.jpg)
Hva er metakognisjon?
Kort fortalt er «metakognisjon» tanker vi har om tanker. For eksempel hva vi tror tanker er eller burde være. Hvilke antakelser vi har om tankene våre er med på å forme hvordan vi forstår ting vi opplever, hvilke følelser som vekkes i oss, og hva vi velger å gjøre videre. Slike antakelser kan dermed være mer eller mindre nyttige for oss. Flere forskere mener at metakognitive prosesser kan bidra til psykisk sykdom, og at det er viktig å undersøke dem bedre.
Høres det komplisert ut? Se for deg en person som nylig har vært innlagt med en psykose. Nå har han ingen psykotiske symptomer, men av og til får han tanker om at han kan bli syk igjen. Dette er en ganske vanlig bekymring for mange som har vært alvorlig syke med noe. Dersom han husker på at tanker bare er tanker og at han ikke blir syk igjen bare av å være redd for det, vil engstelsen gå forbi ganske raskt. Men hva om han tror at det å ha tanker om å bli syk i seg selv kan være farlig og bidra til et tilbakefall? Da går ikke angsten over, og han tenker kanskje at han må gjøre noe med det. Kanskje begynner han å passe på om han har slike tanker. Kanskje han forsøker å holde slike tanker borte. Uansett ender han da opp med å fokusere på redselen for å bli syk igjen, slik at angsten blir forlenget. Å være «føre var» og forberedt på mulig fare er noe vi ofte tenker er lurt i samfunnet vårt—men det å engste seg bidrar ikke automatisk til en løsning, og kan heller ende opp med å forlenge ubehaget vi vil unngå.
Metakognisjoner er altså prosessene som styrer tankene og oppmerksomheten vår. Dersom disse prosessene blir uhensiktsmessige eller negative kan de bidra til at vi blir mer engstelige og stresset over tid, som i eksemplet over.
Metakognisjon og psykose
Vi vet at personer med en psykoselidelse har flere uhensiktsmessige metakognisjoner enn personer som ikke har en psykisk lidelse. Dette er knyttet til økt opplevelse av stress og negative følelser, og mer ubehag rundt psykotiske symptomer. En stor studie i Danmark undersøkte personer som hadde hatt en psykotisk lidelse i ti år, og spurte dem blant annet om metakognisjoner. De fant at de som hadde en dårligere utvikling av den psykotiske sykdommen hadde flere uhensiktsmessige metakognisjoner enn de som hadde en bedre utvikling.
Sosial funksjon i barndom og angst/depresjon er viktig
Ved NORMENT har vi spurt pasienter med en nylig utviklet psykoselidelse (n=92) om deres metakognitive antakelser. Vi fant at disse pasientene har flere uhensiktsmessige metakognitive antakelser enn en kontrollgruppe med personer uten psykisk lidelse. Spesifikt oppgir personene med psykose oftere at de tenker at tanker er ukontrollerbare/farlige, at de burde ha kontroll over alle tanker, og at de ikke stoler på hukommelsen sin. De ransaker også tankemønsterne sine mer, og tenker oftere at det er nyttig å bekymre seg for å meste mulige problemer. Det ser ikke ut til å spille ingen rolle hvilken diagnose man har.
Når vi undersøker hva som kan forklare de uhensiktsmessige metakognisjonene, ser vi at det henger sammen med hvor mye angst/depresjon de opplever her og nå. Hvor store sosiale vansker man hadde som barn spiller også en viktig rolle. Dette kan indikere at slike vansker utvikles lenge før man får symptomer på psykose. For manglende tillit til egen hukommelse, har varighet av ubehandlet psykose mest å si – men det er også mulig at dette handler om reelle vansker med hukommelse. Vi fant ingen sammenheng mellom metakognisjon og positive eller negative symptomer på psykose. Det kan bety at metakognisjon mest påvirker angst og depresjon – men det kan også være fordi de som deltok i studien vår hadde veldig få symptomer på psykose da vi snakket med dem.
Funnene våre viser at uhensiktsmessige metakognisjoner er et problem for mange personer som presenterer med sin første psykose. Å undersøke metakognisjoner kan bidra til en bedre forståelse av en persons vansker (kasusformulering). Det finnes også spesialiserte terapiteknikker for uhensiktsmessige metakognitive antakelser, som sannsynligvis kan være nyttige for mange i arbeidet med å redusere angst og depresjon, og hindre tilbakefall av psykose.
Vil du lese hele forskningsartikkelen fra denne studien, eller har du spørsmål?
Send meg gjerne en e-post: tiril.ostefjells@medisin.uio.no.
Vil du lese mer om metakognisjon og metakognitive terapiteknikker generelt?
Wells, A., Detached Mindfulness In Cognitive Therapy: A Metacognitive Analysis And Ten Techniques (2006): Journal of Rational-Emotive & Cognitive-Behavior Therapy, 23(4), pp. 337-355.
http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10942-005-0018-6#page-1