Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Eva Prescott, Institut for Klinisk Medicin, Københavns Universitet
- Andreopponent: Professor Kaare Bønaa, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Leder av komiteen: Professor Astrid Klopstad Wahl, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Magne Thoresen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Overlege John Munkhaugen, Vestre viklen HF
Sammendrag
Behandling og oppfølging etter hjerteinfarkt - hvorfor er den ikke bedre?
Flertallet av norske hjerteinfarktpasienter hadde usunn livsstil og mange hadde for høyt blodtrykk, kolesterol og blodsukker. Det er derfor behov for bedre forebyggende behandling og oppfølging hos disse pasientene.
Akutt hjerteinfarkt og annen åreforkalkningssykdom er en ledende årsak til død, sykelighet og forringet livskvalitet i hele verden. De viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt er daglig røyking, fysisk inaktivitet, fedme, diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Europeiske studier har vist at mange hjerteinfarktpasienter har dårlig kontroll av disse risikofaktorene. Elise Sverre har gjennomført den første kartleggingen av disse risikofaktorene i Norge hos 1127 hjerteinfarktpasienter fra Buskerud og Vestfold.
Da pasientene ble undersøkt 2-36 måneder etter hjerteinfarktet hadde hver pasient i gjennomsnitt tre risikofaktorer. Tilsammen 21 % røkte daglig og tre av fem som røkte da de fikk hjerteinfarktet fortsatte å røyke. Halvparten hadde for høyt blodtrykk, 60 % for høyt kolesterol, tre av fem var lite fysisk aktive og en av tre led av fedme. De yngste pasientene hadde dårligst livsstil. Lav utdannelse, uføretrygd og lang røykehistorie var forbundet med røyking. De som hadde den mest dramatiske typen hjerteinfarkt (ST-elevasjonsinfarkt) sluttet i større grad å røyke. Røykerne forstod at røyking var farlig, de oppgav høy motivasjon for å slutte, men bare 42 % oppgav at de var tilbudt hjelp til dette. Forhøyet blodtrykk var forbundet med økende alder, fedme og diabetes, mens lav etterlevelse med medisiner og bivirkninger ikke hadde betydning. Pasienter med høyt blodtrykk brukte generelt få blodtrykkssenkende medisiner.
Studien avdekker at vi lykkes for dårlig med forebyggende behandling og oppfølging etter hjerteinfarkt. Vi har også funnet viktige faktorer som har betydning for fortsatt røyking og dårlig blodtrykkskontroll.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.