Ny forskergruppe på epigenitikk og fosterutvikling

Hvordan påvirker epigenetikk tidlig fosterutvikling og hva betyr det for menneskets reproduksjon? En ny tverrfaglig forskergruppe har fått midler fra UiO:Livsvitenskap på dette temaet. Kari Nyheim Solbrække og en filosof skal studere de bio-etiske sidene ved forskningen i gruppen.

portrett

Kari Nyheim Solbrække. Foto: Lars Grønseth

UiO:Livsvitenskap finansierer syv tverrfaglige forskningsgrupper som skal gå løs på store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Professor Kari Nyheim Solbrække er med på satsningen Epigenetics and bioethics of human embryonic development

Forskerne etablerte gruppen etter en workshop i regi av UiO:Livsvitenskap, hvor målet var å skape større kontakt på tvers av disipliner. Forskerne fant ut at de hadde en felles interesse i å studere hvordan epigenetikk påvirker tidlig fosterutvikling og de bio-etiske sidene ved økt kunnskap om dette i ett og samme prosjekt. Et overordnet mål er å forstå hvordan epigenetisk informasjon overføres fra en generasjon til den neste hos mennesker.

Hva motiverer deg til å være med på prosjektet?

– Jeg har lenge arbeidet med hva kroniske eller sjeldne sykdommer gjør med folks oppfatning av hvem de selv er. De siste par årene har jeg også fått sterk interesse for hva økt kunnskap om ens biologiske arvemateriale gjør med oss som individer og som samfunn.

– I tillegg har jeg lenge vært tiltrukket av tverrfaglig samarbeid og noen av mine mest lærerike erfaringer har utvilsomt blitt til i tverrfaglige prosjekter. Imidlertid har ingen vært så radikalt tverrfaglig designet som det jeg skal delta i nå, sier Solbrække.

Hva skal du bidra med?

– Sammen med filosof Anna Smajdor skal jeg studere håndteringer av etiske og sosiale problemstillinger som oppstår i fertilitetsklinikk med avansert forskning på vellykket assistert befruktning og ikke minst, god helse for det aktuelle barnet.

– Vi skal utforske grunnleggende medisinske begreper som kommer i spill når kunnskapen om hvilke egg som egner seg best til å bli befruktet utvides, sier Solbrække.

Dette fokuset på «science in action» speiler et spennende mål med prosjektet, nemlig mer viten om hvordan økt kunnskap om genetisk arv kommer til syne og forvaltes i dagens medisinske laboratorier.

Av Anbjørg Kolaas
Publisert 9. mai 2017 16:10 - Sist endret 9. mai 2017 16:11