Disputas: Jacob Juel Christensen - Klinisk ernæring

M.Sc. Jacob Juel Christensen ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Early life cholesterol exposure in children with familial hypercholesterolemia and healthy children.

Foto: UiO

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Mats Eriksson, Department of Endocrinology, Metabolism and Diabetes, C2-94,Karolinska University Hospital, Stockholm, Sverige
  • 2. opponent: Professor Anne Cathrine Staff, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Philippe Collas, Seksjon for biokjemi, avdeling for molekylær medisin, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Anne Simonsen, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Kirsten Holven, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Kolesterolnivå i begynnelsen av livet – betyr det noe da?

Å måle og behandle høyt kolesterol allerede fra svangerskapet og barndommen kan være en god måte å forebygge hjerte- og karsykdommer. Hvis høyt kolesterol derimot forblir uoppdaget kan dette gjennom livet bidra til høyere byrde for blodårene, og høyere sannsynlighet for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Hjerte- og karsykdommer skyldes åreforkalkning – en sykdomsprosess forårsaket av kolesterolansamling og betennelse i blodårene. Selv om livslang eksponering for mange risikofaktorer fører til åreforkalkning, er LDL-kolesterol (det «dårlige» kolesterolet) i blodet den viktigste driveren. I avhandlingen Early life cholesterol exposure in children with familial hypercholesterolemia and healthy children har Jacob Juel Christensen og medarbeidere undersøkt årsaker og effekter av å utsettes for LDL-kolesterol tidlig i livet i barn med og uten arvelig høyt kolesterol, såkalt familiær hyperkolesterolemi (FH).

De fant at barn som arver FH-mutasjonen fra mødrene sine, og som dermed er utsatt for høyt kolesterol i svangerskapet, har likt nivå av LDL-kolesterol som barn som arver FH-mutasjonen fra fedrene sine. I motsetning fant de i en frisk, ikke-FH-populasjon, at mors kolesterolnivå tidlig i svangerskapet hang sammen med barnets kolesterolnivå i barndommen. Videre fant de at FH-barn med lavt HDL-kolesterol hadde høyere nivå av aktiverte immunceller i blodet, og høyere nivå av markøren E-selektin, som er viktig for at aktiverte monocytter kan binde seg til blodåreveggen og slik føre til betennelse. Til slutt fant de at høyt kolesterol i barn både med og uten FH sammenfalt med endringer i et stort antall lipoproteiner, kolesterol, fettstoffer, og andre metabolitter.

Budskapet fra avhandlingen er at forskjeller i LDL-kolesterol kan måles allerede helt i begynnelsen av livet, og med mindre kolesterolsenkende, forebyggende tiltak settes inn vil dette over mange år føre til forskjeller i hjerte- og karsykdommer.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 7. aug. 2017 08:58 - Sist endret 7. aug. 2017 08:58