Olav Thon Stiftelsen offentliggjorde i dag sine priser og tildelinger for 2021. Førsteamanuensis Anne Kveim Lie ved Institutt for helse og samfunn ble tildelt pris for fremragende undervisning.
Universitetsbiblioteket sikrer fortsatt tilgang til tidsskriftene Annals of Internal Medicine, BMJ (British Medical Journal) (29 tidsskrift) og JAMA (Journal of the American Medical Association) (8 tidsskrift) for ansatte og studenter ved UiO og OUS.
Professor Espen Bjertness og førsteamanuensis Kåre Moen mottar begge midlar frå Norad gjennom programmet NORHED II. Førsteamanuensis Ruth Prince er tungt involvert i et tredje prosjekt.
Professor Jørund Straand er godt kjent for sin langvarige innsats for allmennmedisinens stilling i medisinutdannelsen og forskning på området. På tampen av 2020 fikk han Legeforeningens lederpris for innsatsen.
Tre Helsam-prosjekter har fått innvilget midler fra Norges forskningsråds FRIPRO. To av prosjektene under tema banebrytende forskning og det tredje under tema global helse.
Antallet internasjonale studenter som i 2020 søker om opptak til de engelske masterprogrammene ved Institutt for helse og samfunn, er sammenlignbart med tidligere år.
Professor Anne Moen er koordinator for et nytt stort innovasjonsprosjekt, Gravitate-Health. 40 partnere fra 15 land er involvert i storsatsingen som skal utvikle digital og persontilpasset informasjon om medisiner.
Avdeling for Sjukepleievitskap uteksaminerte 12 kandidatar våren 2020 og 20. oktober var det duka for vitnemålsseremoni i Frederiks Hosts Hus. Her presenterte masterkandidatane prosjekta sine og pris for beste masteroppgåve vart utdelt.
Ph.d.-er med grunnutdanning fra ikke-nordiske europeiske land har blitt sjudoblet fra 2 prosent i 2005 til 13 prosent i 2019. Ph.d.-er med grunnutdanning fra land utenfor Europa har doblet seg fra 6 til 12 prosent.
Av de 30 prosjektene som ble innvilget midler av Stiftelsen DAM denne uken, får Helsam-forskere midler til ph.d.-kandidater i fire ulike prosjekter.
MUNI-HEALTH-CARE er en «excellent and well-driven research school», konstaterer midtveisevalueringen til Forskningsrådet.
Når koronasmitten igjen øker i Norge, prøver forskningsprosjektet CovidNor å lære mest mulig om koronaopplevelsen til pasienter og behandlere i kommunene, slik at vi bedre skal kunne forebygge pandemier i fremtiden.
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo fikk nylig innvilget hele tre EU-prosjekter hvor senteret står som koordinator. Samlet får prosjektene 6 millioner euro.
Ti av de 209 legene som tok en doktorgrad i fjor var eldre enn 55 år da de disputerte. Fastlege Guri Aarseth var 67.
“Health economics for sustainable welfare systems” Recordings from Virtual conference 9 July 2020.
Klinisk effektforskning har denne uken publisert resultatene fra TRAiN-studien, som har undersøkt om det er trygt å trene på treningssenter i forbindelse med koronapandemien. Studien har vekket internasjonal oppsikt, og resultatene gleder nok mange.
En ny undervisningsfilm om brukermedvirkning og samhandling skal gi studenter praktisk øvelse i hvordan man samarbeider med bruker og andre helse- og sosialarbeidere.
Onsdag 10. juni var det duket for frokostwebinar med tema ledelse under korona. Se opptak av webinaret her.
Københavns Universitetet blir nå med i Helseinnovatørskolen, det allerede fruktbare samarbeidet mellom UiO, NTNU og Karolinska Instituttet. Dette kommer pasienter, helsevesen og samfunnet til gode ved bedre behandling og nye medisiner.
Jeg nærmer meg 70 år, og mine universitetsoppgaver går mot slutten. Det gir meg en anledning til å se tilbake på årene med medisinsk etikk. Det er nesten 30 år, den første tiden mye kombinert med arbeid som lege.
Senter for medisinsk etikk, Avdeling for sjukepleievitskap og Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, har nyleg blitt tildelt 12 millionar kvar i forskingsmidlar som etterløyvingar gjennom Helsevel og Samkul.
Flere forskningsmiljøer ved Instituttet nådde fram med sin søknad til NFR om midler til koronaforskning. Klinisk effektforskning (HELED) og Avdeling for allmennmedisin får hver en bevilgning på 5 millioner kroner.
Vi mangler systematisk kunnskap om de mange som er i karantene, men ikke innlagt i sykehus. Norske koronapasienter kan bidra til å skape ny viten om den tidligere ukjente sykdommen covid-19.
Mette Kalager og Michael Bretthauer ble i helgen intervjuet i artikkelen "Did closing schools actually help" i The New York Times. Les artikkelen om hvordan vi skal finne svaret på dette spørsmålet.
En spørreundersøkelse utført av Klinisk effektforskning ved UiO og Oslo Universitetssykehus i forbindelse med koronavirus-utbruddet i Norge, viser at mange er mer bekymret for ringvirkningene av tiltakene mot viruset, enn viruset i seg selv.