Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Peter Falkai, Clinic for Psychiatry and Psychotherapy, Ludwig-Maximilians-University Munich, Tyskland
- Andreopponent: Professor emeritus Matti Isohanni, Centre for Life Course Health Research, University of Oulu, Finland
- Komitéleder: Professor II Theresa Wilberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Steinar Lorentzen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Ingrid Agartz, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni og bipolar lidelse, rammer om lag 2-3 % av befolkningen. Årsakene er lite kjent, men ved hjelp av magnetisk resonanstomografi (MR) har en funnet endringer i hjernestruktur sammenlignet med friske kontrollpersoner, noe som kan kaste lys over sykdomsmekanismene. Samtidig er hjernen i stadig utvikling og påvirkes av ulike faktorer. I doktorgradsprosjektet var kjernespørsmålet hvilken rolle antipsykotiske medisiner, vektendring (en mulig bivirkning til medisinene) og røyking kan spille. Hovedfunnet er at hver av faktorene kan ha sammenheng med hjernestruktur, noe videre forskning bør ta hensyn til.
Studiene ble gjort i pasientutvalg fra Norge (TOP-studien, Universitetet i Oslo, Oslo) og Sverige (HUBIN-studien, Karolinska Institutet, Stockholm). Resultatene viste at røyking var forbundet med tynnere hjernebark i to områder blant pasientene, men ikke blant de friske kontrollpersonene. For antipsykotiske medisiner var det forskjellig sammenheng i ulike deler av hjernen: Pasienter med langvarig schizofreni som brukte medisinene, med unntak av typen klozapin, hadde økt volum i dypereliggende strukturer med høy tetthet av reseptorer som medisinene binder seg til. Blant pasienter tidlig i sykdomsforløpet var høyere doser forbundet med større reduksjon i hjernevolum over ett år, men dette trenger ikke bety at endringene er forårsaket av medisinene, siden bruk av høyere doser også henger sammen med et mer alvorlig sykdomsbilde. Dette undersøkes nå videre. Forskerne fant imidlertid ut at denne sammenhengen ikke skyldtes vektendring.
I studien ble også et nytt MR-mål undersøkt, kontrasten mellom hjernens grå og hvite substans. Pasienter med schizofreni hadde endret kontrast i hjernens primære sanseområder. I ett område hang dette sammen med hallusinasjoner. En hypotese som nå undersøkes, er at funnene skyldes forandringer i et isolerende fettlag rundt nervecellene, myelin, og at det kan bidra til sårbarhet for uvanlige sanseopplevelser.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.