Vandeskog har undersøkt en samling av NGO-dokumenter (norske ikke-statlige frivillige organisasjoner) som omhandler bistandsarbeid. Studien analyserer begrepet kjønn og hvordan dette brukes forskjellig i ulike typer dokumenter. I tillegg ser den på hva dette betyr for hvilke kjønnsrelaterte sårbarheter som kommer frem og blir synlige.
– Jeg synes dette er interessant fordi kjønn er et begrep som betyr ganske forskjellige ting for forskjellige folk, og disse forskjellene er svært politiserte, forklarer hen.
Sammen med kollegene Jan Buts, Kristin M. Heggen og Eivind Engebretsen har hen nylig publisert artikkelen «The (un)targeted gendered vulnerabilites in Norwegian development aid – a corpus-assisted discourse analysis» i Development Policy Review.
Tekstanalyse viser mangler ved internasjonal bistand
Vandeskog forteller at hen brukte metoder fra korpuslingvistikk for å undersøke en større mengde dokumenter fra fire forskjellige bistandsorganisasjoner.
– Denne metoden var nyttig for dette formålet fordi den lar forskeren lete etter språklige mønstre i store tekstdata, samtidig som den åpner for kvalitativ utforskning av funnene, forklarer Vandeskog.
Resultatene ble analysert med Laclau og Mouffes diskursteori for å undersøke hvordan begrepsoversettelse mellom policy- og programdokumenter åpner for at begrep kan tillegges skiftende betydninger.
– Felles for alle organisasjonene er at de prinsipielt anerkjenner at kjønn ikke bare handler om menn og kvinner, men at det også er en struktur som skaper sårbarheter for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. Men dette perspektivet, og det er det interessante, er fraværende i programplanene deres. På programplannivå blir kjønn fremstilt som et tema som overveldende handler om kvinner og er fast forankret i en tradisjonell binær kjønnsstruktur.
I artikkelen diskuterer forskerne manglende representasjon av seksuelle og kjønnsminoriteter i humanitær bistand i lys av ulike dilemmaer. Det ene er hvordan dette kan få følger for rettighetsbaserte prinsipper for bistand. Et annet er utfordringene det fører med seg å navigere i et kontroversielt og høypolitisert tema.
Språket blir virkeligheten
Om hvorfor dette tema er viktig, forklarer Vandeskog følgende:
– Språket er med på å forme virkeligheten. I bistandsarbeid handler dette til syvende og sist om hvilke sårbarheter som blir synlige i diskursen og dermed hvem som prioriteres i bistandsprosjekter. Vi fant at begrepet «kjønn» i praksis ble brukt som synonym for «kvinne». Dette gjør at andre sårbarheter som skapes av kjønnsroller og kjønnsnormer i et samfunn står i fare for å bli usynlige for bistanden. Resultatene viser at det er en utfordring for et felt som er opptatt av å nå de mest sårbare først, og av å ha en rettighetsbasert tilnærming til sine aktiviteter.
Publikasjonen og metoden
Her kan du lese publikasjonen: «The (un)targeted gendered vulnerabilites in Norwegian development aid – a corpus-assisted discourse analysis» i Development Policy Review.
Her kan du lese mer om metoden korpusanalyse: SHE Corpus.