Aktuelle saker

Flere av Helsams tidligere masterstudenter innen avansert geriatrisk sykepleie (AGS) har nylig fått tildelt spesialistgodkjenning av Helsedirektoratet.

Endelig kunne den europeiske forskergruppen i OPTIM-PARK prosjektet møtes ansikt til ansikt.

Vår utnyttelse av naturressursene er en folkehelsetrussel. Samarbeid på tvers og moderasjon kan være løsningen.

50 prosent av pasienter tar ikke medisiner som forskrevet av lege. Gjennom IMI-prosjektet Beamer skal det utvikles en modell som skal sikre bedre behandlingsoppfølging.

Mange variabler spiller inn når helseøkonomene vurderer kostnadseffektivitet ved ulike behandlingsmetoder. Dette var tema da NORCHER inviterte til fagseminaret Brukerorientert helsetjenesteforskning.

Antibiotikaresistens er en stor global helsetrussel. Som et ledd i arbeidet mot resistens pågår det nå en norsk kampanje for å få flest mulig til å returnere ubrukt antibiotika.

Da professor Johanne Sundby fylte 70, ble det markert med jubileumsseminar. Fokus var innsatsen hennes for kvinnehelse og kapasitetsbygging i det globale sør.

–  Medisin er så mye mer enn det biologiske.

I store deler av verden vil et barn med diabetes ha små sjanser til å overleve. Det livreddende insulinet er en luksus bare de rike har råd til.

Helsevesenet har gått gjennom en dramatisk omstilling som følge av pandemien. Prioriteringer, rollefordelinger og ansvarsområder er endret. Vil disse endringene bli varige?

Hva skjer med demokratiet vårt? Klarer vi å ta vare på kloden? Hva lærte vi om oss selv og samfunnet under pandemien?

Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved Sigurd Høye og Morten Lindbæk mottok Den norske legeforenings kvalitetspris for prosjektet Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene.

I siste episode av Fra straff til hjelp? oppsummerer vi hva vi har lært fra podkasten, om hvordan behandlingstilbudet har endret seg, hva rusreformen i 2004 innebar, og hvordan holdninger til rusavhengige har endret seg gjennom tidene.

Folkefeber er en podkast om sosiale ulikheter i helse. Første sesong handler om norsk-somaliere under koronapandemien. Sesong 2 handler om papirløse migranter.

«Fra straff til hjelp?» har besøk av mangeårig aktivist, debattant og brukerstemme Arild Knutsen. I samtale med BIO-prosjektets Anne Kveim Lie får du blant annet høre om hans vei inn i narkotikapolitikken, hva som inspirerte ham, og hvordan han jobbet politisk for å oppnå en mer human tilnærming til de mest utsatte. 

Dagens episode handler om rus og straff. BIO-prosjektets Anne Kveim Lie og Isa Dussauge er i studio med Terje Jensen, mangeårig leder og ansatt i Wayback - Livet etter soning. 

Dagens episode handler om hjelp fra et brukerperspektiv. Med oss i studio er ekteparet Ida Olsen og Ronny Bjørnestad fra proLAR Nett. Vi snakker om hvilke former hjelpen kan ta, og hvordan hjelpeapparatet har utviklet seg fra 90-tallet til i dag. 

I alt 1976 personar har for 2021 søkt om opptak ved eit av dei fem masterprogramma ved Institutt for helse og samfunn. 180 studieplassar skal no fyllast. 

Da Davit Aghayan disputerte over kreftoperasjoner, passerte Det medisinske fakultet samtidig en milepæl: ph.d-avhandling nummer 5000.

I denne episoden snakker vi ulike tilnærminger til hjelp. I studio er BIO-forsker Isa Dussauge i samtale med Gabrielle Welle-Strand og Martin Blindheim. Vi tar et dypdykk i historien om hjelpetiltak: Hva har drevet frem skadereduksjon, og hvilket motstand har det møtt underveis?

"Fra straff til hjelp?" har besøk av rusforsker og sosiolog Willy Pedersen i studio. Willy Pedersen var sekretær for den andre stortingsmeldingen som kom i 1985, og som lanserte visjonen om et narkotikafritt samfunn.

Denne episoden handler om behandling av rusavhengige fra starten av 60-tallet og utover, og dagens gjest er Helge Waal, som har vært sentral i norsk rusmiddelforskning- og behandling i en mannsalder.

Dagens debatt om forslaget til rusreform har vært preget av hvordan man skal forholde seg til de unge. Slik var det også da de langhårede hippiene for første gang samlet seg i Slottsparken og vakte bestyrtelse og redsel blant foreldregenerasjonen.

Vi har ennå ikke nok doser med koronavaksine og må prioritere. Hva er viktig å tenke på?

Kroppen står ofte i fokus i forbindelse med graviditet, fødsel, og barseltid, men hva med når man returnerer til arbeidslivet? Sunniva Rivedals masteroppgave belyser hvordan kroppen fortsetter å spille en sentral rolle i omsorgserfaringene til småbarnsmødre.