Aktuelle saker

Ellen Gabrielsen Hjelle fekk uventa besøk frå Stiftelsen Dam og Noregs Parkinsonforbund. Med seg hadde dei midlar som skal finansiere Hjelle sin postdok knyt til EU-prosjektet OPTIM-PARK.

Ragnhild Hellesø, professor og avdelingsleder ved Sykepleievitenskap, er utnevnt som «Honorary Skou Professor» ved Aarhus Universitet.

Er noen sorger "finere" enn andre?

Valget om å delta i screening for tykktarmskreft bør baseres på individuelle faktorer, som individuell risiko og personlige preferanser. Det kommer frem i den nye, internasjonale retningslinjen for tarmkreftscreening; BMJ Rapid Recommendations.

Professor Reidun Førde ved Senter for medisinsk etikk er utnevnt som kommandør av St. Olavs Orden for sin fremragende innsats innen medisinsk etikk. 

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi arrangerte et to dagers seminar om å vurdere kostnadseffektiviteten ved nye kreftbehandlinger målt mot forventet overlevelse. Formålet, å bidra til bedre beslutningsgrunnlag for prioriteringer i norsk helsetjeneste.

– Vi trenger mer fleksible ordninger som er tilpasset de kroppene folk faktisk har, skriver Ketil Slagstad i Tidsskriftet for Den norske legeforening om screeningprogrammene etter en ny studie gjør det klart at kjønnsbekreftende hormonbehandling medfører økt brystkreftrisiko.

En MOOC utviklet ved Institutt for helse og samfunn hjelper deltakere over hele verden i å utforme doktorgradssøknad. Få uker etter lansering har over 3000 personer fra 150 land tatt kurset i bruk. 

Brukerstyrt helseinformasjon er grunnsteinen i CAPABLE. Den innovative og nytenkende tilnærmingen i prosjektet ble denne uken tildelt Thrillium II-prisen.

18 deltakere fra Thailand, Filippinene og Kazakhstan besøkte nylig Oslo for å delta på ukeskurset «Advanced MA course in International Research Ethics», arrangert av Senter for medisinsk etikk.

Et statlig legemiddelfirma som holder prisene nede, utvikler produkter og kompetanse og tar et globalt ansvar for fordeling av nødvendige medisiner? Mette Kalager mener tiden er inne for StatMed.  

Norsk forskning på psykososial helse etter hjerneslag blir lagt merke til. Nylig ble forskningen presentert på verdenskongressen for hjerneskade i Toronto og i mai skal prosjektet presenteres på slagkonferanse i Milano.

Den europeiske masteren i helseøkonomi og helseledelse ved Universitetet i Oslo har i 2019 søkere fra 93 forskjellige land.

Diabetes, organdonasjon, bevisstheit, immunsystemet, bevis i valdtektssaker, mentale lidingar, medisinplantar og kreft. Dette er samfunnsutfordringar som skal undersøkast i tverrfaglege forskingsgrupper innan livsvitskap ved Universitetet i Oslo.

Magnus Løberg i Klinisk effektforskning mottok nylig prisen for Beste fagfellevurderer 2018, i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Ishita Barua i Klinisk effektforskning skriver denne uken i World Economic Forum om hvordan finnene bruker forskning, innovasjon og teknologi for å planlegge fremtidens Finland. 

Johanne Sundby snakker om forskning på kvinners helse i podkasten Bra damer. Fremdeles blir kvinnesykdommer og mødrehelse nedprioritert. Sundby har viet karrieren til å endre dette.

– Det synes som om en viktig årsak til at medisinen så lett kunne bli et bytte for nazismens ideologi og propaganda, også er å finne i den kimen til umoral som ligger i legerollen og i det rådende biomedisinske kunnskapssynet.

Helsam får nærare 25 millionar kroner over ein periode på fem og eit halvt år. Midlane skal gå til oppbygging av senter for helsetenesteforsking.

Det prestisjetunge tidsskriftet Annals of Internal Medicine publiserte 19. februar 2019 to artikler om EUs nye personvernforordning (GDPR). I begge artiklene er norske forskere og jurister sentrale.

17 prosjekter og enkeltforskere fra fakultetet fikk midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen fra 2019. Anna Thoren fikk midler til sin grunnforskning som kan føre til nye medisiner eller kunnskap til å kunne stoppe demens og Alzheimers sykdom.

Master i helseadministrasjon (UiO) er blant studia i Noreg som har dei mest nøgde studentane.  Det viser studiebarometeret 2018.

Andel innbyggere over 80 år vil øke fra 4,2 prosent til 7,4 prosent fram mot 2040. Ser vi på demografien alene, innebærer det at Norge vil ha behov for å øke antall senger med 34 prosent over de neste 20 år.

UiO ved Hans Olav Melberg deltar i EU-prosjekt MICROB-PREDICT som har som mål å utvikle personlige, effektive og målrettede behandlingsmetoder for pasienter med diagnosene skrumplever og akutt kronisk leverfeil.

Helseledernes fagutvalg er studentforeningen for alle studenter på både og bachelor- og masternivå innen helseledelse og helseøkonomi.