Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Menno Witter, Kavliinstituttet / Senter for nevrale nettverk, NTNU, Trondheim
- opponent: Professor Hans Einar Krokan, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim
- medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Torkel Hafting Fyhn, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Haakon Benestad, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Linda Hildegard Bergersen, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Forsker Christine Elisabeth Regnell avdekker i sin doktorgradsavhandling hvor viktig et velfungerende vedlikehold av arvestoffet i hjernecellene er for å opprettholde normal kognitiv funksjon mens vi eldes. I tillegg viser hun at reparasjonsproteinene som vedlikeholder arvestoffet også har andre funksjoner i hjernecellene.
Demens er en av de største økonomiske og helsemessige utfordringene i dagens samfunn grunnet den økende andel av eldre i befolkningen. Hippocampus er et hjerneområde som er avgjørende for hukommelse og kognitiv funksjon, og som er skadet ved demens. Manglende vedlikehold av arvestoffettet i cellene våre regnes som en av hovedårsakene til at vi eldes og er den største risikofaktor for å utvikle demens, samt andre sykdommer som Parkinson, Huntington og amyotrofisk lateralsklerose (ALS). En opphopning av skader i arvestoffet fører i sin tur til et mindre effektivt vedlikehold av arvestoffet og nedsatt produksjon av reparasjonsproteiner. Dette fører igjen til nedsatt cellefunksjon og mulig celledød. I sin avhandling “Excitatory and Inhibitory Synaptic Alterations in the Hippocampus of Transgenic DNA Glycosylase Mouse Models” har Regnell undersøkt hvordan forandringer i reparasjonsproteinene påvirker funksjonen til hjerneområdet hippocampus og dermed kognitiv funksjon.
Resultatene fra Regnells arbeid er med på å øke forståelsen for hvordan vedlikehold av arvestoffet i hjernecellene påvirker kognitiv funksjon, samt belyse flere mulige roller for reparasjonsproteinene i cellene våre. En ny forståelse av sammenhengen mellom kognitiv funksjon og vedlikehold av arvestoffet kan bidra til å finne bedre behandlinger mot demens og andre nevrodegenerative sykdommer.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova