Studentperspektivet har de senere årene fått en stadig mer sentral rolle i akademia, og dette er spesielt tydelig i innovative læringsmiljøer. Studenter kan involveres på ulike vis, og i denne sammenhengen handler det om læringsassistenter. Ny teknologi, samfunnet i endring og et økt fokus på bærekraft gjør at høyere utdanning må tilpasse seg og utvikle nye tilnærminger for å sikre at studentene tenker kritisk og stiller spørsmål.
Studentdrevne initiativer: Nyttige bidrag
Å se studenter engasjere seg i utformingen av læringsmateriale er inspirerende. Erfaringene ved Senter for bærekraft i helseutdanningene ved Universitetet i Oslo (UiO) viser hva som er mulig når studentene tar aktive roller. Siden oppstarten av senteret i 2020 har studentene initiert egne prosjekter, gjennomført arrangementer og fungert som læringsassistenter.
Læringsassistenter er bachelor-, master- eller PhD-studenter med pedagogisk og faglig opplæring, ansatt for å støtte undervisningen ved UiO. De inngår oftest i undervisningsteam på sine institutter eller fakulteter, der de fasiliterer læringsaktiviteter for studenter.
Medisiner-student Julie Ytre-Eide og mastergradsstudent i International Community Health Mina Karkhi har vært læringsassistenter på Honours sertifikatet Education for Sustainable Health. Forsker Tony Sandset er lærer og ansvarlig for sertifikatet. Læringsassistentene har utviklet case-oppgaver som skal brukes i undervisning høsten 2025.
− Det å utvikle pensum ga meg en dypere forståelse av den pedagogiske siden av utdanningen, forteller Mina Karkhi, men enda viktigere var det at jeg fikk et nytt perspektiv. Ved å se meg selv i rollen som pedagog begynte jeg å se på pensum som en levende struktur åpen for tilpasning og innovasjon. Jeg fikk en ny forståelse for tankene og innsatsen som allerede lå bak den. Samarbeidet med en lærer bidro til å omsette refleksjonene våre til noe konkret og nyttig.
En interaktiv tilnærming
Julie Ytre-Eide forteller om hvordan hun fikk muligheten til å forme pensum. Hun beskriver prosessen som både lærerik og givende.
− Læring blir bedre når den er interaktiv, sier Julie. Å legge til case-oppgaver og problemstillinger som inviterer til refleksjon og diskusjon gjør læringsopplegget mer engasjerende og realistisk, forklarer hun.
Julie understreker hvordan dette skapende arbeidet gir innsikt i pedagogisk planlegging.
− Som lege er det viktig å kunne formidle komplekse medisinske konsepter til både pasienter, pårørende og kolleger på en god måte. Det å lage oppgaver og tenke gjennom hvordan man kan gjøre læring interaktiv og engasjerende, har gitt meg verktøy og bevissthet rundt formidling, forteller Julie.
En unik innsikt
Julie forteller videre om hvordan det ofte er studentene som kan bidra med et perspektiv som muligens ikke er like åpenbart for erfarne undervisere. Hun fremhever hvordan studenter kan utvikle løsninger som en professor kanskje ikke ville tenkt på. En slik type medvirkning gir studentene ansvar for egen læring, noe som kan øke engasjement og motivasjon.
Mina på sin side fremhevet refleksjoner om læring.
− Rollen som bidragsyter i stedet for mottaker av informasjon fikk meg til å reflektere over hvordan læring skjer, og hva jeg verdsetter i en undervisningssituasjon. For eksempel det å være tydelig uten å overforenkle eller hvordan man gir rom for refleksjon og gir tillit til studenter som aktive deltakere. Rollen som bidragsyter gjorde meg også mer interessert i ulike undervisningsmetoder; hva som gjør dem tilgjengelige, inkluderende og interessante.
Fremtidens utdanning: Tverrfaglige samarbeid
Når man ser viktigheten av studentenes rolle som medutviklere i akademiske opplegg, blir det klart at fremtidens utdanning må bygges på tverrvitenskapelig samarbeid. Systemtenkning, selvrefleksjon og fremtidstenkning er essensielle komponenter i denne utviklingsprosessen.
Julie påpeker at involveringen av studenter i læringsprosesser er verdifulle erfaringer som kan inspirere til å engasjere seg i undervisning og fremtidig arbeidsliv. Mina er enig.
− Studentene har så mye verdifull innsikt å bidra med, forteller Mina. Siden pensum til syvende og sist er til for studentene, er det fornuftig å inkludere dem i utformingen av den. Det er viktig å skape muligheter for dem som er interesserte, og å ta vare på den interessen.
Å ansette studenter som læringsassistenter er ikke bare fordelaktig for å utvikle et mer inkluderende læringsmiljø, men det viser seg å være et kraftfullt verktøy for demokratisk deltakelse og kritisk tenkning. Dette gir studentene en unik stemme i formingen av sin egen utdanning, og en ny vei fremover for høyere utdanning i Norge.
Læringsassistenter ved øvrige fakulteter ved UiO
LINK ved UiO er vertskap for Nettverk for læringsassistentordninger. På deres nettside fins en rekke gode læringsressurser tilknyttet dette. Læringsassistentrollen: BedreUndervisning
Her er informasjon til hvert fakultet som har god erfaring med læringsassistenter:
Læringsassistentordning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Læringsassistentordning ved Det humanistiske fakultet.
Læringsassistentordning ved Det juridiske fakultet.
Nyhetsoppslag om læringsassistenter
Hvorfor bruker vi ikke læringsassistenter mer? (Khrono)
Å gi studenter reell innflytelse over utdanningen sin har en egenverdi (Khrono)