Dette er tema for professor Mette Kalager og professor Michael Bretthauers artikkel i prestisjetidsskriftet Science (åpen publisering).
– Løsningen på problemet er å gjøre om dagens statiske kreftscreening til lærende programmer, sier professor Mette Kalager. I tidsskriftartikkelen forklarer forfatterne hvilke fordeler dette vil kunne gi folkehelsen i Norge og mange andre land.
Hvert år gjennomgår 46 millioner mennesker kreftscreening på verdensbasis. Fra 2020 vil alle over 55 år i Norge få tilbud om tarmkreftscreening. Mange gjennomgår screening-tester uten at de gir noen effekt. Andre opplever komplikasjoner fra undersøkelsene, og noen ender opp med å gjennomgå unødig kreftbehandling, som konsekvens. Større kunnskap om effekten av kreftscreening er derfor nødvendig.
– Dagens krav til viten og kunnskap er større enn det var for 30-40 år siden. Det betyr ikke at det som har blitt gjort ikke har vært bra, men tidene forandrer seg. Sammenligner vi med legemiddelindustrien, er det strenge krav til vitenskapelig dokumentasjon for at legemiddel fungerer slik det skal, før det kommer på markedet. Vi mener at de samme kravene bør ligge til grunn for screeningtester, sier Kalager.
Kalager og Bretthauer mener derfor at det er kritisk at screeningprogrammer bygger på en lærende metode. Det innebærer at programmer har en innbygd kontinuerlig testing av nye screeningmetoder og behandlinger.
– Loddtrekningsstudier som er vanlig før innføring av nye legemidler, er ikke mulig for kreftscreening som tilbys hele befolkningsgrupper. Derfor må screeningprogrammene bli lærende og fremskaffer kunnskapen selv, sier Kalager.
Erfaring fra Finland
I tillegg til den psykiske belastningen ved kreftscreening, kan screening, forårsake smertefulle fysiske komplikasjoner. Da er det viktig, ifølge artikkelforfatterne, at metodene som blir brukt er så effektive og presise som mulig.
Finland og Polen har for tarmkreft testet et lærende screeningprogram som Kalager og Bretthauer etterspør. I Norge testes metoden for screening av livmorhalskreft.
– Det er også utfordringer ved slike lærende screeningprogram, særlig hva gjelder krav til informasjon og samtykke i kontrollgruppen. Samtidig har vi lenge sett at vi overestimerer effekten av dagens screeningprogrammer og nedvurderer konsekvensene. Det er derfor helt nødvendig at vi øker kunnskapen vår om kreftdiagnostikk og hva som faktisk fungerer, sier Kalager.
Les tidsskriftartikkel i Science: Improving cancer screening programs.