Medisinstudenter ved UiO kan velge mellom flere valgfrie emner i løpet av sitt tredje studieår. De fleste emnene er rettet mot kliniske studier, men studentene på kurset MED 3066: Klimaendringer og helse: din innsats teller ønsket å få en bredere forståelse av sammenhengen mellom helse og klima, og hvordan helsearbeidere kan bidra til mer miljøvennlig tankegang og praksis.
Les hva studentene Ana, Jasmin, Zain, Fredrik, Solveig og Iben har å fortelle fra undervisningen og hvilke refleksjoner de gjør seg om helse, miljø og klima.
Klimaendringer som årsak til helseutfordringer
Studentene valgte dette emnet for å få mer kunnskap om et felt de på forhånd var interesserte i og som de tror vil være viktig i legerollen fremover.
Som eksempler på trusler for folkehelsen relatert til klimaendringer nevner de økt forekomst av heteslag, problemer med luftforurensning og insektdrevne infeksjoner.
– Vi har fått mange aha-opplevelser, både om klima og om forholdet mellom klima og helse. Tenk at klimaendringer er den største helsetrusselen globalt! Heldigvis blir det gjort mye på dette området internasjonalt nå.
– Helsepersonell har stor tillit hos mange mennesker, så vi kan påvirke gjennom dette. Vi må ha god faglig kunnskap for å kunne gi gode begrunnelser til hvorfor vi skal bry oss og sette inn proaktive tiltak. Da kan vi formidle budskapet tydelig og med faglig tygde videre til andre, sier studentene.
Nye sykdommer og flere pandemier
Temperaturøkninger gjør at vi forventer å få malaria til Europa fordi myggen vil trives her, på samme måte som at flåtten nå finnes stadig lenger nord i Norge.
Og det er ikke bare klimaendringer som gir nye helseutfordringer, også andre miljøendringer blir diskutert: – Vi forventer også flere pandemier, særlig gjennom smitte fra dyr. Dette skjer når vi ødelegger deres naturlige leveområder og tvinger dem til å leve nærmere oss mennesker.
Av Karine Nordstrand fra Leger Uten Grenser lærte de om hvordan klimaendringer i Sør-Sudan bidrar til flere tilfeller av flom og stor spredning av sykdommer.
Korona-pandemien har vist oss verdien av kollektiv innsats
Studentene har hatt besøk av flere forskere og helsearbeidere som har erfaring innen disse feltene i undervisningen.
– I går hadde vi Espen Rostrup Nakstad fra Helsedirektoratet på besøk. Da var temaet hvordan klimaforhold kan forårsake pandemier. Gjennom Korona-pandemien så vi også hvor sterk betydning kollektiv innsats har for å begrense smitte, og fikk et tydelig eksempel på at det er lettere å engasjere seg og ofre noe når krisen er nær oss i hverdagen, forteller de.
Det er det kanskje beste eksemplet vi har på at folkehelsehensyn kan få samfunn til å ta enestående, raske og avgjørende handlinger.
Helse og miljø i teori og praksis
Som del av kurset fordeler studentene seg i mindre grupper som utforsker løsninger som kan forbedre dagens praksis. En av gruppene har valgt å lage en kortfattet brosjyre der de beskriver enkle og effektive tiltak som alle kan bidra med. Brosjyren er rettet mot allmennleger og de ønsker å gjøre den tilgjengelig for allmennleger over hele landet.
– Konsekvensene av utslipp i helsesektoren er store, så vi må skape forståelse for at vi kan være en del av problemet her. Ved å endre tankesett og praksis her kan vi oppnå mye, når vi ser at selv små tiltak har mye å si. - Bevisstgjøring om sammenhengen mellom miljø, klima og helse er viktig og det vil sikkert påvirke hvordan jeg er som lege, sier Fredrik.
Miljøvennlige astma-inhalatorer
En annen gruppe har sett spesielt på de ulike typene astma-inhalatorer som brukes, og ser at det er gode grunner til å velge den mer miljø-vennlige pulvervarianten enn aerosol-inhalatoren som er mye brukt i dag. – Hvorfor er det ikke en selvsagt ting at man vurderer produktene som brukes i helsetjenesten med et miljøperspektiv, når nytten kan være den samme? Det burde være et krav. Denne tankegangen ønsker Ana, Jasmin og Zain å inspirere både med-studenter, professorer og arbeidsgivere til å ta med seg i helsearbeidet.
Vil bidra til endringer i helsesektoren
– Kurset har en tverrfaglig tilnærming og vi håper det kan bidra til å fremme både individuelle og kollektive endringer i helsesektoren, forteller kursleder Erlend T. Aasheim.
Kurset er beskrevet i det anerkjente tidsskriftet Lancet Planetary Health.
– En av mange grunner til at vi bør arbeide med dette temaet, er også at helse- og omsorgsministeren ved klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (COP26) tok initiativ til at Norge har inngått klimaforpliktelser på helsefeltet, som det arbeides med å følge opp i bl.a. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet og i sykehusene. Det gjøres også godt arbeid blant en del andre aktører, forteller han.
Her kan du lese mer om Norges forpliktelser og Helsedirektoratets arbeid på området:
Norge lanserer klimaforpliktelser på helsefeltet - regjeringen.no
Klimaregnskap i spesialisthelsetjenesten - innsiktsdokument - Helsedirektoratet
Her kan du se alle emnene fra SHE som gir studiepoeng.