Disputas: Cathrine Haugene Ljoså - Arbeidspsykologi

Cand.polit. Cathrine Haugene Ljoså ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Shift work in the Norwegian petroleum industry: work-home interference, mental distress and mastery of work.

Prøveforelesning

Se prøveforelesningen

Bedømmelseskomité

1. opponent: Docent Göran Kecklund, Stressforskningsinstituttet, Stockholms Universitet, Stockholm, Sverige

2. opponent: Overlege Liv Haugli, Rehabilitetssenteret AiR, Nasjonalt kompetansesenter i arbeidsrettet rehabilitering, Rauland, Norge

3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Per Nafstad, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Oslo

Disputasleder

Professor Elin Olaug Rosvold, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Bjørn Lau, NTNU, Trondheim

Sammendrag

Doktorgradsstipendiat Cathrine Haugene Ljoså har i sin avhandling ”Shift work in the Norwegian petroleum industry: work-home interference, mental distress and mastery of work” undersøkt hvordan de ansatte i et stort norsk petroleumsselskap mestrer det å jobbe skift. 1697 ansatte deltok i en nettbasert spørreundersøkelse og resultatene viste at både de onshore- og de offshoreansatte opplevde relativt liten grad av arbeid-hjem konflikt og de hadde god tid til sosiale relasjoner. De offshoreansatte rapporterte god mental helse, dvs lav grad av angst og depresjon og en relativt høy grad av opplevd mestring av arbeidet. De kvinnelige offshoreansatte rapporterte bedre mental helse enn sine mannlige kollegaer, i tillegg til høyere grad av opplevd mestring av arbeidet. Selv om resultatene i denne undersøkelsen gir et fordelaktig bilde av skiftarbeidere i den norske petroleumsindustrien, var det enkelte forskjeller mellom de ansatte onshore og offshore. De som jobbet ”en periode dag og en periode natt” offshore, og de onshoreansatte rapporterte mest problemer knyttet til familie og sosialt liv, og oppga å ha minst tid til familiære og sosiale relasjoner. Selv om det var relativt få som opplevde stor grad av arbeid-hjem konflikt så var en slik ubalanse av stor betydning for de som i neste omgang rapporterte dårlig mental helse. I tillegg til arbeid-hjem konflikt var de arbeidsrelaterte faktorene høye krav og lav sosial støtte fra leder og kolleger assosiert med dårlig mental helse blant de offshoreansatte. Videre var krav til å ta beslutninger, kontroll og sosial støtte positivt assosiert med opplevd mestring av arbeidet blant de offshoreansatte. Personlighet i form av kontrollplassering (locus of control) og nevrotisisme var også av betydning for arbeid-hjem konflikt, mental helse og opplevd mestring av arbeidet.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Christine Barland
 

Publisert 12. juni 2013 13:53