Hvorfor har de fleste medisiner blitt testet kun på menn? Hvilke konsekvenser har det hatt for kvinnehelsen?
UiOs bygninger er stengt fra 12. mars 2020 kl.18 til etter påske. Studenter og ansatte jobber hjemmefra.
UiOs bygninger er stengt fra 12. mars 2020 kl.18 til etter påske. Studenter og ansatte jobber hjemmefra. Oppdatert 23. mars 2020 kl. 13.15
Medisinsk forskingsjubileum: I eit halvt århundre har instituttet kjempa mot lepra, utvikla vaksinar mot tropesjukdommar og slegest mot tuberkulose, hiv og aids. Historia hadde vore ei heilt anna utan innsatsen til nokre engasjerte, norske forskarar.
Torsdag 20. februar var postdoktor Eira Bjørvik gjest på Ekko for å snakke om hvordan menstruasjon og særlig menstruasjonsblod fremdeles er tabubelagt i Norge.
Silje Havrevold Henni har fått Fulbrightstipend som finansierer deler av et ettårig forskeropphold ved Department of Biomedical Informatics, Columbia University i New York.
Har du som pårørende opplevd at helsepersonell stilte deg spørsmålet «vil du at din mor eller far skal få hjerte-lunge-redning?» da livet til din kjære gikk mot slutten? Det burde du i tilfelle ikke fått. Vi vet at det likevel skjer relativt ofte.
Kjersti Susanne Hisdal har utmerket seg med årets masteroppgave i avansert geriatrisk sykepleie og Cecilie Bergva Nordstrøm for sin masteroppgave i sykepleievitenskap.
I desember ble det klart at det tverrfaglige prosjektet “INOREG: Inovations in use Of Register data for analyzing effects of primary and municipal care in patients with chronic diseases” får midler fra NFR gjennom HELSEVEL.
Professor Johanne Sundby har fått Norske kvinners sanitetsforenings kvinnehelseforskningspris for 2019. Sundby har viet karrieren til å jobbe for å utjevne ulikheter i helse, både i Norge og internasjonalt.
Nilam Shakeel vant reisestipend på 20.000 fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) under Nidaroskongressen.
Ellen Gabrielsen Hjelle fekk uventa besøk frå Stiftelsen Dam og Noregs Parkinsonforbund. Med seg hadde dei midlar som skal finansiere Hjelle sin postdok knyt til EU-prosjektet OPTIM-PARK.
Ragnhild Hellesø, professor og avdelingsleder ved Sykepleievitenskap, er utnevnt som «Honorary Skou Professor» ved Aarhus Universitet.
Er noen sorger "finere" enn andre?
Valget om å delta i screening for tykktarmskreft bør baseres på individuelle faktorer, som individuell risiko og personlige preferanser. Det kommer frem i den nye, internasjonale retningslinjen for tarmkreftscreening; BMJ Rapid Recommendations.
Professor Reidun Førde ved Senter for medisinsk etikk er utnevnt som kommandør av St. Olavs Orden for sin fremragende innsats innen medisinsk etikk.
Avdeling for helseledelse og helseøkonomi arrangerte et to dagers seminar om å vurdere kostnadseffektiviteten ved nye kreftbehandlinger målt mot forventet overlevelse. Formålet, å bidra til bedre beslutningsgrunnlag for prioriteringer i norsk helsetjeneste.
– Vi trenger mer fleksible ordninger som er tilpasset de kroppene folk faktisk har, skriver Ketil Slagstad i Tidsskriftet for Den norske legeforening om screeningprogrammene etter en ny studie gjør det klart at kjønnsbekreftende hormonbehandling medfører økt brystkreftrisiko.
En MOOC utviklet ved Institutt for helse og samfunn hjelper deltakere over hele verden i å utforme doktorgradssøknad. Få uker etter lansering har over 3000 personer fra 150 land tatt kurset i bruk.
Brukerstyrt helseinformasjon er grunnsteinen i CAPABLE. Den innovative og nytenkende tilnærmingen i prosjektet ble denne uken tildelt Thrillium II-prisen.
18 deltakere fra Thailand, Filippinene og Kazakhstan besøkte nylig Oslo for å delta på ukeskurset «Advanced MA course in International Research Ethics», arrangert av Senter for medisinsk etikk.
Et statlig legemiddelfirma som holder prisene nede, utvikler produkter og kompetanse og tar et globalt ansvar for fordeling av nødvendige medisiner? Mette Kalager mener tiden er inne for StatMed.
Norsk forskning på psykososial helse etter hjerneslag blir lagt merke til. Nylig ble forskningen presentert på verdenskongressen for hjerneskade i Toronto og i mai skal prosjektet presenteres på slagkonferanse i Milano.
Den europeiske masteren i helseøkonomi og helseledelse ved Universitetet i Oslo har i 2019 søkere fra 93 forskjellige land.
Diabetes, organdonasjon, bevisstheit, immunsystemet, bevis i valdtektssaker, mentale lidingar, medisinplantar og kreft. Dette er samfunnsutfordringar som skal undersøkast i tverrfaglege forskingsgrupper innan livsvitskap ved Universitetet i Oslo.