
I mitt Phd prosjekt ble nevrokognitiv- og psykososial funksjon undersøkt ved schizofreni og bipolar lidelse. Funnene tydet på at grad av nevrokognitiv svikt avhenger mer av hvorvidt personene har hatt tidligere psykotiske episoder enn hvorvidt de har fått en schizofreni eller bipolar lidelse diagnose. Videre var selvopplevd sosial funksjon lik for personer med bipolar lidelse som for personer med schizofreni. Ved begge diagnosegruppene hang sosial funksjon sammen med både kliniske symptomer og nevrokognitiv svikt, med kliniske symptomer som største bidragsyter. Disse funnene kan tyde på at det tradisjonelle skillet mellom schizofreni og bipolar lidelse er uklart og potensielt kunstig.
Sykdomsforløp og bedring
De siste årene har jeg arbeidet med utredning og behandling av personer med tidlig psykoselidelse, og blitt opptatt av bedring; hvordan det defineres og hva som påvirker det. Langtidsstudier viser at rundt 20 % av personer med psykoselidelser oppnår klinisk recovery, definert som både symptom-remisjon og gjenvinning av sosial funksjon over en viss tid. Videre oppnår mange god sosial funksjon uten symptom-remisjon eller omvendt. Tidlig intervensjon, samt symptomnivå og funksjon første året etter behandlingsoppstart predikerer langtidsutfall. Det er også flere som oppnår personlig recovery, dvs. subjektiv opplevelse av tilfredshet og mestring i livet på tross av symptomer. Sosiale intervensjoner er viktig bidrag til dette. Som ledd i langtidsoppfølgingen av personer med førstegangspsykoser i NORMENT er det gjennomført flere kliniske studier basert på oppfølging 1 år etter inklusjon.
I mitt Post doc prosjekt undersøkes symptom-remisjon og andre sentrale kliniske utfallsmål hos schizofrenispektrums-lidelser ved 1 år. Vi finner at 26 % er i symptom-remisjon, definert som fravær eller lavt nivå av positive, desorganiserte og negative symptomer i minst 6 måneder. Depresjon og lav sosial funksjon ved 1 år var vanligere blant de som ikke var i symptom-remisjon, mens andel med nevrokognitiv svikt var likt fordelt. Totalt 14 % av utvalget var både i symptom-remisjon og hadde adekvat sosial funksjon, og kan dermed sies å være i tidlig klinisk recovery. Neste skritt innen langtidsoppfølgingen i NORMENT er å undersøke hvordan det går med deltakerne etter 5 og 10 år, dette arbeidet er vi i gang med.