Aktuelle saker

En MOOC utviklet ved Institutt for helse og samfunn hjelper deltakere over hele verden i å utforme doktorgradssøknad. Få uker etter lansering har over 3000 personer fra 150 land tatt kurset i bruk. 

Brukerstyrt helseinformasjon er grunnsteinen i CAPABLE. Den innovative og nytenkende tilnærmingen i prosjektet ble denne uken tildelt Thrillium II-prisen.

18 deltakere fra Thailand, Filippinene og Kazakhstan besøkte nylig Oslo for å delta på ukeskurset «Advanced MA course in International Research Ethics», arrangert av Senter for medisinsk etikk.

Et statlig legemiddelfirma som holder prisene nede, utvikler produkter og kompetanse og tar et globalt ansvar for fordeling av nødvendige medisiner? Mette Kalager mener tiden er inne for StatMed.  

Norsk forskning på psykososial helse etter hjerneslag blir lagt merke til. Nylig ble forskningen presentert på verdenskongressen for hjerneskade i Toronto og i mai skal prosjektet presenteres på slagkonferanse i Milano.

Den europeiske masteren i helseøkonomi og helseledelse ved Universitetet i Oslo har i 2019 søkere fra 93 forskjellige land.

Diabetes, organdonasjon, bevisstheit, immunsystemet, bevis i valdtektssaker, mentale lidingar, medisinplantar og kreft. Dette er samfunnsutfordringar som skal undersøkast i tverrfaglege forskingsgrupper innan livsvitskap ved Universitetet i Oslo.

Magnus Løberg i Klinisk effektforskning mottok nylig prisen for Beste fagfellevurderer 2018, i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Ishita Barua i Klinisk effektforskning skriver denne uken i World Economic Forum om hvordan finnene bruker forskning, innovasjon og teknologi for å planlegge fremtidens Finland. 

Johanne Sundby snakker om forskning på kvinners helse i podkasten Bra damer. Fremdeles blir kvinnesykdommer og mødrehelse nedprioritert. Sundby har viet karrieren til å endre dette.

– Det synes som om en viktig årsak til at medisinen så lett kunne bli et bytte for nazismens ideologi og propaganda, også er å finne i den kimen til umoral som ligger i legerollen og i det rådende biomedisinske kunnskapssynet.

Helsam får nærare 25 millionar kroner over ein periode på fem og eit halvt år. Midlane skal gå til oppbygging av senter for helsetenesteforsking.

Det prestisjetunge tidsskriftet Annals of Internal Medicine publiserte 19. februar 2019 to artikler om EUs nye personvernforordning (GDPR). I begge artiklene er norske forskere og jurister sentrale.

17 prosjekter og enkeltforskere fra fakultetet fikk midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen fra 2019. Anna Thoren fikk midler til sin grunnforskning som kan føre til nye medisiner eller kunnskap til å kunne stoppe demens og Alzheimers sykdom.

Master i helseadministrasjon (UiO) er blant studia i Noreg som har dei mest nøgde studentane.  Det viser studiebarometeret 2018.

Andel innbyggere over 80 år vil øke fra 4,2 prosent til 7,4 prosent fram mot 2040. Ser vi på demografien alene, innebærer det at Norge vil ha behov for å øke antall senger med 34 prosent over de neste 20 år.

UiO ved Hans Olav Melberg deltar i EU-prosjekt MICROB-PREDICT som har som mål å utvikle personlige, effektive og målrettede behandlingsmetoder for pasienter med diagnosene skrumplever og akutt kronisk leverfeil.

Helseledernes fagutvalg er studentforeningen for alle studenter på både og bachelor- og masternivå innen helseledelse og helseøkonomi.

Institutt for helse og samfunn fekk i 2018 innvilga støtte til seks større forskingsprosjekt av Noregs forskingsråd. Den samla søknadssummen utgjer 73 millionar kroner.

Se Julia Kristevas honorary lecture under konferansen "Cultural crossings of care", 28. oktober 2018.

Moderne medisin tillater oss å endre grensene for hva vi ser etter av sykdom; vi kan se mer, vi leter mer og snubler over ting. Som en konsekvens overdiagnostiseres stadige flere.

Espen Saxhaug Kristoffersen, førsteamanuensis ved avdeling for allmennmedisin, får Forsbergs og Aulies nevrologstipend i 2018.

27.november var årsdagen for allmennmedisin sitt 50 års jubileum som universitetsfag på UiO. Dette blei høgtideleg markert med seminar og festmiddag i Det Norske Videnskapsakademi.

En norsk studie om transplantasjon av tarmbakterier får radiotid i USA lørdag 1. desember. 

1968 var et år for viktige samfunnsendringer, også i medisinen. 1968 var nemlig året da «grasrotmedisinen» – allmennmedisinen – slapp inn i universitetsvarmen. Måten det skjedde på, var høyst uvanlig.